maijazz 2018

- Sentrumsplanen gir lite utvikling i sentrumskjernen

- Sentrumsplanen gir lite utvikling i sentrumskjernen

Under en tredjedel av det utbyggingspotensialet den nye sentrumpsplanen nå legger opp til, befinner seg i det området folk flest definerer som sentrumskjernen. Det er alt for lite for å sikre en god sentrumsutvikling, mener flere sentrale aktører.


Stavanger Sentrum er blant dem som svært kritisk til store deler av den reviderte sentrumsplanen som berører sentrumskjernen i Stavanger. 

Kritikken går på  svak kvalitetssikring og gjengivelsen av det reelle utbyggingspotensialet, men også på manglende konsekvensvurdering av endringsforslagene i planen, samt økt kompleksitet og svakere tilgjengelighet i plankart, bestemmelser og beskrivelser. 

Slik planen nå fremstår, skaper den forvirring og en skjev offentlig debatt om hvor stor utviklingsmulighetene er i Stavanger sentrum, mener Kristin Gustavsen, daglig leder i Stavanger Sentrum AS.  
Hun viser til at det planen presenterer er det samlede utviklingspotensialet innenfor hele sentrumsplanområdet. Dette er satt til netto 675.000 kvadratmeter. Men i realiteten befinner store deler av dette arealet seg i Stavanger Øst og Paradis. Basert på arealberegninger Lund+Slaatto Arkitekter har foretatt, er selve sentrumskjernen avspist med under 200.000 kvadratmeter.  
– Vi finner det både beklagelig og oppsiktsvekkende at denne helt sentrale delen av planen ikke er viet større oppmerksomhet fram mot framleggelsen av planforslaget, sier Gustavsen. 


Bygningsstruktu

Et annet viktig moment for Stavanger sentrum er manglende konsekvens av de justeringene som er foretatt i den reviderte planen. Mens det gis utfyllende beskrivelser av hvordan planforslaget har redusert negativ konsekvens for kulturminner, er det nær ingen vurderinger av hvilke konsekvenser endringene har for planens øvrige mål og strategiske grep for å nå disse, mener Gustavsen. 
– På Holmen argumenteres viste bygningsstruktur- og typologi med at denne er mer i samsvar med stedlig byggeskikk og at kvartalsstruktur er fremmed. Vist løsning er imidlertid mye lenger unna stedlige bygningstradisjoner i begge de viste alternativene. Den viste løsningen med spredtliggende bebyggelse har hverken en kjent bygningstypologi eller en kjent bystruktur. I tillegg tilfører den kun bygningsstørrelser som allerede finnes i sentrum, og har marginalt med arealer som vil gi et nødvendig, bredere sortiment av bygningstyper og grunnareal. Den vil derfor ikke gi sentrum totalt sett, eller Holmen-grepet isolert sett, den effekt som var tiltenkt og som fortsatt beskrives i planen, mener Gustavsen. 

Gater og kulturminner 
Planen er tilsvarende betydelig svekket med hensyn til gatestrukturer, mener Gustavsen. 
– Det er i de siste tiårene bygget veier og ikke gatestrukturer i sentrum, noe som har redusert gå-vennligheten betydelig. Forrige planforslag vektla sterkt å få tilbake en gatestruktur. Med de justerte grepene i dette planforslaget, vil strekningen fra Holmen til Bækhuskaien fortsatt ligge langs et veianlegg. Holmen-utbyggingen mister kontakten med den øvrige sentrumshalvøya og ringvirkningene av grepet blir kraftig redusert. 
Hun mener også det er ureflektert å kun omtale at planen vil føre til et netto tap av kulturminner.  
– Dagens situasjon har vist at det går kulturminner tapt på grunn av mangel på en helhetlig strategisk plan. KDP sentrum vil derfor like mye være med på å sikre kulturminner, da den gir tydeligere føringer og gjennomførbare utbyggingsrammer, sier Gustavsen. 

 

For lite 

– Skal prosjektet være liv laga, må det plasseres mye bygningsvolum i området der det er mulig å bygge. Det vil i første rekke si på østsiden av stasjonsområdet, sier prosjektsjef Ingvald Berntsen i Bane NOR Eiendom region sør/vest. 

Han viser til at Stavanger stasjon er et viktig utviklingsområde for å nå målene i Sentrumsplanen og Byvekstavtalen. Bane NOR mener derfor at arealene ved stasjonen bør legges til rette for å etablere 2500 nye arbeidsplasser, slik at det bygges opp under bruken av kollektivsystemene. Utbyggingspotensialet i det reviderte forslaget til ny sentrumsplan på stasjonsområdet, er for lite. 
– Utviklingsgrunnlaget må være så stort at økonomien i prosjektene tillater sanering av eksisterende bygningsmasse. Våre innspill til administrasjonen og politikerne i prosessen har vært knyttet til byggefaser, gjennomføringsstrategier og utnyttelsesgrad. Hvis de fremtidige utbygningsarealene blir plassert over sporområdet, vil dette kunne forsinke oppstarten med cirka 20 år. Første høringsutkast til sentrumsplanen ville gitt Stavanger stasjon inntil 3000 arbeidsplasser. Nå er dette redusert til 1300 til 1800 i de tre alternativene som foreligger.  

 

Beslutninger 
Berntsen viser til at Stavanger stasjons viktigste oppgave er å løse alle trafikale oppgaver. Før eiendomsutviklingen kan starte, må jernbanens fremtidige sporplaner derfor være besluttet. Også Bussveiens og andre bussers arealbehov må være løst på en god måte. Etableringen av Espresso House på Stavanger stasjon har tiltrukket seg mye folk, også i helgene. Det har gitt Bane NOR et innblikk i hva man mener det er mulig å få til. 
– Gode møteplasser og aktive 1. etasjer er viktig. I dag ligger den indre sonen i le for nordvestlig vind. Dette er med på å skape en god møteplass og et godt uterom. I den siste revisjonen av sentrumsplanen er uteområdet på stasjonstomten økt til cirka åtte dekar. Dette tilsvarer det samme som byens forblåste tusenårsplass. Vi mener det blir altfor stort og at vi i tillegg mister flere aktive fasader, sier Berntsen. 


– En illusjon 

Ambisjonen om å tilrettelegge for flere arbeidsplasser i byens sentrum ivaretas ikke med det planforslaget som nå foreligger, mener administrerende direktør i Smedvig Eiendom, Jostein Kalsheim. 
– De fleste erkjenner at denne ambisjonen krever at det bygges nye, noe større og moderne kontorbygg som også er tilpasset mellomstore og større bedrifter. Da kan ikke alle utbyggingsmuligheter være «tilpasset byens skala», sier Kalsheim. 
Han sier at om man avveier risiko og gevinstpotensialet ved utvikling av bolig og næring, vil alle vurderinger og erfaringer tilsi at det i vesentlig grad blir bygget boliger.  
– Det er derfor svært viktig at sentrumsplanen definerer kvartaler for kontorer og arbeidsplasser, og at man politisk også er usedvanlig påholdende med å akseptere konvertering fra næring til bolig på allerede eksisterende næringseiendommer i bykjernen. Dette må gjenspeiles i sentrumsplanen. Hvis ikke vil hovedintensjonen om flere arbeidsplasser bli en illusjon, sier Kalsheim. 

Skriv ut

Flere nyheter

  • - Vil bli teknologisk ledestjerne

    20. apr 2018
    - Vi har ambisjon om å bli en teknologisk ledestjerne innen utvikling og bruk av framtidsrettet informasjonsteknologi, sier daglig leder Nils Olav Nergaard i det nystartede Smedvig-eide selskapet, Veni AS.
  • Går inn i styret i Næringsforeningen

    17. apr 2018
    Leif A. Lorentzen og Anne Merethe Skogland er begge nye medlemmer i styret i Næringsforeningen. Det ble klart etter generalforsamlingen i Rosenkildehuset tirsdag kveld.
  • – Sentrumskjernen er viktig

    12. apr 2018
    Prosjektleder for sentrumsplanen i Stavanger kommune, Tor Brynjar Welander, mener de overordnede målene i forslaget til ny sentrumsplan fortsatt er intakt. Han bekrefter likevel at et viktig spørsmål vil være om forslaget som nå foreligger gir rom for større næringsbygg.
  • – Bompenger er dårlig samfunnsøkonomi

    10. apr 2018
    Den mest effektive måten å finansiere vei er å la være å bruke bompenger, og heller benytte de midlene det offentlige har, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
  • Foreslår alternativ bompengefinansiering

    10. apr 2018

    – Usolidarisk, urettferdig og for kostbar, mener daglig leder i Bertel O. Steen, Steinar Hellestø, om den nye bompengeinnkrevingen på Nord-Jæren. Han ber samferdselsministeren vurdere alternative løsninger til bompengefinansiering. 

  • 50 milliarder ut av vinduet

    09. apr 2018
    Flere titalls milliarder kroner vil de neste femten årene bli brukt til å administrere bompengeordninger over hele landet. Bare på Nord-Jæren vil 4,4 milliarder av de pengene bilistene legger igjen ved bomstasjonene bli brukt til å betale drift og inndriving, bygging av nye bomstasjoner, samt renter og gebyrer.
  • Profilen: – Det er godt å være tilbake

    06. apr 2018
    Han er en hund etter søtsaker, fordyper seg i krigshistorie og avskyr sosiale medier. Noen pusterom og en og annen last må man ha om målet er å føre byens stolthet tilbake til det gode selskap.