rsm
- Av de problemstillingene som knyttes til bygging av et nytt sykehus, opplever jeg at kravet til effektivisering er håndterbart, sier styreleder i Helse Vest, Terje Vareberg.

- Tøft, men håndterbart

- Tøft, men håndterbart

Styreleder i Helse Vest, Terje Vareberg, frykter ikke for økonomien i prosjekt Nytt sykehus i Stavanger. Han er mer redd for et økende gap mellom folks forventninger til framtidens sykehustilbud og statens bevilgninger.

Både sykehusledelsen, styret i Helse Stavanger, ansatte og innbyggere er bekymret for sykehusøkonomien, og hvilke konsekvenser effektivisering, kravet til overskudd og opparbeiding av egenkapital kan få for sykehustilbudet i årene fremover.  

Vareberg er ikke like bekymret.  

- Av de problemstillingene som knyttes til bygging av et nytt sykehus, opplever jeg at kravet til effektivisering er håndterbart. Vi er ikke i noen særstilling i vår region. Det bygges nytt over hele landet, og ingen ansvarlig eier vil sitte stille og se på at det sprekker. Det blir tøft og langt fra enkelt, men jeg er mer bekymret hvis vi ikke klarer å fange opp behovet for fleksibilitet når vi bygger nytt, sier Vareberg. 

Endringstakten i helsesektoren er enorm, med ny teknologi, nye medikamenter og nye behandlingsmetoder. 

Allerede i 2015 sendte de fire helseforetakene i Norge et brev til helse- og omsorgsdepartementet hvor man ba om en justering av finansieringsordningen i form av avdragsfrie lån i en periode, forlengelse av avdragstiden og redusere krav til egenandel fra 30 til 20 prosent.  

- Vi har argumentert med at det må være en sammenheng mellom avdrag på lånet og avskrivningene. Fem års avdragsfrihet de første årene vil være en fantastisk lette på likviditeten, og avdrag over flere år vil være mer i tråd med avskrivningene. Mitt hovedanliggende er likevel at det å angripe selve systemet, vil være galt. For det grunnleggende her er at det ligger for lite penger i selve systemet i forhold til forventningene. Da må de som bevilger pengene også bidra til å dempe folkets forventninger om hva du faktisk kan få for pengene. Det er selve kjernen, sier Vareberg. 

 

Organisering 

Vareberg er opptatt av at folk flest forstår hvordan helseforetakene er organisert når økonomien i byggeprosjektet diskuteres. 

- Litt forenklet bevilger Stortinget penger hvert år til sykehusene på våre vegne, penger som også skal dekke dyre medisiner. Som pasienter betaler vi gjennom skatteseddelen. Helse Vest fordeler sine midler til de fire helseselskapene på Vestlandet, og de pengene skal sykehusene drives for. Det sykehusene får er egentlig kostnadsdekning til drift og investeringer. Men den store utfordringen ligger i at når ting oppleves som gratis, er behovet uendelig og med et underliggende trøkk på overforbruk. Befolkningsveksten, forventningene og de medisintekniske mulighetene, står ikke i forhold til bevilgningene. Allerede nå er vi der at spørsmål om livsforlengelse må veies opp mot hva det vil koste. Når man sier ja til en type medisin som vil koste flere hundre millioner kroner i året, vil det ha en konsekvens for andre ting dersom bevilgningene fra Stortinget til foretakene er de samme. Jeg er redd for at en ukontrollert saldering kan gå ut over de som sitter nederst ved bordet og som ikke har sterke talspersoner.  

 

 

Forbedring 

Det går an å anvise en annen og mer fornuftig måte å finansiere et sykehus på, men vi må forholde oss til selve systemet for statens måte å forvalte penger på, mener Vareberg. Samtidig er han opptatt av at det er et potensiale for forbedring, rasjonalisering og effektivisering - i helseforetakene som i næringslivet. I et normalår settes det også av penger til investeringer til nytt utstyr som dekkes gjennom avskrivning av gammelt. Avdrag på et nytt sykehus, skal finansieres gjennom blant annet avskriving av det gamle og nye sykehuset.  

- Det er viktig at en ikke bruker det at man skal investere som ledd i en kamp mot forandring i organisasjonen. Forandring og forbedring vil vi alltid ha. Pressgruppene er mange, noen er sterkere enn andre. Den viktigste egenskapen en organisasjon må ha for fremtiden er å mestre både endring og utrygghet, men man må skape en bedriftskultur som gjør det trygt å endre seg.  

 

Egenkapital 

De to siste regnskapsårene viser at Helse Stavanger har vært langt fra målet om å opparbeide kravet til egenkapital. Vareberg har tro på at ledelsen og styret i Helse Stavanger får dette på rett kjøl, med en positiv utvikling allerede i 2018.  

-Jeg tror også det er viktig at det er Helse Stavanger selv som har kontroll over ressursene og som vurderer hva man skal bruke på drift i forhold til investeringer. Det motiverer også til å ta ansvar. Blir det ekstra ille – noe jeg ikke tror – vil det komme ekstra penger inn i systemet. Det må Stortinget sørge for. Man vil aldri komme i en situasjon der det går ut over livsviktig behandling av pasienter. Etter at budsjettet ble lagt i fjor høst fikk vi et politisk vedtak som medførte at vi bare på Vestlandet har 240 millioner kroner mindre enn forutsatt, delvis gjennom saldering av statsbudsjettet og delvis fordi det var tatt i bruk dyre medisiner som ikke var kompensert. Dette må eierne ta inn over seg i form av en korreksjon, og det ble også gjort på slutten av året. Leser man finansdepartementets perspektivmelding blir det mindre penger å rutte med for AS Norge i årene fremover. Da må man foreta prioriteringer, og det må vi også ha respekt for.  

 

Redusert 

- Hvor samfunnsøkonomisk er det å bygge et nytt sykehus i to trinn? 

- Ideelt sett skulle vi ha bygget det i ett, men dette har noe med det samlede beløpet AS Norge har å bruke på investeringer, hvor mye av dette som skal gå til helsesektoren og årlig til sykehusinvesteringer. Selv tror jeg at om første byggetrinn går greit, vil andre byggetrinn starte ganske umiddelbart. En vesentlig del av egenkapitalkravet for andre trinn ligger i eiendomsmassen på Våland. Det er sykehusprosjekter i kø over hele landet. Vi konkurrerer med vei og jernbane – og alle disse prosjektene konkurrerer om den samme innvesteringspotten. Det å få i gang første byggetrinn var derfor ekstremt viktig. Da er vi på sporet. 

 

Effektivt 

Vareberg viser til at ulike helseforetak befinner seg i ulike faser. I Bergen har man bygget kontinuerlig i tjue år. Den årlige belastningen har dermed blitt mindre. 

- De har vært flinke til å omstille seg over mange år. Enhver bedrift lager et budsjett med ambisjoner for effektivisering. Klarer man ikke det, blir man utkonkurrert. Det gjelder også når man vurderer å bygge nytt. Et sykehus må drive så effektivt som mulig, og med det utgangspunktet vil man se om man klarer å spare opp den egenkapitalen som kreves. Men effektivisering må skje uavhengig av om vi skal bygge nytt sykehus eller ei. Hadde vi hatt mer penger og større egenkapital, kunne vi gått i gang og kjørt utbyggingen i ett trinn. Å ta dette i to trinn skyldes at det ikke er bærekraftig å ta alt i et jafs. Vi har ikke nok. Men det viktigste er å komme i gang nå. Hvis ikke, ville det trolig gått mange år. Alternativene må stilles opp mot hverandre.  

 

Fakkeltog 

Så lenge behovet for tjenester er ubegrenset, må man også ha noen mekanismer som begrenser dette, mener Vareberg.  

- Kravet om egenkapital når man skal bygge nytt, er også et insitament til ansvarliggjøring. Helse Stavanger har et budsjett på om lag 7 milliarder. I det bildet er 80 millioner som krav til resultat ikke avskrekkende. Men dersom gapet blir for stort mellom det Stortinget bevilger, det brukerne forventer at sykehusene skal levere og det man faktisk får av penger, slår folk i bordet. Det vil de ikke finne seg i.  

- Da vil det kanskje hjelpe med fakkeltog rundt Breiavatnet? 

- Det kan komme – og det tror jeg vil komme over alt. Det har ikke med sykehusbygging å gjøre, men den generelle utviklingen. Jeg hører ikke til dem som er kritisk til fakkeltog. Vi må ta inn over oss at sykehusene er folkets eiendom. Folk betaler skatt, så er det opp til Storting og regjering å fordele pengene. Ingen ansvarlige politikere ville te seg på en slik måte at det vil gå ut over folks liv og helbred. Jeg bagatelliserer ikke problemet, men jeg er opptatt av at de som har ansvaret i siste instans, også tar det. Det betyr at helseforetakene må ta sitt ansvar og Stortinget i siste instans ta sitt ansvar - og ta konsekvensene av det. 

SMEDVIG
Skriv ut

Flere nyheter

  • – Uten samtykke fra kommunene, ingen vei

    06. des 2018
    Uten samtykke fra kommunene, blir det ingen ny E39, sier FrPs stortingsrepresentant fra Rogaland, Roy Steffensen.
  • E39 kan bli et politisk bompengeopprør

    05. des 2018
    Det er ingen selvfølge at lokalpolitikere langs nye E39 vil godta avgiftsnivået og finansieringsordningen for byggingen av ny firefelts vei mellom Gjesdal og Lyngdal. Bompengebølgen er i ferd med å snu, og kan bli en «bommerang» for regjeringspartiet Frp i valgåret 2019.
  • Sandvik vant pris i Entrepreneur-finale

    03. des 2018

    Marius Sandvik fra Sandviks i Stavanger vant kategorien ”Handel” under den nasjonale finalen EY Entrepreneur Of The Year. Utdelingen fant sted i Oslo mandag kveld.

     

     

  • Ber styringsgruppen ta grep

    30. nov 2018
    Næringsforeningen og NHO ber styringsgruppen for Bymiljøpakken prioritere gryteklare prosjekter for å avhjelpe situasjonen i anleggsbransjen.
  • «Han far og di» i kjempeform

    29. nov 2018

    Etter 122 års drift er Rosenberg fortsatt en livskraftig hjørnesteinsbedrift i Stavanger.  

  • Økonomisk rapport 2018: En region på opptur

    04. des 2018
    For første gang presenterer Næringsforeningen Økonomiske rapport – en analyse basert på virkelige regnskapstall, både omsetning og resultater. Det vil gi regionen et nytt styringsverktøy for å følge utviklingen.
  • På høyden av Akropolis

    07. des 2018
    Det går et historisk drag av forventninger og andektighet gjennom regionen hver gang et nytt sjefsåremål flytter inn i øverste etasje på Akropolishøyden. Glenn André Kaada representerer ikke noe unntak.