Smedvig

– Bompenger er dårlig samfunnsøkonomi

– Bompenger er dårlig samfunnsøkonomi

Den mest effektive måten å finansiere vei er å la være å bruke bompenger, og heller benytte de midlene det offentlige har, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

– Driftskostnadene er langt høyere ved bruk av bompenger enn andre finansieringsmåter for staten. Det enkleste og billigste er å bruke dagens avgiftssystem, mener Solvik-Olsen.  

Det er heller ikke regjeringen eller Stortinget som ber byene sette opp bomringer, det er deres eget valg og henger ofte sammen med at man bevisst ønsker å påføre bilistene en kostnad for å kjøre i et område, i følge Solvik-Olsen. 

– Men blir ikke lokale politikere her bondefanget fordi man samtidig får høre fra staten at bompenger og rushtidsavgift for å få ned biltrafikken er en forutsetning for å kunne oppnå belønningsmidler fra staten? 

– Bompenger og rushtidsavgift er ikke en forutsetning fra dagens regjering. Vi krever ikke  bompenger, sier Solvik-Olsen.

Inndriving

Flere titalls milliarder kroner vil de neste femten årene bli brukt til å administrere bompengeordninger over hele landet. Bare på Nord-Jæren vil 4,4 milliarder av de pengene bilistene legger igjen ved bomstasjonene bli brukt til å betale drift og inndriving, bygging av nye bomstasjoner, samt renter og gebyrer.

Ifølge tall fra Statens vegvesen er det per mars i år registrert 43 ulike bompengeselskap i Norge. Regnskapene Rosenkilden har gjennomgått viser at disse selskapene i 2016 dro inn nær ti milliarder kroner i bompenger. Om lag ti prosent av disse pengene ble brukt til å drifte selskapene. Når 38 nye bomstasjoner i forbindelse med Bypakken Nord-Jæren står klar til å tas i bruk, skal de sørge for inntekter på 1,68 milliarder kroner årlig de neste femten årene. Om lag 75 prosent av disse inntektene går til de investeringene som gjøres i nytt kollektivsystem, veier, sykkelveier, gangstier og andre trafikale løsninger.

I Bypakken for Nord-Jæren er årlige finansieringskostnader alene beregnet til 120 millioner. Utgiftene til innkreving og driftskostnader for bompengeselskapet er satt til 160 millioner kroner pr år. I tillegg kommer investeringene til byggingen av bomstasjonene på minst 150 millioner kroner.

50 milliarder
Tar man med både eksisterende bompengeprosjekter som ikke avløses av nye pakker, alle planlagte eller prosjekterte veiprosjekter og tunneler som skal finansieres i årene fremover, et tyvetalls bypakker og kostnadene med å bygge flere hundre nye bomstasjoner over hele Norge, vil bompengeordningen i seg selv trolig koste minst 50 milliarder kroner over en 15-årsperiode.

I siste utgave av Rosenkilden ber daglig leder i Bertel O. Steen, Steinar Hellestø, samferdselsministeren vurdere alternative løsninger til bompengefinansiering. Hellestø mener dagens ordning er usolidarisk og dyr, og foreslår å fjerne alle bomstasjoner, legge bomavgiften som en del av den årlige Trafikkforsikringsavgiften og at avgiften baseres på den årlige kjørelengden som allerede er avtalt med forsikringsselskapet.

Solvik-Olsen oppfatter forslaget fra Hellestø som et ønske om veiprising fremfor bompenger i håp om at det kan redusere belastningen for bilistene på Nord–Jæren. 

– Jeg deler i så fall hans overordnede ønsker, men jeg tror ikke han vil oppnå målet. I bypakkene som er vedtatt, er bompenger ikke bare en finansieringsmekanisme, men minst like mye et aktivt virkemiddel for å redusere bilbruk. Erstatter man bompenger med å loggføre kilometer, vil prissettingen i byområdene settes slik at man uansett rammes. 

 

Lokalt ønske 

Solvik-Olsen mener lokale politikere ikke har tatt innover seg hvordan dette vil slå ut for næringsliv og for mange grupper i befolkningen.  

– Jeg er glad for alle innspill i debatten som kan finne bedre løsninger for finansiering. Den primære løsningen for meg er å prioritere bedre innenfor offentlige budsjetter fremfor å øke avgiftstrykket. Øvrige bilrelaterte avgifter er redusert, slik at det offentlige nå bruker mer penger på vei enn det bilistene betaler inn i bilrelaterte avgifter og bompenger. For få år siden var bilavgiftene langt høyere og veibevilgningene langt lavere. Da var bilistene en melkeku for staten. Slik er det ikke lenger. Nå går alle pengene tilbake til veiformål. 

– Men flere titalls milliarder vil totalt over nedbetalingsperioden brukes bare til å administrere dagens bompengeordning. Er det god samfunnsøkonomi? 

– Jeg mener bompenger er dårlig samfunnsøkonomi. Men for mange er det ikke bare inntektene som betyr noe, men at man faktisk påvirker folks kjørevaner. De vil nok mene det er god samfunnsøkonomi totalt sett, fordi man verdsetter at færre kjører bil.  

 

Sympati 

Solvik-Olsen har sympati for en løsning hvor man krever inn bilavgifter basert på kjørelengde, men mener dette allerede skjer gjennom drivstoffavgiften 
– Vi utreder en veiprisingsløsning for kommersielle kjøretøy, fordi jeg ønsker å sikre at utenlandske kjøretøy eksponeres for de samme kostnader som norske transportører. For private biler er jeg derimot redd for at det bare ville blitt en ytterligere måte å skattlegge nødvendig bilbruk, på toppen av alle de avgifter som allerede finnes.  

Han mener de politikere som mener bilistene må betale mer, kan øke satsene på disse avgiftene og derved få økte inntekter.  

– Det har da også alle partiene i opposisjon foreslått, dog uten samtidig å øke pengebruken på veiformål. Det er ikke slik at man må innføre bompenger for å få inntekter. Endringer i eksisterende avgiftsstruktur er nær kostnadsfritt å justere opp og ned, sier Solvik-Olsen. 
 

SMEDVIG
Skriv ut

Flere nyheter

  • Kompetanseprisen 2018 til Psykiatrisk Opplysning

    14. des 2018

    Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning (PsykOpp) mottok i dag årets Kompetansepris 2018 under Næringsforeningens tradisjonelle julemøte på Rogaland Teater.

  • Nytt sykehus gir nye muligheter

    13. des 2018
    Det nye sykehuset på Ullandhaug gir store muligheter for tettere samarbeid mellom forskning, undervisning og næringsliv. Tore Lærdal – eier og leder av Laerdal Medical – advarer mot at det automatisk innebærer næringsutvikling.
  • Ut mot Forus-høring

    12. des 2018
    Næringsforeningen krever at styringsgruppen for ny kommunedelplan for Forus stanser en planlagt tilleggshøring.
  • – Uten samtykke fra kommunene, ingen vei

    06. des 2018
    Uten samtykke fra kommunene, blir det ingen ny E39, sier FrPs stortingsrepresentant fra Rogaland, Roy Steffensen.
  • E39 kan bli et politisk bompengeopprør

    05. des 2018
    Det er ingen selvfølge at lokalpolitikere langs nye E39 vil godta avgiftsnivået og finansieringsordningen for byggingen av ny firefelts vei mellom Gjesdal og Lyngdal. Bompengebølgen er i ferd med å snu, og kan bli en «bommerang» for regjeringspartiet Frp i valgåret 2019.
  • Sandvik vant pris i Entrepreneur-finale

    03. des 2018

    Marius Sandvik fra Sandviks i Stavanger vant kategorien ”Handel” under den nasjonale finalen EY Entrepreneur Of The Year. Utdelingen fant sted i Oslo mandag kveld.

     

     

  • Ber styringsgruppen ta grep

    30. nov 2018
    Næringsforeningen og NHO ber styringsgruppen for Bymiljøpakken prioritere gryteklare prosjekter for å avhjelpe situasjonen i anleggsbransjen.