Frogner House

– Bompenger er dårlig samfunnsøkonomi

– Bompenger er dårlig samfunnsøkonomi

Den mest effektive måten å finansiere vei er å la være å bruke bompenger, og heller benytte de midlene det offentlige har, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

– Driftskostnadene er langt høyere ved bruk av bompenger enn andre finansieringsmåter for staten. Det enkleste og billigste er å bruke dagens avgiftssystem, mener Solvik-Olsen.  

Det er heller ikke regjeringen eller Stortinget som ber byene sette opp bomringer, det er deres eget valg og henger ofte sammen med at man bevisst ønsker å påføre bilistene en kostnad for å kjøre i et område, i følge Solvik-Olsen. 

– Men blir ikke lokale politikere her bondefanget fordi man samtidig får høre fra staten at bompenger og rushtidsavgift for å få ned biltrafikken er en forutsetning for å kunne oppnå belønningsmidler fra staten? 

– Bompenger og rushtidsavgift er ikke en forutsetning fra dagens regjering. Vi krever ikke  bompenger, sier Solvik-Olsen.

Inndriving

Flere titalls milliarder kroner vil de neste femten årene bli brukt til å administrere bompengeordninger over hele landet. Bare på Nord-Jæren vil 4,4 milliarder av de pengene bilistene legger igjen ved bomstasjonene bli brukt til å betale drift og inndriving, bygging av nye bomstasjoner, samt renter og gebyrer.

Ifølge tall fra Statens vegvesen er det per mars i år registrert 43 ulike bompengeselskap i Norge. Regnskapene Rosenkilden har gjennomgått viser at disse selskapene i 2016 dro inn nær ti milliarder kroner i bompenger. Om lag ti prosent av disse pengene ble brukt til å drifte selskapene. Når 38 nye bomstasjoner i forbindelse med Bypakken Nord-Jæren står klar til å tas i bruk, skal de sørge for inntekter på 1,68 milliarder kroner årlig de neste femten årene. Om lag 75 prosent av disse inntektene går til de investeringene som gjøres i nytt kollektivsystem, veier, sykkelveier, gangstier og andre trafikale løsninger.

I Bypakken for Nord-Jæren er årlige finansieringskostnader alene beregnet til 120 millioner. Utgiftene til innkreving og driftskostnader for bompengeselskapet er satt til 160 millioner kroner pr år. I tillegg kommer investeringene til byggingen av bomstasjonene på minst 150 millioner kroner.

50 milliarder
Tar man med både eksisterende bompengeprosjekter som ikke avløses av nye pakker, alle planlagte eller prosjekterte veiprosjekter og tunneler som skal finansieres i årene fremover, et tyvetalls bypakker og kostnadene med å bygge flere hundre nye bomstasjoner over hele Norge, vil bompengeordningen i seg selv trolig koste minst 50 milliarder kroner over en 15-årsperiode.

I siste utgave av Rosenkilden ber daglig leder i Bertel O. Steen, Steinar Hellestø, samferdselsministeren vurdere alternative løsninger til bompengefinansiering. Hellestø mener dagens ordning er usolidarisk og dyr, og foreslår å fjerne alle bomstasjoner, legge bomavgiften som en del av den årlige Trafikkforsikringsavgiften og at avgiften baseres på den årlige kjørelengden som allerede er avtalt med forsikringsselskapet.

Solvik-Olsen oppfatter forslaget fra Hellestø som et ønske om veiprising fremfor bompenger i håp om at det kan redusere belastningen for bilistene på Nord–Jæren. 

– Jeg deler i så fall hans overordnede ønsker, men jeg tror ikke han vil oppnå målet. I bypakkene som er vedtatt, er bompenger ikke bare en finansieringsmekanisme, men minst like mye et aktivt virkemiddel for å redusere bilbruk. Erstatter man bompenger med å loggføre kilometer, vil prissettingen i byområdene settes slik at man uansett rammes. 

 

Lokalt ønske 

Solvik-Olsen mener lokale politikere ikke har tatt innover seg hvordan dette vil slå ut for næringsliv og for mange grupper i befolkningen.  

– Jeg er glad for alle innspill i debatten som kan finne bedre løsninger for finansiering. Den primære løsningen for meg er å prioritere bedre innenfor offentlige budsjetter fremfor å øke avgiftstrykket. Øvrige bilrelaterte avgifter er redusert, slik at det offentlige nå bruker mer penger på vei enn det bilistene betaler inn i bilrelaterte avgifter og bompenger. For få år siden var bilavgiftene langt høyere og veibevilgningene langt lavere. Da var bilistene en melkeku for staten. Slik er det ikke lenger. Nå går alle pengene tilbake til veiformål. 

– Men flere titalls milliarder vil totalt over nedbetalingsperioden brukes bare til å administrere dagens bompengeordning. Er det god samfunnsøkonomi? 

– Jeg mener bompenger er dårlig samfunnsøkonomi. Men for mange er det ikke bare inntektene som betyr noe, men at man faktisk påvirker folks kjørevaner. De vil nok mene det er god samfunnsøkonomi totalt sett, fordi man verdsetter at færre kjører bil.  

 

Sympati 

Solvik-Olsen har sympati for en løsning hvor man krever inn bilavgifter basert på kjørelengde, men mener dette allerede skjer gjennom drivstoffavgiften 
– Vi utreder en veiprisingsløsning for kommersielle kjøretøy, fordi jeg ønsker å sikre at utenlandske kjøretøy eksponeres for de samme kostnader som norske transportører. For private biler er jeg derimot redd for at det bare ville blitt en ytterligere måte å skattlegge nødvendig bilbruk, på toppen av alle de avgifter som allerede finnes.  

Han mener de politikere som mener bilistene må betale mer, kan øke satsene på disse avgiftene og derved få økte inntekter.  

– Det har da også alle partiene i opposisjon foreslått, dog uten samtidig å øke pengebruken på veiformål. Det er ikke slik at man må innføre bompenger for å få inntekter. Endringer i eksisterende avgiftsstruktur er nær kostnadsfritt å justere opp og ned, sier Solvik-Olsen. 
 

Skriv ut

Flere nyheter

  • Frykter strømmangel for industrien

    19. mar 2019
    Mangel på nok strøm kan bety kroken på døren for ønsket om at flere bedrifter skal etablere seg i regionen. Regionutvikler i Ryfylke IKS, Ketil Barkved, mener politikerne må våkne.
  • Kronikk: Hva fikk du igjen for å studere?

    18. mar 2019

    Du har sikkert ditt eget svar. Dette er min lille historie.
  • En mann for sin historie

    15. mar 2019
    Få har vært i bedre stand til å ta vare på sin egen samtidshistorie enn Daniel Øvstebø (75). Har man levd et relativt langt liv og drevet med mye rart, blir det også noen etasjer å fylle.
  • Ny London-rute fra Sola

    14. mar 2019
    Flyselskapet Wizz Air vil fra høsten starte flyvninger til London fra Stavanger. Billetter er allerede i salg.
  • Kronikk: Vinnerresept for langsiktig verdiskapning

    14. mar 2019

    Virksomhetens samfunnsansvar og ansvarlighet anses som den viktigste faktor for suksess og trumfer det ensidige fokuset på bunnlinjen.
  • På vei inn i droneland

    12. mar 2019
    I løpet av de siste tre årene har antall operatører som bruker droner i kommersiell drift økt fra rundt 200 til over 6300. Nær 1000 hører hjemme i Rogaland, viser tall fra Luftfartstilsynet.
  • Lengre køer uten rushtidsavgift

    12. mar 2019
    Tiden uten rushtidsavgift i Bymiljøpakken har ført til mindre utgifter for bilistene, men også lengre køer i morgen- og ettermiddagsrushet.