Smedvig

– Må ta inn over seg hurtige endringer

– Må ta inn over seg hurtige endringer

Regionalplanens rammer må være klare og håndteringen tilstrekkelig fleksibel for hurtig å ta inn over seg de store endringene som vil skje framover. Det mener næringspolitisk leder i Næringsforeningen, Anne Woie.

– Kun på denne måten vil planen kunne være et styringsverktøy, og ikke en «tvangstrøye» med en forutsigbar rekke av konflikter. Planprogrammet må omtale dette punktet, sier Woie.  

I forbindelse med arbeidet med Regionalplan Jæren ligger det noen overordnede føringer i bunn knyttet til arealbruk, både med tanke på utbyggingsområder, matjord og transport. Dette er også føringer som brukes i forbindelse med bymiljøpakkene. 

Woie mener at arealregnskapet i dagens planer er misvisende og gir et feil bilde av det som er reelt frigjort for utbygging. Det skaper igjen et uriktig bilde av at det er satt av nok arealer. Rogaland fremstår som versting når det gjelder utbygging av matjord, men realiteten er at det er kan være store områder som er regnet inn her som ikke vil bli realisert. 

– Eksempelvis ligger Sandnes Øst i dag inne som et stort framtidig utviklingsområde, selv om en realisering framstår som høyst usikker både med tanke på grunnforhold, økonomi, offentlig infrastruktur og transport. Når slike områder ligger inne i planene, vil det svekke utviklingen av gode løsninger for områder som ligger tettere på våre tettsteder, byområder og kollektivakser, sier Woie. 

Hun mener det bør vurderes å lage en annen type arealregnskap som bygger på faktisk utbygde områder eller områder som er nærstående å bygge ut.  

– Matjord fremstilles som et homogent begrep. Vi mener det må framlegges et regnskap av kvalitet av vår matjord og samtidig synliggjøre potensiale for opparbeidelse at nye produktive områder for matjord. Slik kan vi foreta en kvalifisert vurdering av matjordens verdi i forbindelse med makebytter og der regionen mener at det er påkrevd å benytte matjord til andre formål.  

 

Utbygging 

Samtidig med regionalplanen pågår det også en revidering av kommuneplaner som også handler om hvor utbyggingsområdene skal være. 

– Når politikerne i Sandnes sier at man også ønsker å bygge videre på utbyggingsområder i randsonen, som Bogafjell og Riska, kan slike grep fort ses på som avvik fra både areal- og transportplanleggingen i regionalplanen. Sandnes er både en by og en landbrukskommune. Man har et stort sentrum som trenger fortetting og boligbygging. Samtidig har kommunen desentraliserte boområder som også skal ivaretas. Næringslivet har bedt om «både og» og politikerne har svart på dette. Når den nye storkommunen Stavanger, Rennesøy og Finnøy blir en realitet, vil nok denne problemstillingen med by og land også merkes sterkere.  

 

Varehande

Samtidig med regionalplanen, pågår det også et planarbeid for Forus. Her er også varehandelen viktig. Varehandel skal også behandles i regionalplanen.  

– Nå har fylkeskommunen gjort noen grep og tatt ut denne delen for å behandle den raskere, men likevel ikke raskt nok til at IKDP (Interkommunal kommunedelplan for Forus) tar den inn i seg. Den blir behandlet uansett, og så tar man varehandel etterpå. Det er en merkelig konstruksjon.  

Woie viser til erfaringer fra de senere årene, hvor bedrifter er blitt kasteballer i et system av ulike planer, og viser til omtalte saker knyttet til Eureka, Biltema og Green Mountain. 

– Dette er dårlig for attraktiviteten vår. Når det kommer en bedrift som vil slå seg ned, så må vi være i stand å peke på hvor den kan etablere seg. I dag fremstår «retningslinjer for varehandel» som foreldet. Disse tar ikke inn over seg endrede forutsetningen og kjøpemønstre. Vi ber om at disse behandles så raskt som mulig, slik at store planer som IKDP Forus og sentrumsplanene for Stavanger, Sandnes og Time ikke blir mangelfulle eller får forringet gjennomføringskraft i påvente av overordnede avklaringer. Dette arbeidet må koordineres tett med den prosessen som nå pågår på regjeringsnivå med sikte på å fornye, endre eller fjerne den rikspolitiske forskriften om handelslokalisering. 

 

Romslighet og vekst 

Næringsforeningen mener det må bygges inn en annen endringstakt i de planene som lages nå.  

– Det betyr også en annen romslighet. Vi vet ikke hvilke industrier som kommer, hva de vil kreve og hvilken takt det vil innebære. Vi hører om aktører som må ha alt på plass i løpet av tre måneder, men vi har i dag ikke et plansystem som klarer å fange det. Det må vi ha. Vi må ha en romslighet som gjør det mulig å få til uten en fullstendig rullering av planverket. Samtidig kan regionalplanen – som kommer sist – punktere planene under. Det er en utfordring her.  

Det er viktig at de ulike overordnede planer som regionalplan Jæren, interkommunale planer og kommuneplaner er konsistente. Planene må legge til rette for å skape vekst, ikke forvalte en vekst som alt er gitt oss, mener Woie.  

– For at vår region skal framstå attraktiv for etablering av lønnsomme arbeidsplasser må rammene være forutsigbare, både for investorer og for bedrifter som vil etablere seg. Det er derfor avgjørende at regionale strategiske næringsplaner innarbeides i planarbeidet, slik at det sikres at regionen deler felles ambisjoner og går i samme retning.  

 

Må økes 

Woie er også bekymret for tidsbruken i planarbeidet, og mener tempoet i arbeidet med regionalplanen bør økes.  

– Behovet for delutredninger bør kritisk vurderes, samtidig som grunnlag i ovennevnte pågående planarbeid bør benyttes så langt som mulig. Dagens plantilnærming med sekvensielle, nivådelte planprosesser, må utvikles til mer integrerte planprosesser og planer.  

Hun er også opptatt av at planen må reflektere den store endringstakten i samfunnet. Vilje til endring må innarbeides som en forutsetning for å få til ønsket vekst.  

– I et slikt tankesett og med forståelse for at hurtigere prosesser og beslutninger vil være en nødvendighet, må det åpnes for plan- og vedtaksstrukturer som innebærer flere mindre løpende beslutninger. Innarbeides dette i planen er det mulig å få en regionalplan som i større grad er samstemt med virkelighetens kontinuerlige forandringer. Regionen har også vedtatt sterke føringer knyttet til byvekstavtalen. Vi ser behovet for en utredning som viser konsekvensene av byvekstavtalen og bomringen med tanke på varehandel, næringslokalisering og boligmønstre. Dette bør kartlegges i forbindelse med regionalplanarbeidet, sier Woie. 

Skriv ut

Flere nyheter

  • Profilen: En kreativ morgenfugl på Jærens topp

    19. okt 2018
    Harald Gudmestad har hatt mange drømmer. En av dem handler om sitt eget ettermæle: Han kan gjerne bli sett på som en galen jævel, men da absolutt av det gode slaget.
  • – Veksten i biltrafikken er gledelig

    18. okt 2018
    Varaordfører i Sandnes, Pål Morten Borgli (Frp), mener det er bra at biltrafikken i Sandnes øker, og er også uenig i at nullvekstmålet er viktig for regionen.
  • – Stavanger har tatt grep

    17. okt 2018
    – De største utfordringene med å nå nullvekstmålet per i dag, ligger i Sandnes. Mens Stavanger har tatt grep de senere år, har Sandnes gjort det i mindre grad, sier samferdselssjef i fylkeskommunen, Gottfried Heinzerling.
  • Skattefunn og andre ordninger

    16. okt 2018
    Gikk du glipp av dagens møte om SkatteFUNN på Rosenkildehuset? Fortvil ikke – her kan du finne ut mer!
  • Nå ringer de for TV-aksjonen igjen

    15. okt 2018
    Tirsdag må alle bedrifter i Stavanger-regionen forberede seg på å få en telefon fra TV-aksjonen. Da samles over 90 næringslivsledere, kommunetopper, ordførere og folkevalgte til ringedugnad i Stavanger konserthus. Bli med og bidra du også – og husk at TV-aksjonen også trenger bøssebærere på søndag.
  • – Må løfte blikket igjen

    11. okt 2018
    – Jeg håper vi i fortsettelsen klarer å løfte blikket igjen og vende tilbake til hvorfor vi startet denne prosessen med Bymiljøpakken på Nord-Jæren, sier fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal.
  • Biltrafikken på Nord-Jæren bremset ikke

    10. okt 2018
    Biltrafikken på Nord-Jæren var før 1. oktober på vei mot nye høyder, og lå så langt over toppårene 2013-2014.