Kallesten

– Vi må snakke samme språk

– Vi må snakke samme språk

Ulike fremtidsscenarier skal utarbeides før ny regionalplan for Jæren endelig vedtas i 2020. Regionalplansjef Christine Haver håper og tror at gode prosesser med kommunene kan gi en tydeligere retning for utvikling av regionen.

– Det verktøyet plandokumentet skal være, er en ting. Minst like viktig er det å få til et velfungerende plansamarbeid slik at alle aktører som jobber for å utvikle regionen, snakker samme språk. Det har man ikke alltid gjort, sier Haver. 

Det jobbes med en rekke lokale og regionale planer samtidig på Nord-Jæren for tiden. Det handler om kommuneplaner, sentrumsplaner, delplaner for Forus – og ikke minst den største av dem alle: Regionalplanen for Jæren. Den er det regionalplansjef Christine Haver i Rogaland fylkeskommune som har ansvaret for. 

Noen premisser er klare, andre mer uklare fra statlig hold: Departementet har fortsatt ikke bestemt seg for om staten skal videreføre en rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter som har konsekvenser for varehandelen. Samtidig må regionen forholde seg til en byvekstavtale som stiller krav om nullvekst i personbiltrafikken og et stortingsvedtak som legger begrensninger på hvor mye dyrket mark som kan omdisponeres. Andre forhold som spiller inn er raske samfunnsendringer og kommunesammenslåinger på Nord-Jæren. 

 

Rekkefølge 

Noen har stilt spørsmål ved rekkefølgen planene vedtas i, ikke minst at den overordnede regionalplanen er den som vedtas sist, og at man vedtar planer for sentrumsområdene eller Forus som må endres når regionalplanen vedtas i 2020. 

– Jeg er ikke så bekymret for akkurat det. Vi har tett kontakt med kommunene både når det gjelder sentrumsplaner og plan for Forus. Mål og rammer for prosessene er i stor grad lagt og de er vi enige i. Diskusjonen fremover vil være hvilke virkemidler vi må ta i bruk for å nå målene. Selvfølgelig kan ting skje som gjør at noe må endres, men sånn må det nesten være, sier Haver. 

Blant kritikerne er PhD-stipendiat John Erik-Rørheim og professor Ragnar Tveterås ved UiS. I en kronikk i Rosenkilden stilte de spørsmålstegn om regionen i en omstillingstid får den hjelpen fra plankomplekset som man behøver. 

Et sentralt spørsmål forskerne stiller, er om det for mye fokus på transport og for lite på næringslivets og husholdningers incentiver og kostnader ved å etablere seg tett på transport-årene som skal redusere privatbilisme og CO2-utslipp. 

Haver sier hun deler oppfatningen om at vi må jobbe hardere for både å markedsføre regionen og skape den attraktive regionen som gjør at vi får nye arbeidstakere og arbeidsplasser hit.  

– I arbeidet med Regionalplan Jæren ser vi på ulike måter regionen kan rigges for å oppnå nettopp dette. Det virker som om mange har løsningen klar allerede og at det eneste svaret er deregulering. Vi skal vurdere ulike virkemidler, men jeg er ikke så sikker på at mangel på restriksjoner nødvendigvis gjør oss mer attraktive. 

 

Differensiert 

Ett av temaene kommunene har spilt inn i tilknytning til planprogrammet, er hvor viktig det er å tenke differensiert.  

– Det er områder innenfor dette planområdet som har andre behov og forutsetninger enn om man er midt i bykjernen. Vi er opptatt av at ikke samme mål legges på alle områder. Men vi må til en viss grad si at noe er lagt, og at vi har en struktur som bygger opp noen sentrumsområder og et kollektivsystem som skal binde disse områdene sammen, sier Haver. 

Regionalplan for Jæren 2050 skal være en felles plan for bærekraftig byutvikling og en sterk region. Planprogrammet har allerede vært ute på høring.  

– Dette er primært en areal- og transportplan som skal si noe om hvordan vi skal bruke arealer og hvordan vi skal transporteres. 11 kommuner er med, og areal- og transportutvikling går også over i næringsutvikling. Det vi ønsker er å skape en attraktiv region, hvor det er godt å bo og arbeide og der vi kan reise effektivt. Det at vi sitter sammen med kommunene og planlegger en felles retning, er veldig viktig i seg selv. 

 

Uforutsigbart 

Utfordringene står likevel i kø. En av dem er at endringene i samfunnet skjer raskt, og til dels er uforutsigbare – samtidig som man skal planlegge for 30 år frem i tid.  

– Det er også noe av bakgrunnen for at vi ønsker å bruke scenariotenkning i prosessen. Vi må både prøve å ta inn over oss det vi vet, og å tenke ulike retninger samfunnet kan utvikle seg. 

– Det er kanskje verre å bli enige om virkemidlene enn målet? 

– Ja, det er jo der det ofte blir vanskelig. Regionalplanen skal være en overordnet plan og ikke for detaljert, men kan ikke bare inneholde hyggelige visjoner. Da har den ikke evnen til å gi en retning. Det er først og fremst kommuneoverskridende oppgaver regionalplanen bør si noe om. Selv om denne planen skal gjelde frem til 2050, betyr ikke det at den ikke kan endres underveis. Dersom vi ikke treffer på noen områder, er min ambisjon at vi setter oss ned og gjør noe med det.  

 

Tilrettelegging 

Haver er også opptatt av at regionalplanen og de kommunale planene skal kunne gi forutsigbarhet til nye aktører som ønsker å etablere seg i regionen.  

– Da er det viktig at vi både på regionalt og kommunalt nivå har med oss de behovene som fremtidige aktører trenger, og at vi tilrettelegger for dem. Vår konkurransekraft innenfor arealproblematikken handler også om å ha arealer som dekker ulike behov. Derfor iverksetter vi også et utredningsprosjekt på dette og ser på hvordan vi kan øke vår konkurransekraft. Et gjennomgående prinsipp vi nå løfter frem i revisjonen av planen, er at den må være gjennomføringsorientert. Når vi sier at vi må satse på levende sentrumsområder, må vi også sørge for at det er mulig å etablere seg der. Derfor er vi opptatt av å jobbe tett sammen med næringsaktører for å høre hva vi kan bidra med for å få det til. 

SMEDVIG
Skriv ut

Flere nyheter

  • Kronikk: Verktøy og vilje

    15. jan 2019

    Automasjon skremmer vettet av folk. Vil roboter virkelig ta over alt? Beveger vi oss inn i en teknologiapokalypse?
  • Solamøtet 2019: - Rogaland har de beste forutsetningene

    14. jan 2019
    Rogaland har de beste forutsetningene for å skape de nye mulighetene som klimautfordringene gir.  Det mener Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF (Verdens naturfond).
  • En akademiker med hug for kjeledress

    10. jan 2019
    Klaus Mohn (54) er en gladere laks enn hva budskapet fra en økonom tilsier til tider. I tillegg representerer han en utdøende rase homo sapiens, av typen menn som på død og liv foretrekker å gjøre kroppsarbeidet selv etter kontortid.
  • Møtevår og jubileum for Lederskolen

    10. jan 2019
    Gjennom ti år har Lederskolen gitt ledere faglig påfyll og inspirasjon. Over 15.000 har deltatt på Lederskolen siden starten i 2009.
  • Ti fra Rogaland i finalen

    09. jan 2019
    Når Det Norske Måltid nok en gang skal kåre årets mat- og drikkevinnere, er hele ti av finalistene fra Rogaland – deriblant samtlige finalister i klassen Årets øl!
  • - Klimamålet er realistisk

    08. jan 2019

    Leder av kommunalstyret for miljø og utbygging, Per A. Thorbjørnsen (V), mener målet om et kutt i klimautslippene på 80 prosent innen 2030 er innenfor rekkevidde. Men det fordrer oppfølging både lokalt, fra staten og næringslivet, mener han. 

  • Klimaplan med store utfordringer

    07. jan 2019
    Nye Stavanger kommune kan få store problemer med å redusere utslippene med 80 prosent. Det skyldes blant annet at utslipp i forbindelse med jordbruk, dyrehold og matproduksjon i Rennesøy og Finnøy ikke omfattes av det vedtatte klimamålet.