colliers
– Målet til Lervig framover er som det alltid har vært: Vi skal brygger verdens beste øl, sier administrerende direktør Anders Heide Kleinstrup.

Årets bedrift: Brygger på noe stort

Årets bedrift: Brygger på noe stort

Lervig Aktiebryggeri har gått fra tøffe oppstartsår til å økonomisk suksess og en betydelig andel eksport. – Lervig er grensesøkende og konstant på jakt efter høyest mulig kvalitet, sier administrerende direktør Anders Heide Kleinstrup.

Lervig Aktiebryggeri er tredje kandidat til tittelen Årets bedrift. Selskapet har vært et ganske så utrolig eventyr siden starten i 2003. Bryggeriet kom til verden nærmest som en protest på at Ringnes la ned Tou Bryggeri og flyttet produksjonen til Oslo. I dag er de et av landets mest toneangivende håndverksbryggerier. De leverer et stort utvalg øl, alt fra forfriskende pils til bourbon barrel, aged barley wines, store stouter og en lang rekke IPA-er og surøl. 

15. november deles årets bedrift ut for 32. gang. Det står mellom fire kandidater:

Papirfly
Sverdrup Steel
Lervig Aktiebryggeri
Ålgård Offset

– Vi pusher grensene innen brygging, samtidig som vi sikrer at vi alltid har et stort utvalg håndverksøl å tilby. Fra Stavanger er perspektivet internasjonalt: Vi skal brygge verdens beste øl. Det krever at vi leder utviklingen innenfor brygging, produkt- og pakningsutvikling. Hver eneste dag jobber vi hardt for å levere det kvalitetshåndverket ølelskere verden over forventer av oss, forteller Kleinstrup. 

Det har også gitt resultater. Rate Beer har kåret dem til et av verdens hundre beste bryggerier og de har to øl inne på listen over verdens hundre beste øl. Interessen fra utlandet har også eksplodert. Lervig eksporterer nå til 30 land, blant dem Australia, Thailand, Singapore, USA, Spania, Italia, Tyskland, Holland, Frankrike, England, Finland, Sverige og Danmark. Rundt halvparten av den totale produksjonen går nå til utlandet. 

 

«Lucky Jack» 

Kristoffer Stensrud kom med på eiersiden i Lervig i 2005. Bryggeriet tapte likevel penger i årevis. Snuoperasjonen begynte med ansettelsen av bryggerimester Mike Murphy i 2010. Lervig la om fra industriell produksjon til håndverksøl og den aller første «Lucky Jack» så dagens lys. Året etter, i 2011, passerte bryggeriet ti millioner kroner i omsetning. I 2015 vokste omsetningen til 30 millioner og det ble millionoverskudd, for første gang i Lervigs historie. Veksten fortsatte i 2016 og 2017. I fjor solgte Lervig 1,75 millioner liter øl. I år regner de med at dette vil øke til 2,2 millioner liter. 

– Vi har hatt en imponerende vekst. Med siste års økonomiske resultater, har vi vist at det er mulig å tjene penger i et presset marked, hvor Lervig hele veien har vert en av patriotene for norsk håndverksøl, sier Kleinstrup. 

  

20 millioner dollar 

Men vekstambisjonene til Lervig stopper ikke med to millioner liter øl. De har allerede investert i nytt utstyr, som vil kunne gjøre det mulig å øke produksjonen opp til fire millioner liter allerede neste år. 

Nå i høst sprakk også nyheten om at Amerikanske Orkila Capital har kommet med på eiersiden. Amerikanerne har gått inn med totalt 20 millioner dollar i Lervig, og for den summen eier de nå halvparten av bryggeriet. Avtalen verdsetter selskapet til nærmere 300 millioner kroner. 

– Målet til Lervig framover er som det alltid har vært: Vi skal brygger verdens beste øl, noe som også står skrevet på veggen i produksjonshallen. Vårt første delmål er først og fremst å oppnå større nasjonal distribusjon, slik at flere nordmenn kan få gleden av våre produkter. Vi har et stort fokus på å flytte ølkulturen vekk fra kvantitet og over til kvalitet, sier Kleinstrup. 

Henger høyt
Årets bedrift er en pris etablert av Næringsforeningen og Handelsbanken i 1987, den gangen som Årets Stavangerbedrift. I 2002 ble Stavanger Næringsforening og Sandnes Næringsforening fusjonert til Næringsforeningen i Stavanger-regionen, og prisen endret navn fra Årets Stavangerbedrift til Årets bedrift. Den har vært delt ut hvert år siden 1987, og er en av de mest prestisjetunge i regionen. Formålet med prisen har hele tiden vært å stimulere bedriftskulturen og å høyne næringslivets status overfor regionens innbyggere og myndigheter.
– Utmerkelsen «Årets bedrift» henger høyt, siden det er en pris med lang kontinuitet og historie. Men først og fremst handler det om at vinnerne er en imponerende rekke bedrifter, som det er en ære å havne på listen sammen med, sier Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen.

 

SMEDVIG
Skriv ut

Flere nyheter

  • Kronikk: Verktøy og vilje

    15. jan 2019

    Automasjon skremmer vettet av folk. Vil roboter virkelig ta over alt? Beveger vi oss inn i en teknologiapokalypse?
  • Solamøtet 2019: - Rogaland har de beste forutsetningene

    14. jan 2019
    Rogaland har de beste forutsetningene for å skape de nye mulighetene som klimautfordringene gir.  Det mener Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF (Verdens naturfond).
  • En akademiker med hug for kjeledress

    10. jan 2019
    Klaus Mohn (54) er en gladere laks enn hva budskapet fra en økonom tilsier til tider. I tillegg representerer han en utdøende rase homo sapiens, av typen menn som på død og liv foretrekker å gjøre kroppsarbeidet selv etter kontortid.
  • Møtevår og jubileum for Lederskolen

    10. jan 2019
    Gjennom ti år har Lederskolen gitt ledere faglig påfyll og inspirasjon. Over 15.000 har deltatt på Lederskolen siden starten i 2009.
  • Ti fra Rogaland i finalen

    09. jan 2019
    Når Det Norske Måltid nok en gang skal kåre årets mat- og drikkevinnere, er hele ti av finalistene fra Rogaland – deriblant samtlige finalister i klassen Årets øl!
  • - Klimamålet er realistisk

    08. jan 2019

    Leder av kommunalstyret for miljø og utbygging, Per A. Thorbjørnsen (V), mener målet om et kutt i klimautslippene på 80 prosent innen 2030 er innenfor rekkevidde. Men det fordrer oppfølging både lokalt, fra staten og næringslivet, mener han. 

  • Klimaplan med store utfordringer

    07. jan 2019
    Nye Stavanger kommune kan få store problemer med å redusere utslippene med 80 prosent. Det skyldes blant annet at utslipp i forbindelse med jordbruk, dyrehold og matproduksjon i Rennesøy og Finnøy ikke omfattes av det vedtatte klimamålet.