colliers

Den nye kraftkrevende industrien

Den nye kraftkrevende industrien

Vi har et enormt potensial innenfor ny kraftkrevende industri, og vi bør handle nå, er oppfordringen fra de som sitter på kompetansen.

Datasenter, hydrogenproduksjon, batteriproduksjon og fiskeoppdrett på land basert på helgrønn og rimelig norsk kraft er åpenbare muligheter til å skape en ny storindustri og tiltrekke oss internasjonale kunder og kapital. 

På Randøy i Ryfylke treffer vi Ketil Barkved. Han er prosjektleder i Ryfylke IKS, det interkommunale selskapet som kommunene Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda står bak. Han har i flere år jobbet med muligheter knyttet til ny «kraftkrevende industri». Ryfylke IKS har blant annet etablert en egen ressursgruppe med tung ekspertise, og de har fått med seg både Rogaland fylkeskommune, de nevnte Ryfylkekommunene, Haugaland Vekst og kommunene Tysvær, Time og Bjerkreim. Og mens resten av landet lurer på hva som skal bli den nye oljen, hva som skal få internasjonale aktører til å investere og etablere seg i Norge i framtiden – mener de svaret er åpenbart: Vi har billig og grønn kraft. Det er et stort konkurransefortrinn vi må kunne utnytte enda mye bedre enn i dag. Kraftkrevende industri er ikke bare smelteverk og aluminiumproduksjon. 

For å kort illustrere hva dette handler om. Et datasenter i den store klassen vil kunne spare nærmere 100 millioner kroner i året bare i strøm på å etablere seg i Norge og Rogaland, sammenlignet med for eksempel Storbritannia.  

Positivt

– Det skjer mye positivt nå. Regjeringen har lagt fram sin datasenterstrategi, elavgiften er fjernet og både myndighetene og investorer begynner å se potensialet innenfor dette området, påpeker Barkved. 

Det er heller ikke slik at ingen har sett mulighetene tidligere. Smedvig og Green Mountain på Rennesøy har jobbet med datasenter og etablering av dette i snart ti år. Det finnes også en rekke planer for datasenter over hele landet. Men selv om forutsetningene burde vært enda bedre i Norge enn Sverige og Danmark, har våre naboland lykkes langt bedre så langt – enn oss. Bare i Luleå i Sverige, der Facebook har ett av sine store anlegg, har dette skapt over 4000 byggearbeidsplasser siden 2011. I dag jobber direkte og indirekte rundt 1000 personer i datasenterindustrien i Luleå-regionen. 

– Vi er fortsatt bare i startgropen. Vi har god tilgang på grønn kraft til svært konkurransedyktige priser, sammenlignet med nær sagt alle andre. Det er ikke sikkert vi vil ha det forspranget for all framtid, etter hvert som teknologien utvikler seg. Men bygger vi industri og kompetanse i årene som kommer, får vi et forsprang som kan være vanskelig å ta igjen. Derfor har vi et mulighetsrom som vi må benytte oss av, mener Barkved. 

 


Få ut budskapet 

En av dem som har deltatt i ressursgruppens arbeid er Matz Engman fra svenske UnitedMinds. Han var sentral i arbeidet med å få Facebook til Luleå. Han viste ikke mye om Ryfylke og Rogaland før han første gang besøkte regionen for noen år siden. Han er blitt veldig entusiastisk og ser store muligheter – dersom regionen er dyktig og gjør de riktige grepene. 

– Norge er ikke ute og selger seg i tilstrekkelig grad. Dere må få ut budskapet om hvor grønt, hvor fantastisk alt er, pakke det og treffe kundene. Ta med produktet, test det på en kunde og driv produktutvikling. Ikke funder hjemme på kammerset, oppfordrer han. 

Ressursgruppen peker naturlig nok på datasenter som en av de store mulighetene. 

– Per i dag kan regionen ikke ta imot de aller største datasentrene. Men det kan endre seg med den planlagte fiberkabelen til Storbritannia. Men allerede er det et potensial for store internasjonale enkeltaktører, co-locationsenter og blochchain-tjenester, mener Engman. 

I tillegg til datasenter, mener både han og gruppen at det finnes minst tre store muligheter til. 

– Et sekundærområde er kraftkrevende hydrogenproduksjon. Dere har allerede høy kompetanse på energi og etterspørselen etter hydrogen er økende – ikke minst som en konsekvens av satsingen på brenselseller i Asia og Japan. 

– Et annet område er batteriproduksjon, som også er energikrevende. Norge er ledende på marinteknologi og bygger allerede elektriske skip. Batterier, gjerne tilpasset skip og marin bruk, er absolutt et framtidig marked. 

– Vi har også sett på landbasert oppdrett. Norge har som kjent en verdensledende oppdrettsindustri, men har utfordringer i forhold til å øke volumet. Landbaserte anlegg kan være en løsning, men det krever også betydelig med energi. 

 

Matz Engman

Områder klare 

For å lykkes, mener ressursgruppen til Ryfylke IKS at det er essensielt å ha områder klare for aktører som vil satse. 

– Det holder ikke å møte kunder med et perspektiv på tre-fire år fra vi inngår en kontrakt til det er mulig å begynne aktiviteten i et nytt anlegg. Gjerne forventer de ett år, kanskje kortere, påpeker Barkved. 

Engman oppfordrer til en kartlegging av hvor i regionen hvilke aktiviteter kan plasseres og legge til rette i henhold til det. 

– Det må være «site ready». Få med alle stakeholdere, som kraftselskap, kommuner, fibereiere, bygg- og anleggsaktører og eiendomsaktører – og selg inn løsninger der det på forhånd gis svar på alle vesentligheter. Konkurransen er stor, advarer han. 

Samtidig er det ikke nødvendig å ha alt klart fra dag én, så lenge det finnes en plan for veien videre. 

– Utgangspunktet for én aktør kan være 100.000 kvadrat og fem til ti megawatt. Men de må vite når de kan utvide, hvilken tilgang på areal, energi, fiber som eksiterer om 12 måneder, 18 måneder og 36 måneder, påpeker Engman. 

Barkved i Ryfylke IKS ønsker å få enda flere med på laget, ikke minst her i regionen. Initiativene trenger å løftes enda noen hakk. 

– Kanskje er det på tide med en bred stortingsmelding for å løfte fram mulighetene innenfor ny kraftkrevende industri? 

SMEDVIG
Skriv ut

Flere nyheter

  • Kronikk: Verktøy og vilje

    15. jan 2019

    Automasjon skremmer vettet av folk. Vil roboter virkelig ta over alt? Beveger vi oss inn i en teknologiapokalypse?
  • Solamøtet 2019: - Rogaland har de beste forutsetningene

    14. jan 2019
    Rogaland har de beste forutsetningene for å skape de nye mulighetene som klimautfordringene gir.  Det mener Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF (Verdens naturfond).
  • En akademiker med hug for kjeledress

    10. jan 2019
    Klaus Mohn (54) er en gladere laks enn hva budskapet fra en økonom tilsier til tider. I tillegg representerer han en utdøende rase homo sapiens, av typen menn som på død og liv foretrekker å gjøre kroppsarbeidet selv etter kontortid.
  • Møtevår og jubileum for Lederskolen

    10. jan 2019
    Gjennom ti år har Lederskolen gitt ledere faglig påfyll og inspirasjon. Over 15.000 har deltatt på Lederskolen siden starten i 2009.
  • Ti fra Rogaland i finalen

    09. jan 2019
    Når Det Norske Måltid nok en gang skal kåre årets mat- og drikkevinnere, er hele ti av finalistene fra Rogaland – deriblant samtlige finalister i klassen Årets øl!
  • - Klimamålet er realistisk

    08. jan 2019

    Leder av kommunalstyret for miljø og utbygging, Per A. Thorbjørnsen (V), mener målet om et kutt i klimautslippene på 80 prosent innen 2030 er innenfor rekkevidde. Men det fordrer oppfølging både lokalt, fra staten og næringslivet, mener han. 

  • Klimaplan med store utfordringer

    07. jan 2019
    Nye Stavanger kommune kan få store problemer med å redusere utslippene med 80 prosent. Det skyldes blant annet at utslipp i forbindelse med jordbruk, dyrehold og matproduksjon i Rennesøy og Finnøy ikke omfattes av det vedtatte klimamålet.