rsm

Den nye kraftkrevende industrien

Den nye kraftkrevende industrien

Vi har et enormt potensial innenfor ny kraftkrevende industri, og vi bør handle nå, er oppfordringen fra de som sitter på kompetansen.

Datasenter, hydrogenproduksjon, batteriproduksjon og fiskeoppdrett på land basert på helgrønn og rimelig norsk kraft er åpenbare muligheter til å skape en ny storindustri og tiltrekke oss internasjonale kunder og kapital. 

På Randøy i Ryfylke treffer vi Ketil Barkved. Han er prosjektleder i Ryfylke IKS, det interkommunale selskapet som kommunene Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda står bak. Han har i flere år jobbet med muligheter knyttet til ny «kraftkrevende industri». Ryfylke IKS har blant annet etablert en egen ressursgruppe med tung ekspertise, og de har fått med seg både Rogaland fylkeskommune, de nevnte Ryfylkekommunene, Haugaland Vekst og kommunene Tysvær, Time og Bjerkreim. Og mens resten av landet lurer på hva som skal bli den nye oljen, hva som skal få internasjonale aktører til å investere og etablere seg i Norge i framtiden – mener de svaret er åpenbart: Vi har billig og grønn kraft. Det er et stort konkurransefortrinn vi må kunne utnytte enda mye bedre enn i dag. Kraftkrevende industri er ikke bare smelteverk og aluminiumproduksjon. 

For å kort illustrere hva dette handler om. Et datasenter i den store klassen vil kunne spare nærmere 100 millioner kroner i året bare i strøm på å etablere seg i Norge og Rogaland, sammenlignet med for eksempel Storbritannia.  

Positivt

– Det skjer mye positivt nå. Regjeringen har lagt fram sin datasenterstrategi, elavgiften er fjernet og både myndighetene og investorer begynner å se potensialet innenfor dette området, påpeker Barkved. 

Det er heller ikke slik at ingen har sett mulighetene tidligere. Smedvig og Green Mountain på Rennesøy har jobbet med datasenter og etablering av dette i snart ti år. Det finnes også en rekke planer for datasenter over hele landet. Men selv om forutsetningene burde vært enda bedre i Norge enn Sverige og Danmark, har våre naboland lykkes langt bedre så langt – enn oss. Bare i Luleå i Sverige, der Facebook har ett av sine store anlegg, har dette skapt over 4000 byggearbeidsplasser siden 2011. I dag jobber direkte og indirekte rundt 1000 personer i datasenterindustrien i Luleå-regionen. 

– Vi er fortsatt bare i startgropen. Vi har god tilgang på grønn kraft til svært konkurransedyktige priser, sammenlignet med nær sagt alle andre. Det er ikke sikkert vi vil ha det forspranget for all framtid, etter hvert som teknologien utvikler seg. Men bygger vi industri og kompetanse i årene som kommer, får vi et forsprang som kan være vanskelig å ta igjen. Derfor har vi et mulighetsrom som vi må benytte oss av, mener Barkved. 

 


Få ut budskapet 

En av dem som har deltatt i ressursgruppens arbeid er Matz Engman fra svenske UnitedMinds. Han var sentral i arbeidet med å få Facebook til Luleå. Han viste ikke mye om Ryfylke og Rogaland før han første gang besøkte regionen for noen år siden. Han er blitt veldig entusiastisk og ser store muligheter – dersom regionen er dyktig og gjør de riktige grepene. 

– Norge er ikke ute og selger seg i tilstrekkelig grad. Dere må få ut budskapet om hvor grønt, hvor fantastisk alt er, pakke det og treffe kundene. Ta med produktet, test det på en kunde og driv produktutvikling. Ikke funder hjemme på kammerset, oppfordrer han. 

Ressursgruppen peker naturlig nok på datasenter som en av de store mulighetene. 

– Per i dag kan regionen ikke ta imot de aller største datasentrene. Men det kan endre seg med den planlagte fiberkabelen til Storbritannia. Men allerede er det et potensial for store internasjonale enkeltaktører, co-locationsenter og blochchain-tjenester, mener Engman. 

I tillegg til datasenter, mener både han og gruppen at det finnes minst tre store muligheter til. 

– Et sekundærområde er kraftkrevende hydrogenproduksjon. Dere har allerede høy kompetanse på energi og etterspørselen etter hydrogen er økende – ikke minst som en konsekvens av satsingen på brenselseller i Asia og Japan. 

– Et annet område er batteriproduksjon, som også er energikrevende. Norge er ledende på marinteknologi og bygger allerede elektriske skip. Batterier, gjerne tilpasset skip og marin bruk, er absolutt et framtidig marked. 

– Vi har også sett på landbasert oppdrett. Norge har som kjent en verdensledende oppdrettsindustri, men har utfordringer i forhold til å øke volumet. Landbaserte anlegg kan være en løsning, men det krever også betydelig med energi. 

 

Matz Engman

Områder klare 

For å lykkes, mener ressursgruppen til Ryfylke IKS at det er essensielt å ha områder klare for aktører som vil satse. 

– Det holder ikke å møte kunder med et perspektiv på tre-fire år fra vi inngår en kontrakt til det er mulig å begynne aktiviteten i et nytt anlegg. Gjerne forventer de ett år, kanskje kortere, påpeker Barkved. 

Engman oppfordrer til en kartlegging av hvor i regionen hvilke aktiviteter kan plasseres og legge til rette i henhold til det. 

– Det må være «site ready». Få med alle stakeholdere, som kraftselskap, kommuner, fibereiere, bygg- og anleggsaktører og eiendomsaktører – og selg inn løsninger der det på forhånd gis svar på alle vesentligheter. Konkurransen er stor, advarer han. 

Samtidig er det ikke nødvendig å ha alt klart fra dag én, så lenge det finnes en plan for veien videre. 

– Utgangspunktet for én aktør kan være 100.000 kvadrat og fem til ti megawatt. Men de må vite når de kan utvide, hvilken tilgang på areal, energi, fiber som eksiterer om 12 måneder, 18 måneder og 36 måneder, påpeker Engman. 

Barkved i Ryfylke IKS ønsker å få enda flere med på laget, ikke minst her i regionen. Initiativene trenger å løftes enda noen hakk. 

– Kanskje er det på tide med en bred stortingsmelding for å løfte fram mulighetene innenfor ny kraftkrevende industri? 

Annonse for Widerøe
Skriv ut

Flere nyheter

  • Profilen: En frafallen moralist

    17. aug 2018
    Når Aslak Sira Myhre har eldes nok, skal han bli en gretten gammel gubbe inne i Suldal, snakke minst mulig med folk, surre rundt på husmannsplassen med hammer og sigd og skrive leserinnlegg om språket i NRK. Enn så lenge har han annet på hjertet.
  • – Velkommen og bli med oss

    16. aug 2018
    Trygve Vardenær, Torstein Husebø, Nina Ørnes, Anne Marie Lund, Martin Sannes, Cathrine Johanne Sønvisen i Næringsforeningens ressursgruppe for studenter ønsker 5000 nye studenter velkommen til byen og samtidig velkommen til Næringsforeningen.
  • Stasjonsområdet kan bli skrinlagt

    15. aug 2018
    BaneNor skrinlegger alle utbyggingsplaner på stasjonsområdet i Stavanger sentrum dersom forslaget til ny sentrumsplan blir vedtatt.
  • – Vi skal bidra til å endre energilandskapet for framtiden

    14. aug 2018
    – Vi skal bidra til å endre energilandskapet for framtiden, fastslo administrerende direktør Siri Kalvig i Nysnø Klimainvesteringer, da Næringsforeningen inviterte til konferanse om fornybarfondet under Arendalsuka. Det var også unison enighet i en fullsatt sal i Arendal gamle rådhus om at regjeringen må følge opp lovnadene om å bygge opp fondets forvaltningskapital.
  • Nordic Edge har blitt en stor nordisk møteplass

    10. aug 2018
    2018-utgaven av Nordic Edge Expo i september vil bidra til å befeste konferansen som en stor nordisk møteplass innenfor smarte byer og smartteknologi. Et synlig bevis er en lang rekke nordiske og internasjonale medarrangører. – Vi har en tung forankring i regionen og bruker konferansen til å utvikle oss videre. Det tror jeg har vært avgjørende for at vi har fått det såpass bra til, sier Nordic Edge-sjef Herbjørn Tjeltveit.
  • Gammel bedrift med moderne metoder

    09. aug 2018
    Systematisering og økt profesjonalisering av vedlikehold har gitt mindre maskinstans hos verdens største plogprodusent på Jæren. Det sørger blant annet Karina Djuve Aandera for.
  • Rydd kalenderen for møtehøsten!

    07. aug 2018
    Sjekk kalenderen og gjør deg klar for tidenes møtehøst i Næringsforeningen! Mer eller mindre daglig kan du finne et arrangement som du eller din bedrift kan dra nytte av.