Smedvig

En tenketank fra Fogn

En tenketank fra Fogn

Per Ivar Selvaag og det som en gang het det norske statsoljeselskap har noen fellestrekk. Det handler delvis om tid og rom, men også om muligheter, løsninger og nye tankeprosesser.

Når Selvaag nå tar familien med seg og flytter fra USA og til en fremtid på Storhaug Vest, er det derfor heller ikke unaturlig at mannen som i flere år designet fremtidens biler for store internasjonale konsern, nettopp skal finne sin plass i Equinor. 

I likhet med Equinor ble også Selvaag unnfanget tidlig på 70-tallet, lærte det grunnleggende på egen hjemmebane før ferden gikk videre ut i den store verden. Som designtenker jakter også Selvaag etter løsninger på utfordringer – og da gjerne med utgangspunkt i egne røtter, erfaringer og opplevelser fra egen barndom og fortid. Det tankesettet ønsker også Equinor å dra nytte av når Selvaag nå går inn i rollen som «Head of Design» i selskapet.  

Equinor satser på Design Thinking gjennom den nyetablerte Digital Center of Excellence, der Torbjørn Folgerø er CDO, herunder med utgangspunkt i Data Science-teamet. 

– For meg er det besnærende at det største selskapet i Skandinavia vil bruke Design Thinking som et verktøy. Mitt personlige mål er disiplinen skal bli en tilnærmingsmetode for Equinor på alle områder der en ønsker å løse et problem, enten det er fysisk eller abstrakt. For meg innebærer dette også en mulighet for å lære mer. Jeg er veldig åpen og positivt nysgjerrig i forhold til det jeg går inn i, og ønsker å være en plass der jeg kan bidra til en god fremtid som kommer til å se veldig annerledes ut.  

 

Ukjent 

For nordmenn flest er begrepet designtenker, ukjent. Designtenkning handler først og fremst om brukerforståelse – å forstå mennesker så godt at man er i stand til å skape produkter og tjenester de samme menneskene ønsker å bruke. Den teoretiske tilnærmingen er at man, basert på den innsikten man får gjennom å observere folk, også skaper bedre produkter og tjenester.  

Det er Selvaag overbevist om at Equinor kan dra store fordeler av. I USA – der Selvaag har bodd og arbeidet i mange år – er begrepet Design Thinking noe som først og fremst er blitt adoptert og brakt fram av teknologiindustrien. Det innebærer en metodikk som matcher folks utfordringer og behov med det som er teknisk mulig, og som kan skape bærekraftig verdi for menneske, miljø og virksomhet.  

 

Superindividet 

– Design Thinking er et verktøy som teknologiselskap over hele verden bruker. Ikke for å pynte på ting eller prøve å finne ut hva vi kan gjøre som kunne vært kjekt og kult, men for å skape bedre forståelse av og for folk. Begrepet er mer en formalisering av en disiplin som ikke har så mye å gjøre med fysisk formgiving, men der form allikevel kan være med å understøtte noe man prøver å oppnå.  

– Er det annerledes å jobbe med dette feltet i USA enn i Norge? 

– Kulturene er som natt og dag. I USA handler det ofte om superindividet, mens det i Norge dreier seg om felleskapet og kollektiv tenkning. Ut i fra det perspektivet kan også mye forklares og forstås. Jeg har jobbet med norske selskaper, men har aldri vært ansatt i et norsk selskap eller jobbet i Norge som voksen. Jeg opplever Equinor som et veldig unikt selskap i verdenssammenheng, og også annerledes enn andre både private og statseide oljeselskap der mandatet kanskje primært handler om å tjene mest mulig penger for aksjonærene. Dette er jo selvsagt viktig også for Equinor, men selskapet passer allikevel ikke helt inn i en arketypisk, kapitalistisk, modell. Equinor er dørvokteren til hele Norges velstand, ikke bare en familie, eller noen heldige aksjonærer. 

 

Modigste 

Selv tok Selvaag sin masterutdanning i transportdesign ved Royal College of Art i London. Han har jobbet som designer både for Ford, BMW og Peugeot, og bodd i England, Tyskland, Frankrike, Italia og USA. De siste årene har han ledet sitt eget hjertebarn – selskapet Montaag – med hovedkontor i Berkeley i California, og med kontorer i både Stavanger og Oslo.  

– Det å starte sitt eget firma er nok det modigste og det vanskeligste jeg har gjort. Jeg satt egentlig i Paris, jobbet i bilindustrien og «kjedet» meg fordi jeg ikke følte meg. Jeg var kommet til et punkt i karrieren der man bare drev med indirekte fekting i form av intern politikk. Personlig kan jeg ikke forestille meg verre sløsing med menneskelig kapital, og jeg hadde ikke noe brennende ønske om å først og fremst mestre den prosessen det er å klatre på en karrierestige. Jeg tror mer på at en gjør det beste en kan. Om det beste en kan resonnerer hos andre, blir man gitt nytt ansvar. Jeg har ikke alltid sett det slik, men har nok følt etter hvert som jeg er blitt eldre at det er en riktigere vei å utvikle en karriere på. 

 

Veiskille 

De siste årene – som eier og leder av designselskapet Montaag – har vært både givende, kjekke og lærerike, men også vanskelige og utfordrende. Det å starte for seg selv var for Selvaag et stort veiskille. Nå står han overfor et nytt. 

Det handler ikke bare om ny jobb i Equinor, men også om et annet land – ikke bare for ham selv – men også familien representert ved en amerikansk ektefelle, og tre døtre hvor to er født i München og en i Versailles. I tillegg er ektefellen gravid med parets fjerde barn. 

– Opplever du det å flytte tilbake til Norge og Stavanger som skremmende? 

– Ja, jeg gjør det. Men samtidig flytter vi jo ikke til Usbekistan, men Paradis og Storhaug. Men det blir nytt og spennende for oss alle. 

 

Arbeide 

Selv er Selvaag født i Korea. Han kom til Norge som fireåring, adoptert av en familie fra Fogn i Ryfylke. Med gardsbruk og drivhus som familiens livsgrunnlag, lærte han også tidlig verdien av å arbeide. 

– Den Ryfylke-holdningen har tjent meg godt. Jeg er interessert i kulturforskjellene mellom landene jeg har bodd i. Er det noe jeg ofte tenker på, er det utviklingen knyttet til produktivitet og arbeidsmoral i Norge. Det virker på meg som om ting har endret seg sterkt, bare i løpet av en generasjon. Da jeg selv vokste opp på Fogn var det opp hver morgen i sommerferien for å jobbe fra jeg var sju år gammel. Men det tenderer vel litt sterkt andre veien. 

– Har du selv alltid vært ambisiøs? 

– Jeg har alltid hatt et sterkt behov for å strekke meg etter høyere mål. Det er derfor jeg har flyttet en del og i blant tatt på meg oppgaver jeg ikke hadde så mye kunnskap om. Er det ikke slik en lærer nye ting, akkurat som når man går på skole? Det er lite som er så spennende og lærerikt som å tilegne seg perspektiv.  

 

Første minne 

– Hva husker du fra egen barndom? 

– Minnet mitt begynner bokstavelig talt da jeg landet i Oslo som fireåring. Det var snø, og jeg hadde gummisko og ingen strømper. Før det husker jeg ingenting. Det er ganske freudiansk og rart, men kanskje hovedgrunnen til at jeg alltid har følt meg veldig norsk. Jeg hadde en veldig trygg, men disiplinert barndom, først og fremst som følge av at gårdsdriften krevde mye arbeidsdisiplin. Vi ungene på Selvåg lærte enormt mye av foreldrene våre som har kommet oss til gode som voksne. 

Etter tre år på gymnas og dagpendling mellom Fogn og St. Olav i Stavanger, tok Selvaag et forberedelsesår på det som i dag heter Forus Videregående, før han dro til England for å studere design. Selve masterstudiet ble betalt gjennom et sponsorship, finansiert av Land Rover. Det ble inngangsporten til en rekke jobber i bilindustrien. Fra England gikk turen videre til Tyskland, fra Tyskland til California, fra California til Detroit, deretter tilbake til Tyskland før han ble hentet til Frankrike og stillingen som sjefsdesigner i Peugeot. Deretter dro familien igjen tilbake til USA. 

 

Kreativitet 

– Hvor kommer kreativiteten fra? 

– Jeg vet ikke. Hvis du mener kreativitet assosiert med formgivning, så mener jeg at den i første rekke sitter i fingrene, ikke i hodet slik mange tror. Samtidig tror jeg også alle de inntrykkene man samler som barn, det man lærer og opplever, har stor betydning for hva slags designer eller journalist man blir som voksen. Det lager et perspektiv på ting som ikke så lett lar seg adskille mellom profesjonelle og personlige aspekter i livet. Jeg tror veldig på bevissthet rundt hvem du er, hvor du kommer fra og hva en har lært på godt og vondt fra man var liten. Som designtenker er jeg enormt tilknyttet den plassen jeg kommer fra, og jeg er enormt stolt over Fogn og det å ha vokst opp på en gård. Jeg har vært heldig. 

 

Ta ansvar 

Foreldrene – som i dag er 89 og 83 år – bor fortsatt på Fogn, og selv har Per Ivar Selvaag besøkt øya 5-6 ganger i året mens han har bodd i utlandet. Nå blir det langt oftere. Det er også noe han ser frem til 

– En viktig årsak til at jeg kommer hjem, er at mor og far er blitt gamle. En av de tingene de har lært meg er å prøve å gjøre det som er rett. De har slitt et helt liv for ungene sine, men det er ikke noe de går rundt og minner oss på. Nå er det vår tur til å ta ansvar og passe på dem, og implisitt lære ungene våre at når tiden kommer – og du og jeg er gamle – trenger heller ikke vi å mase for at de skal komme, dersom vi har vært flinke lærere for våre barn. Det er noe med meningen med livet? 

Skriv ut

Flere nyheter

  • Dette mener de om næringspolitikk

    25. apr 2019
    Hva er egentlig forskjellen på næringspolitikken i Arbeiderpartiet og Høyre, og hvordan mener ordførerkandidatene John Peter Hernes fra Høyre og Kari Nessa Nordtun fra Arbeiderpartiet i Stavanger at kommunen bør drive næringspolitikk?
  • Vil ha renere energiløsninger

    25. apr 2019

    Energiklyngen Norwegian Energy Solutions (NES) vil både utvikle fornybare og bærekraftige energiløsninger, og forbedre eksisterende. For å få til det vil de ha flere med på laget.

  • Fire nye i Næringsforeningens styre

    24. apr 2019
    Ådne Kverneland ble gjenvalgt som styreleder på generalforsamlingen i Næringsforeningen onsdag kveld. Grethe Skundberg ble samtidig valgt som ny nestleder og får følge av tre andre nye styremedlemmer; Ingvild Meland, Camilla Gjetvik og Ragnar Tveteraas. Dag Øyvind Meling ble også gjenvalgt som styremedlem for to nye år.
  • Har bygget stein på stein

    23. apr 2019
    Fremtidsrettet og digitalisert utvikling av bergverksindustrien. Nordic Bulk i Sandnes har befestet sin posisjon som Norges ledende innen totalløsninger for pukkverk i Norge. I 2018 økte de omsetningen med hele 40 millioner kroner.
  • Energikommentaren: Energi, miljø og markedskrefter

    15. apr 2019
    Når det argumenteres for at vi må senke forbruket av alkohol har jeg aldri hørt noen foreslå at Norge må forby produksjon av alkohol. Jeg har aldri hørt noen si at vi må legge ned Løiten Brenneri, Lervig Bryggeri eller kvitte oss med Berentsens i Egersund. Alle skjønner at det alltid vil være et tilbud dersom det er etterspørsel. Altså er det forbruket som må begrenses. Slik fungerer markedskreftene. Utbudet av varer og tjenester vil alltid tilpasses markedet.
  • Smak i hver eneste dråpe

    15. apr 2019
    Med rene og kortreiste råvarer og verdens beste smak vil Safteriet erobre kafé- og restaurantmarkedet i Norge.
  • Hun som styrer båten

    12. apr 2019
    For utenforstående kan Anne Lise Ådnøy fremstå som lavmælt og sjenert. Men selv skinnet til en nyutnevnt biskop kan bedra, og gudene skal vite at Anne Lise Ådnøy ikke har valgt minste motstands vei.