Kallesten
Etikk, takk!

Etikk, takk!

Av Toril Nag, konserndirektør for Tele-området i Lysekonsernet


Digital etikk. Smak på uttrykket. For i 2019 kommer dette temaet til å få mye oppmerksomhet.  

Hvorfor? På grunn av tillit. Eller frykt. To sider av samme sak – og det digitale samfunnet er ulikt det analoge når det gjelder hvilke egenskaper som bygger eller river ned tillit. Før bygget et firma tillit hos sine kunder over tid, ved å levere bra og sikre at varepraten om selskapet ble bra. Dersom dette lyktes ville du som kunde ta kontakt – eller være positiv dersom firmaet kontaktet deg. Tilliten ble skapt gjennom informasjon du fikk fra kilder du stolte på, og selskapet var ofte geografisk nært og kjent.  

I den digitale handelen lener vi oss ofte på referanser fra kilder vi ikke personlig kjenner, og tilliten – eller mangelen på den – går ofte på andre ting. Snakker jeg med de jeg tror jeg snakker med når jeg bestiller denne tjenesten? Er referansene ekte eller falske? Hvordan vil de ta vare på mine persondata? 
Tillit er – sammen med personvern – derfor et område som får mer og mer fokus både hos bedrifter, myndigheter og folk flest. Vi er stadig mer opptatt av hvordan våre data ivaretas av alle de som har tilgang til informasjon om oss – og ledere og selskaper som ikke tar aktivt tak i denne problemstillingen risikerer både omdømme og kunder. 

Må forankres 
Diskusjoner om personvern må forankres i det bredere området digital etikk og tillit, skriver det globale analyseselskapet Gartner i sin årlige trend-analyse for året som kommer. De har digital etikk og personvern som en av ni hovedtrender for 2019.  
Og de har antakelig rett i den spådommen. Alle ledere og styrer hadde GDPR – den nye personvernforordningen – på agendaen i 2018, og fokuset var å sikre at lovverket ble fulgt. Men det å følge loven er bare grunnmuren. En plattform for personvern og sikkerhet - en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for at kunder og andre interessenter skal ha tillit til din virksomhet. Tillit er selvsagt mer enn bare det at loven følges. Tillit er at mottakeren av informasjonen du gir, aksepterer det du sier uten å måtte iverksette undersøkelser for å bekrefte om det du sier er sant.  

De rette tingene 
De av oss som jobbet med personvern og GDPR i 2018 har blant annet vært opptatt av at systemene må ha lovverket innebygget – det er selvsagt digitalt håndtert at kundene kan velge å slettes fra systemene etc. Men hvorfor digital etikk? Skal etikk også bygges inn i systemene? Ja, absolutt. Digital etikk betyr at fokuset dreies fra å gjøre det som må til, til å vurdere om vi gjør de rette tingene. Altså – det som skal til for å fortjene tillitt fra våre kunder, ansatte og andre interessenter. Og når bedrifter jobber mot en heldigital verdikjede, og kundene i større og større grad selvbetjenes – da må etikken omfatte de digitale løsningene.   
Det beste eksemplet i 2018 på manglende etikk i digitale systemer er nok Cambridge Analytica-skandalen – der det britiske kommunikasjonsbyrået samlet inn personopplysninger fra 50 millioner Facebook-brukere og solgte analyser av materialet blant annet til Donald Trumps valgkampstab. Materialet kunne brukes til å kartlegge, forutsi politiske synspunkt, og påvirke velgere. Facebook fikk sterk kritikk for at materialet var lett tilgjengelig for misbruk. Både senatet i USA og EU kommisjonen kalte toppsjefene i Facebook, Google og Twitter inn til høring, og det har stormet rundt selskapene gjennom hele fjoråret. Dataene ble ikke stjålet – de ble hentet ut ved at brukerne tok quiz og lastet ned apper hos eksterne aktører. Det er altså ikke datatyveri som er saken – men uetisk bruk av data.  

Samfunnsuro 
Saken illustrerer hvordan digitale teknologier ikke bare påvirker forretning, men kan føre til samfunnsuro. Muligheten for rask analyse av enorme datamengder påvirker personvern – kunstig intelligens påvirker jobber. Og vår oppmerksomhet må rettes stadig mer mot å sikre god dømmekraft og etikk i alle ledd i vår virksomhet. De gode hodene vi skal ansette er opptatt av det, kundene krever det, og samfunnet trenger det.   
Sannsynligheten er høy for at vi vil se flere slike saker i året som kommer. For å beskytte omdømme og egen eksistens må selskaper og myndigheter i økende grad være bevisst på bruken av nye digitale løsninger. Disse kan også misbrukes til å påvirke samfunn, politikk og mennesker. De som vil klare seg best er de aktørene som henter fram det etiske kompasset tidlig. 

 

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Dette mener de om næringspolitikk

    25. apr 2019
    Hva er egentlig forskjellen på næringspolitikken i Arbeiderpartiet og Høyre, og hvordan mener ordførerkandidatene John Peter Hernes fra Høyre og Kari Nessa Nordtun fra Arbeiderpartiet i Stavanger at kommunen bør drive næringspolitikk?
  • Vil ha renere energiløsninger

    25. apr 2019

    Energiklyngen Norwegian Energy Solutions (NES) vil både utvikle fornybare og bærekraftige energiløsninger, og forbedre eksisterende. For å få til det vil de ha flere med på laget.

  • Fire nye i Næringsforeningens styre

    24. apr 2019
    Ådne Kverneland ble gjenvalgt som styreleder på generalforsamlingen i Næringsforeningen onsdag kveld. Grethe Skundberg ble samtidig valgt som ny nestleder og får følge av tre andre nye styremedlemmer; Ingvild Meland, Camilla Gjetvik og Ragnar Tveteraas. Dag Øyvind Meling ble også gjenvalgt som styremedlem for to nye år.
  • Har bygget stein på stein

    23. apr 2019
    Fremtidsrettet og digitalisert utvikling av bergverksindustrien. Nordic Bulk i Sandnes har befestet sin posisjon som Norges ledende innen totalløsninger for pukkverk i Norge. I 2018 økte de omsetningen med hele 40 millioner kroner.
  • Energikommentaren: Energi, miljø og markedskrefter

    15. apr 2019
    Når det argumenteres for at vi må senke forbruket av alkohol har jeg aldri hørt noen foreslå at Norge må forby produksjon av alkohol. Jeg har aldri hørt noen si at vi må legge ned Løiten Brenneri, Lervig Bryggeri eller kvitte oss med Berentsens i Egersund. Alle skjønner at det alltid vil være et tilbud dersom det er etterspørsel. Altså er det forbruket som må begrenses. Slik fungerer markedskreftene. Utbudet av varer og tjenester vil alltid tilpasses markedet.