Kallesten

Foreslår alternativ bompengefinansiering

Foreslår alternativ bompengefinansiering

– Usolidarisk, urettferdig og for kostbar, mener daglig leder i Bertel O. Steen, Steinar Hellestø, om den nye bompengeinnkrevingen på Nord-Jæren. Han ber samferdselsministeren vurdere alternative løsninger til bompengefinansiering. 

Hellestø foreslår å legge bomavgiften som en del av den årlige Trafikkforsikringsavgiften og fjerne alle bomstasjoner, og at avgiften baseres på den årlige kjørelengden som allerede er avtalt med forsikringsselskapet.  

I forslaget han har oversendt både finansminister Siv Jensen og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen legges det også opp til at kilometeravgiften differensieres etter størrelsen på bilen, og at innkrevingen skjer gjennom forsikringsselskapet slik den tidligere vegavgiften nå innbetales. 

– Det usolidariske med avgiften slik den foreligger for Bypakken på Nord-Jæren er underlig og slår veldig urettferdig ut. Vi må komme vekk fra det minefeltet hvor det er stedet du bor som bestemmer hva du skal belastes i bomavgifter. Avgiften må baseres på bruken og den slitasjen du samlet påfører i form av kjørte kilometer og vekten på kjøretøyet, sier Hellestø. 

For en personbil med en gjennomsnittlig kjørelengde, ville trolig rundt 500 kroner per måned være nok til å finansiere alle eksiterende bompengeprosjekter og de som er planlagt gjennom NTP de kommende årene, viser en enkel beregning Rosenkilden har foretatt. Den er basert på at alle kjøretøy i landet betaler samme avgift, og at tunge kjøretøy betaler mer enn personbiler. 

 

Rettferdig og forutsigbart 

Hellestø mener at en avgift som differensieres etter kjørelengde og vektklasse vil være mer rettferdig og mer forutsigbart. Forslaget vil spare samfunnet for store utgifter som i dag brukes til bygging av bomstasjoner, inndriving av bomavgift og drift av bompengeselskap. 

– Trafikkforsikringsavgiften ble vedtatt i fjor høst og innført fra 1. januar. Det gikk fort, og det viser at man kan få det til om man bare vil. Innkrevingsmetoden vil være langt mer effektiv og tiden som går med til sluttføring av større vegprosjekt vil reduseres, sier Hellestø. 

Han mener at forslaget også vil ha positive konsekvenser i forhold til arbeidsmarkedet og valg av jobb, hindre uønsket handelslekkasje og for barnefamilier.  

– Når alle bidrar etter bruk, vil det samlet bli billigere for alle som i dag betaler bomavgifter. Ingen bomstasjoner trenger å planlegges, bygges, vedlikeholdes eller administreres. 

 

Differensiering 

I forslaget viser han til konkrete eksempler for hvordan dette vil slå ut, basert på den inntekten man trenger for samlet å finansiere prosjektet. 

– En småbil kan ha en bomfaktor på 60 øre per mil. Med en årlig kjørelengde på 12.000 km vil det medføre en årlig avgift på 7200 kroner. En mellomstor bil med bomfaktor 90 øre vil med samme kjørelengde få en avgift på 10.800 kroner, mens en stor personbil eller varebil vil med en bomfaktor på 1,20 kroner få en avgift på 14.400 kroner, sier Hellestø. 

Han mener det vil oppleves naturlig å betale for bruk av veg per kilometer – på samme måte som når man betaler for den strømmengden man bruker og viser til at mens man før fikk avlest strømforbruket eller betalte for forventet strømforbruk, får stadig flere husstander installert digitale strømmålere. 

– Teknologien som gjør det mulig å elektronisk overføre korrekt antall kilometer finnes allerede i dag. Avgiften vil kunne endres på kort varsel, både i forhold til biltype, bytte av bil, flytting eller andre forhold dom kan påvirke avgiften. Dette er noe Smartbyen Stavanger kunne sett på og utviklet i forhold til bilene og elektronisk innrapportering, sier Hellestø. 

 

Må tenke nytt 

Bompengeordninger har vært en del av finansieringsordningen i flere tiår, både her i regionen og andre steder i landet. Det nye er omfanget, størrelsen, måten den treffer tilfeldig og formen man har valgt. Det betyr at man må tenke nytt og annerledes i forhold til selve finansieringsordningen, mener Hellestø. 

– I praksis kan dette bety at man fjerner den nye trafikkforsikringsavgiften og innfører vegavgift igjen, basert på vegprising per kjørte kilometer per bilklasse. Avgiften kan tas inn gjennom forsikringsselskapene og fastsettes av departementet. I tillegg er det mulig å differensiere avgiftene fra fylke til fylke basert på hva disse har fått godkjent av nye veiprosjekter om man ønsker det. Det vil også ha konsekvenser i form av lavere finansieringskostnader, sier Hellestø.  

Skriv ut

Flere nyheter

  • Tar tak for mer samarbeid i Eigersund

    19. sep 2018
    Mulighetsutvikler Kjersti Søyland Bye i Eigersund har fått med seg 15 av de største bedriftene i kommunen for å undersøke mulighetene for mer og tettere samarbeid. – Selv om det selvsagt eksisterer formelle og uformelle nettverk allerede, tror vi det er et potensiale som til syvende og sist kan føre til flere arbeidsplasser, sier Søyland Bye.
  • Best på det meste

    18. sep 2018
    Knapt noen bedrift kan vise til større suksess på flere områder de senere årene. I Oilers handler det ikke bare om sportslig suksess, økonomiske resultater og moderne fasiliteter, men også om verdier og et aktivt samfunnsengasjement.
  • Lysebotn 2 åpnet av Erna Solberg

    17. sep 2018
    Statsminister Erna Solberg åpnet kraftverket Lysebotn 2 i dag. – Kraftverket vil bidra til samfunnsbyggingen i Sør-Rogaland, til glede for eierkommunene, sier styreleder i Lyse, Harald Espedal.
  • – Varehandelen begrenses

    13. sep 2018
    Arild Tvedt og Hans Inge Skadberg representerer to bedrifter som i mange år har drevet varehandel på Forus. Tvedt med ansvar for Tvedtsenteret, Skadberg på Ikea. Begge er sterkt kritiske til forslaget til ny kommunedelplan for Forus.
  • - Vil ikke bidra til Forus-utvikling

    12. sep 2018
    Forslaget som foreligger til ny kommunedelplan for Forus bidrar ikke til at området videreutvikles som regionens viktigste næringsområde, mener Høyres ordførerkandidat i Stavanger, John Peter Hernes.
  • – Store verdier vil forsvinne

    12. sep 2018

    – Dersom motivet for politikerne i regionen er å få Forus til å stagnere, er dette sikkert en fin plan, sier styreleder i Seabrokersgruppen, Ragnvald Albretsen. 

  • Kommentar: Tilbake til start

    11. sep 2018

    Det er fremlagt en ny plan for regulering av hele Forus, for første gang på tvers av kommunegrensene. Den må forkastes i sin helhet. Regionen har ikke råd til noe annet. Ideen var god: Forus skulle bli «en drivkraft for framtidens næringsliv i regionen og landet». Det motsatte vil skje med denne planen.