FREDRIK HERMANSEN MINNEFOND
En varslet vekst i oppdrettsnæringen vil kreve et stadig økende behov for protein i fiskefór. (Foto: Mattilsynet)

Industrieventyret som forvitret

Industrieventyret som forvitret

Etter 25 års arbeid er drømmen om å produsere bioprotein fra naturgass i Norge i ferd med å forvitre. Nå satser i stedet et amerikansk selskap på å skape milliardindustri gjennom å utvikle proteiner til fiskefôr for oppdrettsnæringen.

Biokjemiker Gunnar Kleppe har arbeidet med utvikling og planer om storskalaproduksjon av bioprotein i 25 år. Han er oppgitt av det han karakteriserer som manglende politisk vilje til å utrede bruken av gass i industriell sammenheng i Norge, og å legge til rette for et naturgitt norsk industrieventyr i større skala. 

- Her hadde man – og har – en unik teknologi som var norsk og som man bare lot gå. Norske myndigheter har ikke hatt evne eller vilje til å ta tak i dette, og vi har heller ikke de støtteordningene som man har i andre land for å bygge noe nytt, sier Kleppe. 

Flere hundre millioner kroner ble i sin tid brukt på å bygge testanlegget på Tjeldbergodden for utviklingen av bioprotein fra norsk naturgass. I dag – hvor både gassprisen er lavere og oppdrettsnæringen i kraftig vekst – har alle norske interessenter trukket seg ut. 

Biokjemiker Gunnar Kleppe.

- Et stort anlegg i Norge kunne alene gitt opp mot 200 arbeidsplasser. Den norske lakseproduksjonen alene tilsier i dag et marked på et par hundre tusen tonn. Ganger man det med 12 til 15 kroner pr kg, snakker vi om en omsetning på 2,5 til 3 milliarder kroner. Det er her ting ikke henger sammen. Norge er en stor produsent av gass, men kan ikke tillate en redusert pris på egen naturgass til et inntektsbringende anlegg på land for utvinning av bioprotein. Det prinsipielle her er om man skal prøve å utvikle en gassbasert industri i Norge eller ikke. 

Historien 

Historien startet helt tilbake i 1990. Da ble Statoil og Nycomed med i et spleiselag med et dansk selskap som var kommet langt i forsøket på å utvikle proteiner av naturgass. De norske selskapene kjøpte rettighetene, tok teknologien til Norge og etablerte selskapet Norferm. Gunnar Kleppe ble ansatt som teknisk direktør i selskapet og en organisasjon ble etablert. Etter hvert ble en fabrikk med en helt ny type reaktor bygget som et industrielt pilotanlegg på Tjeldbergodden, og det amerikanske selskapet DuPont overtok Nycomed sine eierinteresser. Utviklingsprosjektet så lovende ut. 

- Etter en lang prosess nådde anlegget produksjonsmålet som var satt på begynnelsen av 2000-tallet. Frem til da var det brukt totalt 700 til 800 millioner kroner på prosjektet, hvor reaktoren på Tjeldbergodden står for en tredjedel. Det var en formidabel satsning på utvikling i norsk bioteknologi, sier Kleppe. 

Statoil 

Det var i hovedsak Statoil som sto for finansieringen. Produktet ble godt mottatt, og totalt ble det produsert 10.000 tonn bioprotein fra norsk naturgass på Tjeldbergodden. Det meste gikk til laksefôr, noe ble også eksportert til bioteknisk industri ute i Europa. 

Allerede på dette tidspunkt så man for seg at produksjon av bioprotein kunne bli god butikk. Forventningene var at prisen på fiskemel ville øke i takt med en voksende lakseindustri. Men så skjedde ikke. Produksjonen gikk med tap, og ingen var heller villig til å redusere prisen på gassråvaren. Statoil mistet etter hvert interessen, noe som også førte til at DuPont trakk seg ut. Ingen andre var interessert i å overta produksjonen. 

- I 2007 ble det etablert et konsortsium bestående av Universitetet i Bergen, IRIS og Universitetet på Ås i et forsøk på å dra dette videre gjennom selskapet Bioprotein AS. Man fikk noen midler fra Statoil og Forskningsrådet som gjorde det mulig å fortsette i liten skala i laboratoriene, sier Kleppe. 

Steg 

Samtidig steg prisene på fiskefôr. Ett år etter at anlegget på Tjeldbergodden ble lagt ned, var prisen steget så mye at produksjonen av bioprotein til fiskefôr ville vært butikk. IRIS og samarbeidspartnerne forsøkte å få norske interesser med i å investere i et nytt anlegg i Norge, men lyktes ikke. Det amerikanske biotekselskapet Calysta fattet derimot interesse og inngikk en fusjon med Bioprotein. Calysta eies delvis av Cargill, som igjen eier EWOS, en verdensledende produsent av fôr til laks. Bioprotein var i kontakt norske myndigheter i et forsøk på å etablere et produksjonsanlegg i Norge. 

- Men det var ikke mye hjelp å få i Norge. Det fantes ingen støttemidler til å sette i gang. Britiske myndigheter hadde en helt annen tilnærming, og tilbød en rekke ordninger. Dermed valgte man å bygge et pilotanlegg i Teesside, og ett storskala produksjonsanlegg i USA basert på rimelig skifergass, sier Kleppe. Da forsvant også de siste norske interessentene ut. Det som mange så for seg som et nytt og fremtidsrettet industrieventyr, forvitret. 

Vesentlige fordeler 

- Bioprotein gir vesentlige fordeler i laksens vekst og helse i forhold til soya. Dersom norsk lakseindustri skal øke i så stor grad som man forventer, må man ha proteiner til dette. Per i dag er markedet bare i Norge 200.000 tonn. Fiskemelet er brukt opp, og man kan ikke fôre laksen med bare soya. Det vil være behov for alternativer i store mengder. Ved bruk av bioprotein kan man erstatte 20 til 25 prosent av fiskemelet, og man vil få en proteinressurs som vil dekke en fjerdepart av det totale proteinbehovet i fiskefôr. Spørsmålet har lenge vært hvordan fiskefôrindustrien har tenkt å dekke proteinbehovet i tiden fremover. Det snakkes det veldig lite om, heller ikke blant de politikerne som sier at produksjonen av laks skal mangedobles, sier Kleppe. 

Vilje 

Han har lenge etterlyst politisk vilje til å utrede bruken av gass i industriell sammenheng i Norge. 

- Det er ingen som jobber for dette. I tillegg må også industrielle aktører som mener dette er interessant og viktig på banen, kanskje også fôrindustrien. 

Kleppe viser til at norsk gass kvalitetsmessig er svært god. Likevel brenner vi noe av det fineste råstoffet vi har og sender det til Tyskland og England for koking og oppvarming. 

- I mine øyne er det helt vanvittig. Det å kunne bruke gassen til noe i Norge må være et vesentlig alternativ. Eksporten skaper ikke norske arbeidsplasser, og jeg savner politisk vilje til å utrede bruken av gass i industriell sammenheng i Norge. 


Produksjon i USA 

Det amerikanske selskapet Calysta gjør det Norge aldri klarte. Om knappe to år vil produksjonen av protein basert på naturgass starte i full skala fra Memphis i USA, med billig skifergass som råstoff. 

Produktet har endret navn til FeedKind, men bygger i all hovedsak på den forskningen og utviklingen som har funnet sted i Norge. 

Etter at Calysta kjøpte rettighetene til BioProtein, har selskapet gjort en rekke forbedringer av den samlede produksjonsprosessen, sier administrerende direktør Allan Shaw til Rosenkilden. 

- Vi håper og tror at FeedKind-protein vil bli selve gullstandarderstatningen for høyverdig fiskemel i fiskefôr fremover. Produktet er en veldig fordøyelig form for protein, naturlig og svært bærekraftig fordi det kreves minimal bruk av vann og dyrbar jord for å produsere dette. I tillegg har det også vist seg å gi bedre tarmhelse og bidra til et mer balansert kosthold for laks. Etter vår oppfatning er dette den perfekte erstatningen for ikke-bærekraftige proteinkilder som fiskemel og soyaproteinkonsentrater, sier Shaw. 


Kundeforsøk 

Calysta (UK) Ltd er et datterselskap av Calysta Inc og har bygget og drevet et pilotprosjekt i Teesside i et halvt år. Over fem tonn FeedKind-protein er så langt produsert fra testanlegget. 

- Dette materialet er eksportert over hele verden som ledd i kundeforsøk med foring av flere arter fisk og krepsdyr. 

Den første fabrikken som skal drive fullskalaproduksjon er lagt til Memphis i USA. Dette prosjektet - som er et samarbeid med Cargill Inc og andre amerikanske investorer - har fått navnet NouriTech. Anlegget vil komme i gang i 2019. Målet er i første rekke å produsere 20.000 tonn, for senere å øke til 80.000 tonn. 

- Men det finnes potensiale for å produsere 200.000 tonn, sier Shaw. 

Pris 

- Hvorfor ble det aldri Norge? 

- Da Statoil investerte i utviklingen av BioProtein, var naturgassprisene mye høyere enn i dag, i hvert fall i Norge. Prisen på naturgass i USA i dag er omtrent en femtedel av hva den var i Norge i 2005. I tillegg har prisene på fiskemel økt betydelig siden begynnelsen av 2000. 

Shaw sier at behovet for alternative kilder til protein av høy kvalitet, kombinert med et ønske om å bevege seg bort fra ikkebærekraftige proteinkilder som fiskemel og soya, har ført til langt større oppmerksomhet om FeedKind protein. 

Spennende 

Innovasjonsdirektør i Nutreco, Viggo Halseth, er en av dem som gjerne skulle ha sett at Norge selv hadde vært i stand til å produsere protein basert på naturgass. 

- Dette er veldig spennende – ikke bare for havbruksnæringen – men for all produksjon av kjøtt og fisk, og kan ha en stor framtid. Produksjonen er lite arealkrevende og jeg ser for meg at produktet vil ha en stor utvikling, sier Halseth. 

Skretting – som er navnet på alle Nutrecos fiskefórselskap - bruker i dag mindre og mindre fiskemel i sitt fôr. 

- Vi ønsker å større grad å være uavhengig av naturprodukter, og i mindre grad bruke soya i foret. Bioprotein vil gjøre oppdrettsnæringen mindre avhengig av soya, noe som er svært positivt. 

Svært synd 

Selv om det nå er det amerikanske selskapet Calysta som videreutvikler og planlegger storskalaproduksjon av proteinet til fiskefôr, er ikke Skretting redd for at det vil utelukke andre produsenter av fiskefôr for å ta i bruk produktet. 

- Vi kjøper en rekke produkter fra dem allerede, så akkurat det er vi ikke engstelig for. Men dersom jeg tar på meg den norske hatten, synes jeg det er svært synd at vi ikke har klart å produsere dette selv. Bioprotein er både innovativt og fremtidsrettet. Slik jeg forstår det er hovedårsaken pris. Råvaren er langt rimeligere i USA, og produksjonskostnadene derfor langt lavere, sier Halseth.


Ikke gitt opp
 

Mangel på kapital, dyr naturgass sammenliknet med USA og liten appetitt på biotek hos norske investorer er hovedårsaken til at produksjonen forsvant ut av landet. Det mener daglig leder ved Iris Forskningsinvest, Torkell Gjerstad. 

Men IRIS har ikke gitt opp tanken på å utvikle protein til bruk i fôrindustrien. 

- Vi solgte oss ut av Calysta rett før nyttår. Akkurat nå har vi fokus på CO2-fermentering for å lage fettsyrer, og det er mulig CO2 også kan være grunnlaget for proteinproduksjon. Her har igjen Norge et godt utgangspunkt. Vi har ledende teknologi for karbonfangst (CO2) og vi har grønn og relativt billig strøm for å lage hydrogen. CO2-fermentering trenger tilsetning av hydrogen fordi CO2-gassen er «død», altså trengs det tilsetning av energirikt hydrogen. 

Da IRIS i 2015 forsøkte å få et pilotanlegg for Calysta lagt til Risavika, tok det for lang tid for Shell og Siva å bli enige om overtakelsen av Risavika Gas Centre. Derfor bestemte Calysta seg for å legge sitt pilotanlegg til Teesside i England. 

Markedet 

- Bioprotein og fiskemel er nesten identiske fôrelementer. De siste 15 årene har prisen på fiskemel steget med gjennomsnittlig 7,5 prosent hvert år. I dag er det ikke særlig vekst i volumet av oppdrettslaks på grunn av blant annet lus og rømning, men når problemene er løst vil lakseoppdrett sannsynligvis ta helt av. Da vil tilgangen på fiskemel bli kritisk og man vil trenge en erstatning, sier Gjerstad. 

Oppdrett av atlantisk laks utgjør bare rundt 2,5 prosent av all akvakultur i verden, og liten sammenliknet med karpe og tillapia. For disse fiskeartene har man bare så vidt begynt å bruke avansert fôr. Samtidig vil verden trenge mer protein til en økende befolkning. Oppdrett av laks krever bare rundt ett kilo fôr for hver kilo laks. Kylling, svin og særlig rødt kjøtt krever mer. 

Ledende 

Norge har i dag en ledende posisjon innenfor lakseoppdrett og produserer rundt 55 prosent av all oppdrettslaks i verden. Fire fôrprodusenter med opphav og tilhold i Norge produserer mer enn 90 prosent av fôret. 

- Det er et godt utgangspunkt for vekst. 

- Hvordan ser dere på at prosjektet med å utvikle bioprotein endte opp i utlandet? 

- Vi jobbet hardt for å finne ut om det lot seg gjøre i Norge. Særlig Husøy på Karmøy ble vurdert, fordi der finnes både naturgass og rik strømforsyning. Problemet i Norge og Europa er at naturgassen prises til rundt 1,5 krone per standard kubikkmeter, mens naturgass av skifergass koster det halve i USA. Det bioproteinanlegget som nå er i byggefasen i Memphis USA, kan komme til å trenge 500 millioner standard kubikkmeter gass per år. Da sier det seg selv at gassprisen er ekstremt viktig. Slik er det med økonomi i driftsfasen. Det som for vår del er mer uheldig, er at vi måtte til USA for å finne kapital og troen på teknologien, sier Gjerstad.

 

annonse formuesforvaltning
Skriv ut

Flere nyheter

  • NorDan ble Årets bedrift 2017

    16. nov 2017
    Dør- og vindusprodusenten NorDan ble torsdag kveld kåret til Årets bedrift i Stavanger-regionen. Fra sitt hovedkontor på Moi har prisvinneren tredoblet den årlige omsetningen fra begynnelsen på 2000-tallet til i dag.
  • Her er de fem nominerte til Årets bedrift

    15. nov 2017
    Her er de fem nominerte til Årets bedrift. Torsdag kveld kåres vinneren.
  • Må vente på trasévalget

    14. nov 2017
    Regionen må fortsatt belage seg på å vente på avgjørelsen om hvor den nye traséen for E39 mellom Sandnes og Kristiansand blir lagt.
  • - Vi trenger E39-avklaring

    13. nov 2017
    - Siden regjeringen og statsråd Ketil Solvik-Olsen bestemte seg for å utrede flere alternative traseer for E39, har flere viktige vegprosjekter i regionen blitt satt på vent. I tillegg har det ført til uforutsigbarhet for utvikling av viktige næringsområder. Nå er det på høy tid med en avklaring, sier administrerende direktør Harald Minge i Næringsforeningen.
  • - Vi kan vokse enda mer

    10. nov 2017
    Pizzabakeren er den siste av fem nominerte til Årets bedrift. Pizzakjeden så dagens lys i 2003 og omsatte for 13,6 millioner det første året. Nå har de blitt Nordens største take away-pizzakjede med 163 utsalgssteder – og de vokser stadig. - Vi mener det fortsatt er rom for 30-40 utsalgssteder til i landet – og vi planlegger flere etableringer i utlandet, sier administrerende direktør Jan Henrik Jelsa.
  • Vokste seg gjennom oljenedturen

    09. nov 2017
    Roxel er den fjerde av fem nominerte til Årets bedrift. Selskapet har vokst kraftig siden starten i 2010 og har samtidig tatt store steg fra olje- og gassindustrien og inn i bygg- og anleggsbransjen på land. – Vi hadde en visjon om å lage et systemhus for tekniske tjenester og produkter, som med utgangspunkt i dyktige fagfolk kunne levere til en rekke områder både offshore og onshore, forteller administrerende direktør, Dag Øyvind Meling.
  • - Få kapitalen hjem

    08. nov 2017
    Regionen må trykke på de rette knappene for å skape nye arbeidsplasser, mener BI-professor Torger Reve. Stikkord er kunnskapsbaserte klynger, innovative økosystemer og å hente kapitalen hjem.