colliers
Et flertall i Stavanger bystyre gikk i november inn for å redusere klimautslippene i kommunen med 80 prosent innen 2030 (Arkivbilde).

Klimaplan med store utfordringer

Klimaplan med store utfordringer

Nye Stavanger kommune kan få store problemer med å redusere utslippene med 80 prosent. Det skyldes blant annet at utslipp i forbindelse med jordbruk, dyrehold og matproduksjon i Rennesøy og Finnøy ikke omfattes av det vedtatte klimamålet.

Allerede 1. januar neste år slås Stavanger, Rennesøy og Finnøy sammen til en ny storkommune. Dersom Nye Stavanger skal redusere sine klimautslipp med 80 prosent innen 2030 slik politikerne har vedtatt for dagens Stavanger kommune, må ikke bare det aller meste av motortransporten på vei og på sjø elektrifiseres i løpet av 11 år. Målet kan også få store konsekvenser for dyrehold og matproduksjon i den nye kommunen, viser tall Rosenkilden har hentet inn. 

Den nye Klima- og miljøplanen for Stavanger kommune ble vedtatt av bystyret i november i fjor. Flertallet så da vekk fra administrasjonens innstilling der målet var satt til 50 prosent, og vedtok i stedet å redusere klimautslippene med 80 prosent innen 2030. Det vil i seg selv medføre radikale endringer i form av at båter, kjøretøy og redskaper må elektrifiseres, hus må utstyres med solcellepaneler, vedovner byttes ut og enorme investeringer må til både i kommunen, næringsliv og private husholdninger.  Utfordringen blir ikke mindre av at den nye Klima- og miljøplanen og tilhørende handlingsplan, bare omfatter dagens Stavanger kommune.
 

Forsterkes

Kravet til utslippsmengde vil i høy grad forsterkes når sammenslåingen er et faktum fordi både Rennesøy og Finnøy har en helt annen næringsstruktur og utslippsutfordringer enn Stavanger. I Rennesøy og Finnøy er klimagassutslippene i mindre grad knyttet til transport og oppvarming, men til jordbruk, husdyrhold og matproduksjon. Det er det så langt ikke tatt høyde for i kommunens vedtatte klimamål for 2030. 

Jordbruket alene står i dag for 44,2 prosent av de totale utslippene på Finnøy, og 35,6 prosent samlet for Finnøy og Rennesøy. Til sammenlikning utgjorde klimautslippene fra jordbruket i Stavanger i 2015 bare 2,1 prosent. 

Statistikk for klimagassutslipp i kommunene viser også at utslippene fra Rennesøy og Finnøy av den grunn er langt høyere per innbygger enn i Stavanger. Mens utslippsandelen i Stavanger i 2015 lå på 2,5 tonn per innbygger i 2015, lå andelen i Rennesøy og Finnøy på hele 18 og 17 tonn per innbygger. Rennesøy og Finnøy sto i 2016 for hele 32,5 prosent av utslippene i det som blir Nye Stavanger, med bare seks prosent av befolkningen.

I praksis kan det få store konsekvenser om utslippsmålet bystyret har satt skal omfatte hele den nye kommunen. 

 


Husdyr og mat
 

Det betyr at dersom man legger den vedtatte klimaplanen til grunn om å redusere utslippene med 80 prosent i den nye storkommunen, må Nye Stavanger kutte sine utslipp fra 468.234 tonn CO2-ekvivalenter (i 2015) til 93.647 tonn innen 2030. Utslippene i forbindelse med fordøyelsesprosesser til husdyr i Rennesøy, Finnøy og Stavanger står i dag alene for 30.000 tonn, eller 32 prosent av de utslippene som flertallet av politikerne i Stavanger bystyre mener kommunen totalt skal slippe ut i 2030.  

Tar man også med utslipp knyttet til jordbruksarealer i forbindelse med dyrking av mat, vil utslipp fra husdyr og matproduksjon på friland utgjøre hele 51 prosent av den utslippsandelen politikerne i Stavanger ser for seg om 11 år. Det er en utslippsandel man i liten grad kan gjøre noe med. I dette tallet er ikke oppvarming i forbindelse med produksjon av mat i drivhus medregnet. 

Med andre ord har man ikke mye å gå på.

 

Elektrifisering 

2015 er satt som sammenlikningsåret for å kunne måle reduksjonen i utslipp frem mot 2030. Utslippene til transport på sjø og land, jordbruk, industri og olje sto da til sammen for 83,3 prosent av utslippene i de tre kommunene, mens utslipp fra oppvarming, avfall, forbrenning og energiforsyning utgjorde resten. 

Målet om 80 prosents nedgang i utslippene innebærer en reduksjon på totalt 374.587 tonn i 2030 sammenliknet med 2015. Det tilsvarer nær de samlede utslippene for all transport og alt jordbruk i dag – til sammen. Det meste av kjøretøy og båter må dermed være elektrifisert om målet skal nås. I tillegg må dyrehold og matproduksjon i Nye Stavanger enten reduseres eller utelates som utslippsfaktor i klimaregnskapet om 80 prosentmålet skal opprettholdes. 

 

Ikke nevnt 

Klimautslippene fra Rennesøy og Finnøy er ikke nevnt og tallfestet i det omfattende materiale som er utarbeidet av Stavanger kommune i forbindelse med Klima- og miljøplanen 2018-2030.  Det har man ønsket å komme tilbake til, sammen med en konkret handlingsplan for tiltak i de to kommunene som blir en del av Stavanger.

Klimautfordringene de nye kommunene representerer er heller ikke en del av den kost-nytte analysen som NIRAS – et internasjonalt og tverrfaglig ingeniørkonsulentselskap – har utført på oppdrag av Stavanger kommune for å se på effekten av alle de tiltakene som er forslått for å redusere klimautslippene. Det skyldes nettopp det faktum at Klima- og miljøplanen som er vedtatt og handlingsplanen som følger, per i dag ikke omfatter Finnøy og Rennesøy. 

 

Tydelige 

Leidulf Skjørestad, direktør for Bymiljø og utbygging i Stavanger kommune, sier at administrasjonen i kommunen hele tiden har vært tydelig på at det skal lages en klimaplan for Stavanger som må gjøres gjeldende nå, nettopp for å tydeliggjøre klimaplanens betydning i forhold til storbyutfordringene. 

- Det fremgår imidlertid at etter etableringen av Nye Stavanger skal det utarbeides en konkret handlingsplan med tilhørende indikatorer for de blågrønne næringene. Her vil en gjennomgå både mulige tiltak og målsettinger. I dette arbeidet vil vi ha fokus på landbruk og havbruk. Bystyret i Stavanger forventer at denne utvidelsen av planen kommer rimelig raskt etter at Nye Stavanger er etablert. 

Om det vil få betydning for målet om 80 prosent i hele kommunen, må det nye kommunestyret ta stilling til, sier Skjørestad. 
Trolig skjer det i 2021.

 

Egen handlingsplan

Skjørestad viser til at det er de totale utslippene og kildene til dem som er avgjørende, og at sammenslåingen vil føre til at Stavanger vil ha mye større fokus på landbruk og havbruk i det kommende klimaarbeidet.  

– Vi har imidlertid valgt å ta dette i egen handlingsplan etter etableringen. 

Skjørestad sier at kommunen er og vil være veldig opptatt av å følge og rapportere jevnlig på utviklingen fremover, nettopp for å kunne justere eller endre tiltak dersom dette er nødvendig for å nå målene.  

– Det er ingen tvil om at vi frem mot 2030 kommer til å rapportere om tiltak som virker, men som ikke brukes, og om tiltak som er prøvd ut som ikke har en effekt. Hvorvidt vi når målene vil avhenge om vi gjør nødvendige vedtak i enkeltsaker, og om vi er villige til å justere kursen underveis.  

 
Leidulf Skjørestad

Byene viktige 

Skjørestad viser til at det ikke er lenge siden mange politikere ville ha avvist et forslag om selv «bare» 50 prosents reduksjon i utslippene. 

 – Det avgjørende her er at bystyret i Stavanger har erkjent at det er behov for ambisiøse målsetninger. Skal vi nå et samlet mål for Norge, er det lettere i bykonsentrasjonene enn på landsbygda. Derfor må de store byene gå foran. Fokus på handlingsplanen og indikatorer er veldig viktig. Det som bekymrer meg mest er om vi klarer å komme nok i inngrep med de etablerte strukturene, enten det er muligheten for å regulere private parkeringsplasser på Tvedt-senteret eller Kilden eller våre egne hus i form av for eksempel skifte til solceller. Her er det noe med regelverket i dag som vi må påvirke og drive fremover. Men det er helt klart at det er bymiljøavtalen som er det viktigste tiltaket, sier Skjørestad. 

 

Tydelig signal 

Miljøvernsjef  Jane Nilsen Aalhus i Stavanger kommune mener målet i den nye Klima- og miljøplanen gir et veldig tydelig signal til næringslivet om hva den politiske ledelsen ønsker og forventer. 

– Man har vedtatt retningen. På den måten kan vi også få drahjelp fra næringslivet i høyere grad enn om vi hadde lagt oss på en mye lavere ambisjon enn de andre storbyene. Med lavere ambisjoner ville det være en fare for at næringslivet ikke kan være med i konkurranser som foregår på Østlandet fordi de stiller helt andre klimakrav. Nå er vi på linje med de ambisjonene man har i andre byer. 

 

SMEDVIG
Skriv ut

Flere nyheter

  • Kronikk: Verktøy og vilje

    15. jan 2019

    Automasjon skremmer vettet av folk. Vil roboter virkelig ta over alt? Beveger vi oss inn i en teknologiapokalypse?
  • Solamøtet 2019: - Rogaland har de beste forutsetningene

    14. jan 2019
    Rogaland har de beste forutsetningene for å skape de nye mulighetene som klimautfordringene gir.  Det mener Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF (Verdens naturfond).
  • En akademiker med hug for kjeledress

    10. jan 2019
    Klaus Mohn (54) er en gladere laks enn hva budskapet fra en økonom tilsier til tider. I tillegg representerer han en utdøende rase homo sapiens, av typen menn som på død og liv foretrekker å gjøre kroppsarbeidet selv etter kontortid.
  • Møtevår og jubileum for Lederskolen

    10. jan 2019
    Gjennom ti år har Lederskolen gitt ledere faglig påfyll og inspirasjon. Over 15.000 har deltatt på Lederskolen siden starten i 2009.
  • Ti fra Rogaland i finalen

    09. jan 2019
    Når Det Norske Måltid nok en gang skal kåre årets mat- og drikkevinnere, er hele ti av finalistene fra Rogaland – deriblant samtlige finalister i klassen Årets øl!
  • - Klimamålet er realistisk

    08. jan 2019

    Leder av kommunalstyret for miljø og utbygging, Per A. Thorbjørnsen (V), mener målet om et kutt i klimautslippene på 80 prosent innen 2030 er innenfor rekkevidde. Men det fordrer oppfølging både lokalt, fra staten og næringslivet, mener han. 

  • Konjunkturbarometeret: - En vanvittig reise

    07. jan 2019
    Regionen har vært gjennom en vanvittig reise de siste par årene, mener sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank, Kyrre M. Knudsen.