Kallesten
KRONIKK: Grunn til å rope varsko

Grunn til å rope varsko

KRONIKK: John-Erik Rørheim (PhD stipendiat) og Ragnar Tveterås (professor), UiS


Vi må slutte å se de ulike lokalitetene internt i regionen som i konkurranse med hverandre i et nullsum spill. Men snarere som lokaliteter som utfyller hverandre og i sum gjør regionen mer attraktiv og øker den totale verdiskapingen.

Vi er i en omstillingsprosess hvor regionen vår må finne flere ben å stå på økonomisk. Godt betalte og høyproduktive arbeidsplasser har forsvunnet i oljenedturen og skal erstattes av nye. For å opprettholde verdiskaping og velferd i regionen må vi være attraktive for bedrifter og mennesker. Spørsmålet er om de offentlige planprosessene knyttet til Forus (IKDP Forus), Stavanger sentrum, Regionalplan Jæren 2050 sammen med Bypakke Nord-Jæren vil styrke eller svekke attraktiviteten til regionen? Akkurat nå er det grunn til rope et varsku.

Den nye store faktoren i planprosessene er at samfunnet må oppfylle klimaforpliktelser gjennom å redusere CO2 utslippene. Det påvirker en rekke valg i plankomplekset knyttet til transportårer, transportmidler, parkeringsrestriksjoner, fortetting av næringsbygg og boliger, etc. Regionen har en vanskelig balansegang mellom CO2 utslippsforpliktelser og attraktivitet for næringslivet og husholdninger. Dette handler om å gjøre smarte valg, og hvor raskt og i hvilken grad man legger på restriksjoner på parkeringsplasser, bygg etc. 

Attraktivitet og lokalisering

Hvis arbeidsplasser i petroleumssektoren skal erstattes med arbeidsplasser i andre sektorer, og vi samtidig skal opprettholde verdiskapingen i regionen i størst mulig grad, må vi tiltrekke bedrifter fra de mest høyproduktive sektorene utenfor petroleumssektoren, og gi bedrifter i alle sektorer rammebetingelser som kan bidra til at disse er blant de mest produktive innenfor sine respektive sektorer. I tillegg må de bedriftene som allerede er her fortsette å velge Stavanger når de skal utvide eksisterende produksjon eller starte opp nye forretningsområder.

Mens oljeselskapene og deres leverandører nok vurderte lokalisering i Stavanger i første rekke, må vi i denne runden tiltrekke bedrifter som like gjerne vil velge Bergen, Trondheim eller Oslo, hvis de i det hele tatt velger Norge. Stavanger-regionen må da kunne tilby mer konkurransedyktige rammebetingelser enn andre regioner i inn- og utland. 

Bedrifter i konkurranseutsatt sektor har eiere som krever avkastning på investert kapital og vil for de aller fleste typer avgjørelser vurdere hvordan ulike valg påvirker deres konkurranseevne og finansielle avkastning. Dette gjelder også beslutninger om geografisk lokalisering og ekspansjon (eller reduksjon) av produksjonen i en region. Når beslutningen om å satse i en bedrift først er tatt, handler den videre prosessen i stor grad om å minimere usikkerheten for de betydelige investeringene som skal gjøres. Da er det synd hvis planprosessene som foregår i regionen øker usikkerheten og ikke bidrar til attraktivitet for regionen. 

Planer til besvær?

De nevnte planprosessene er tidkrevende, krevende å forstå effektene av, delvis parallelle, delvis påvirker de samme lokaliteter, men ikke minst har de innflytelse på regionens totale attraktivitet. Sentrumsplanen og IKDP-Forus har pågått en stund, mens prosessen rundt regionalplanen for Jæren starter opp i disse dager. Regionalplanen er for øvrig en større revidering av en plan som ble vedtatt så sent som i 2013. Hvordan planene overlapper og hvilken som får forrang dersom planene ikke stemmer overens er uklart. I sum kan disse føre til beslutningsvegring for bedrifter som kan tenkes å investere i regionen. 

Felles for planene er et mål om å styre nyeinvesteringer og etableringer til områder hvor flere kan bruke buss, tog, sykkel og gange i stedet for bil, og dermed redusere CO2 utslipp. I praksis innebærer dette at man prøver å få til en styrt fortetting bl.a. rundt nye kollektivakser på Forus, hvor de fleste av regionens høyproduktive arbeidsplasser finnes i dag. Samtidig legger planen for Forus restriksjoner på parkering som gjør at det blir langt færre parkeringsplasser. 

Forus rommer mange bedrifter med flere hundre ansatte, noen har flere tusen. Utviklingen har gått raskt, og infrastrukturen har ikke fulgt etter. Rammebetingelsene på Forus gjorde det mulig å etablere store kombinasjonsbygg med lager, industri og kontorer, som hadde kort vei fra konsept til produksjon. Forus har fungert som et stort laboratorium, med godt alburom for bedrifter som krever både areal og transport inn og ut, men samtidig med kort avstand til der folk ønsker å bo.

 

Forus

I så måte spiller Forus en essensiell rolle i næringsstrukturen i regionen som vi skal svært varsomme med å rokke ved. Forskning på økonomisk geografi og regional utvikling forteller oss at regioner i stor grad tiltrekker seg bedrifter og diversifiserer inn i nye næringer som er relatert til eksisterende næringer i regionen med tanke på teknologi, kunnskap og andre faktorer, såkalt næringsmessig «sti-avhengighet». 

Det er derfor svært sannsynlig at de bedriftene vi har størst sjanse til å tiltrekke oss vil likne en del på de vi har her fra før, men at de forhåpentlig er rettet mot andre markeder enn de petroleumsrelaterte. Fra forskningen vet vi også at nye bedrifter som bygger på den kunnskapen som allerede eksisterer i regionen har best sjans til å lykkes over tid. 

Stavanger sentrum fremsnakkes i sentrumsplanen å gi areal for mange nye arbeidsplasser. Men hvor mange bedrifter kan få plass i Stavanger sentrum? Hvor mange bedrifter med 200 ansatte kan vi finne arealer til i stavanger sentrum nå, og i den kommende sentrumsplanen? Er det i det hele tatt plass til én bedrift med 1.000 ansatte i sentrum?

Det er grunn til å spør om det er avvik mellom nominellearealer, altså de arealer som oppgis å bli tilgjengelige, og de reellearealene i Stavanger sentrum og på Forus. Avvik mellom nominelle og reelle arealer handler om mer eller mindre synlige restriksjoner for bedriftene på bygg, drift og transport. Disse restriksjonene kan drive lokaliseringskostnadene i været eller på andre måter gjøre at bedriftene ikke kan lage konkurransedyktige løsninger for seg. Da vil ikke bedriftene etablere seg der.

Kritiske spørsmål

Vi mener næringsliv og politikere må se nærmere på følgende:

(1)  Er det for mye fokus på transport og for lite på næringslivets og husholdningers incentiver og kostnader ved å etablere seg tett på transportårene som skal redusere privatbilisme og CO2 utslipp?

(2)  Blir det for sterke restriksjoner på parkering på Forus?

(3)  Er det et skjult avvik mellom de nominelle og reelle arealene som blir tilgjengelige for bedrifter med ulike behov i Stavanger sentrum og på Forus?

Vi må slutte å se de ulike lokalitetene internt i regionen som i konkurranse med hverandre i et nullsum spill. Men snarere som lokaliteter som utfyller hverandre og i sum gjør regionen mer attraktiv og øker den totale verdiskapingen. Dette gjelder både for bedrifter i konkurranseutsatt sektor som trenger den plassen og friheten som Forus og Tananger kan tilby og for deres høykompetente støttefunksjoner som bank og konsulentvirksomhet som kan finne plass i sentrumsområdene. Mer enn noen gang før er det viktig at regionens kloke hoder prøver å forstå konsekvensene av plankomplekset.

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • STYRELEDEREN: Skatter og avgifter

    11. mai 2018

    Ved siste stortingsvalg tapte trolig Ap en mengde stemmer på forslaget om å øke de direkte skattene. Skatt er lett å vurdere. Men de indirekte skattene, avgiftene og gebyrene, blir sjelden eller aldri summert.
  • Den nye kraftkrevende industrien

    11. mai 2018
    Vi har et enormt potensial innenfor ny kraftkrevende industri, og vi bør handle nå, er oppfordringen fra de som sitter på kompetansen.
  • Profilen: På to hjul med Børresen

    11. mai 2018
    Roar Børresen foretrekker å bruke gulrot når han forsøker å få flere til å parkere bilen og hente frem sykkelen fra kjelleren eller garasjen. Pisken er det andre som tar seg av.
  • Debatt: Om å løfte seg selv etter håret

    09. mai 2018
    Nok en gang står en liten sykehuspost for fall, og nok en gang er en hel region i opprør. Denne gang er det 2 Øst det gjelder, det store universitetssykehusets lille rehabiliteringspost i Egersund. 2 Øst har 16 senger, og har høy ekspertise innen rehabilitering og oppfølging av kolspasienter, hjertesykdommer og ortopedi.
  • Vil ha avfallsfrie byggeplasser

    11. mai 2018
    Sandnes Eiendomsselskap og Stavanger kommune går sammen om å skape avfallsfrie byggeplasser. Pilotprosjektet tar sikte på å kunne utvikle kompetanse, metoder og teknologi som kan gi avfallsfrie byggeplasser innen 2025.