rsm

Når evnen blir forpliktelse

Når evnen blir forpliktelse

I motsetning til de fleste har Siri Kalvig (47) fortsatt til gode å begynne i en jobb som andre har hatt før henne. For henne har det handlet om forpliktelse, engasjement og muligheter.

Den nye sjefen for Fornybar AS – det statlige fondet for investering i fornybarteknologi – er en ekte siddis fra Våland. Det innebærer blant annet at Siri Kalvig fortsatt kan beskrive en gitt situasjon som «rolsete», men også at hun drar på «hytten», ikke «hyttå». 

Samtidig har hun alltid vært en slags opportunist, av det slaget som har visst hva hun ville, men også benyttet seg av de mulighetene som har oppstått.  

Det begynte i voksen alder med vær, og har så langt endt opp med fornybar energi – som også handler om vær. I den historikken ligger også den store masterplanen for Kalvigs yrkeskarriere – og den røde tråden. 

– Jeg har et motto som sier at evnen forplikter. Det handler på mange måter om å ta ansvar, og det er kanskje en av årsakene til at jeg har laget jobbene mine selv eller gått inn i helt nye roller, sier Kalvig. 

 

Slag i slag 

Siri Kalvig har levd i offentligheten siden hun en gang presenterte været på TV2 på begynnelsen av 1990-tallet og ble selve ansiktet utad for værmonopolets fall i Norge. Siden den gang har det gått slag i slag. Med etableringen av StormGeo , investeringer i fornybare selskap, akademia og en doktorgrad i offshore vind. Innimellom har hun rukket å få tre barn, skrive, danse og flytte – både to og tre ganger. 

I to og et halvt år har hun ledet forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS og IRIS i Stavanger, en jobb hun avsluttet nå i juni for å ta fatt på jobben i Fornybarfondet. 

– Men jeg tok jo også doktorgraden her og jeg har trått i gangene her i seks og et halvt år, selv om jeg var ansatt i StormGeo under doktorgradsavhandlingen. 

 

Forskningsnettverk 

Også den nyopprettede jobben som leder for forskningsnettverket var en jobb hun måtte og kunne definere selv. Forskningsnettverket var opprinnelig et prøveprosjekt for tre år, hvor målet har vært å styrke miljøvennlig energiforskning og aktivitet. 

– Jeg hadde kontrakt i et halvt år til, men føler egentlig jeg har fått utrettet mye av det som var målet. Men jeg måtte på et tidspunkt ta et valg mellom en videre akademisk karriere, eller gjøre noe annet. 

I motsetning til både næringslivsledere og forskere og universitetsansatte, har Kalvig opparbeidet erfaring fra begge leirer. Den erfaringen tilsier også et ønske og behov for samarbeid mellom akademia og næringsliv. 

– Jeg mener universitetene må samhandle med industrien. Selvfølgelig må man ha integriteten og uavhengigheten – både som universitet og som forsker – men samarbeid vil styrke både akademia og næringsliv. Dersom et universitet skal ha relevant undervisning, må man være koblet på næringslivet. Universitetene utdanner kandidater som skal ut i næringslivet og må sørge for at utdannelsen er aktuell. I min rolle på Universitetet jobbet vi tett sammen med både Lyse og Equinor, som blant annet har finansiert stillinger, men jeg har aldri opplevd at man har forsøkt å styre forskning eller undervisning som går på tvers av akademiske prinsipper. 

 

Trend 

Kalvig mener også at trenden ute i verden er en tettere kobling og samhandling mellom næringsliv og akademia. En region med et stort omstillingsbehov er ikke noe unntak, tvert om. Kalvig mener Universitetet i Stavanger bør være et kraftsenter for denne omstillingen. 

– Det er kunnskapsbasert omstilling denne regionen trenger. Da må UiS sette seg i førersetet, og da blir samhandlingen ekstra viktig i vår region. Samtidig tror jeg dette er noe vi også er ekstra gode på i vår region.  

– Er det blitt vanskeligere å få til denne omstillingen med oljepriser på vei opp? 

– Jeg tror den kraftige nedgangen i oljeprisene var positivt for ønsket om vekst og mobilisering innenfor fornybar. Det førte til at de gode hodene tenkte annerledes og det ble enklere for start-up-selskaper å rekruttere og konkurrere om hjernekapitalen. Mange investorer så også at fornybar faktisk representerte noe som opplevdes som tryggere. Samtidig er ikke lav oljepris over lang tid bra for markedet for fornybar energi. Når prisen nå går opp, blir fornybar mer konkurransedyktig. Det drastiske fallet, og en pris som langsomt tar seg opp, er en ultimat oppskrift for å få til omstilling. 

 

Rekruttering 

Som leder for Fornybar AS har Kalvig så langt rukket å ta fatt på oppgaven å rekruttere teamet hun skal jobbe sammen med. I første omgang innebærer det å ansette en investeringsdirektør og en finansdirektør. Dette gjøres i samarbeid med rekrutteringsbyrået Visindi.  

– Det var nok en del som så for seg at lederen for Fornybar skulle ha mer finanserfaring enn det jeg har. Jeg har oppstarts- og gründererfaring, medieerfaring, kunnskap om klima og fornybar energi og mitt eget investeringsselskap, men ingen formell utdannelse innenfor finans utenom et kort kurs på London Business School. Vi må selvfølgelig sørge for å få den tunge finanserfaringen inn i teamet. Her har jeg også svært god hjelp av styret med styreleder Widar Salbuvik i spissen. Jeg håper den prosessen er over i løpet av juni. 

Flere ansettelser vil blir foretatt fortløpende. Kalvig er opptatt av at de som rekrutteres har flere egenskaper enn de rent faglige. 

– Det å være en lagspiller er viktig for meg. Åpenhet og ærlighet er to andre. Det å bygge gode team har jeg erfaring med. Men vi trenger også alle fasetter. Man skal glede seg til å gå på jobb, og personlig har jeg også lyst til å ha det gøy sammen med kollegaene mine. Sist, men ikke minst betyr også verdiene mye. I denne sammenheng trenger vi personer som motiveres av et samfunnsoppdrag og som har en interesse i å redusere klimaendringene. 

 

Fin mulighet 

– Vil det være vanskeligere å rekruttere fagkunnskapen man trenger når Fornybar er lagt til Stavanger og ikke i Oslo? 

– Jeg tror Stavanger er en ettertraktet by, og etableringen av Fornybar er også en fin mulighet til å styrke finansmiljøet i regionen. Man har kanskje en mindre base å velge fra i en rekrutteringsprosess med tanke på et større finansmiljø i Oslo, men den utfordringen vil alle byer ha i et internasjonalt miljø. Jeg tror at vi også kan rekruttere internasjonalt, og da har Stavanger mye å by på. 

– Fornybar er også en politisk bestilling hvor man har et oppdrag. Kjenner du på det presset? 

– Jeg føler veldig på forskjellen mellom å investere egne og felleskapets penger. Jeg kan være villig til å ta en stor risiko privat fordi jeg brenner for noe. Nå stilles det et helt annet krav til investeringsprosedyrer og rutiner og prosesser. Samtidig var jeg med i arbeidet for etableringen av Fornybar fra starten av og har fått en nærhet til prosjektet og prosessene. 

 

En bedre verden 

– Du har hatt flere jobber og roller. Hva er motivet for å lede Fornybar AS? 

– Først og fremst fordi jeg kan bidra med noe som kan gjøre verden litt bedre. Det høres kanskje pompøst og banalt ut, men jeg har alltid vært drevet av lysten til å utrette noe som er nyttig. Jeg har lenge brent for natur og miljø. Det var også noe av grunnen til at jeg ville studere meteorologi, forstå naturkreftene og formidle dette. De pengene jeg har tjent på etablering av selskap har jeg også brukt på investering i grønne selskap i Rogaland. Doktorgraden har også vært motivert ut i fra et ønske om å lære mer, og jobben på UiS å være med å posisjonere og styrke universitetet i det grønne skiftet. Her har jeg også lært enormt mye. Den jobben har jo også vært en del av det som har kvalifisert meg til lederjobben i Fornybar.  

Den røde tråden er egentlig et ønske om å være med å omforme regionen fra en oljehovedstad til et energilaboratorium, det vil gagne klimaet og også bidra til verdiskaping i Norge, mener Kalvig.  

 

Fornektelse 

– Hvilket forhold har du til klimafornektere? 

– Jeg har vært i noen disputter med en del klimafornektere. Det jeg blir frustrert av er spesielt pensjonerte mannlige akademikere som bruker sin stilling og tittel med stor faglig autoritet, men som egentlig bare formidler sin private tro.  

– Man må kanskje bare glemme de eldre gretne gubbene, og stole på yngre generasjoner i klimasaken? 

– Det er en større mobilisering nedenifra i forhold til å finne ny mening i mye av det vi gjør. Men det er nok mange som er i ferd med å endre oppfatninger, også blant eldre. Og jeg har enorm respekt for seniorer med erfaring og kunnskap og som bidrar aktivt.  

Engasjementet i klimasaken har også ført til kritikk og tilbakemeldinger som ikke alltid fremstår som like hyggelige. Det tar ikke Kalvig seg nær av. 

– Jeg er veldig lite nærtakende, og kunne ikke hatt denne jobben om jeg ble sår og lei meg for kritikk. Jeg fikk nok relativt hard hud i tiden i TV2. Men jeg tror egentlig det handler mest om at du innerst inne er overbevist om at det du gjør og tror på er riktig og viktig. Er man trygg på egne verdier og på seg selv, tåler man det meste. 

 

Stolt og rørt 

Troen på verdier og det å kjempe for dem, er noe Kalvig alltid har vært opptatt av. 

– Det er vel en av årsakene til at jeg synes feiringen av 17. mai er så fantastisk. Jeg blir rørt av barn med plakater som synger i barnetoget. Jeg opplever det som utrykk for takknemlighet for de gode verdiene og det gode samfunnet vi har skapt.  

Siri Kalvig har bodd både i Bergen, Oslo, London og Paris. Men ingen by er som Stavanger. 

– Jeg elsker denne byen. Stavanger er en liten storby, med storbyens internasjonale mentalitet, men småbyens hverdagslige butikker og bekjentskaper, hvor man treffer kjente og slår av en prat, og hvor mennesker er rause og direkte. Samtidig er Stavanger også en by som aldri blir kjedelig. Man får hele tiden nye impulser. Og i tillegg har man havet og fjellene og strendene. Jeg savnet det så høyt da jeg bodde i Paris. Der gikk folk ut i parkene når været var fint. En park? Hva skulle jeg gjøre i en park? Jeg ville på fjellet og slippe hunden løs. Det eneste jeg savner med Stavanger er mer snø. Men det jobber vi for… 

TradeCert
Skriv ut

Flere nyheter

  • Kjøpesenterstoppen er opphevet

    05. jul 2018
    Regjeringen har opphevet den nasjonale kjøpesenterstoppen med virkning fra 1. juli i år. Vedtaket kan få stor betydning for varehandelen i Stavanger-regionen.
  • To økonomistudenter fikk 50.000 i stipend

    19. jun 2018
    Stiftelsen Stavanger Børs gir 50.000 kroner hver i stipend til økonomistudentene Benjamin Vidnes og Silje Nilsskog. – Det er en stor glede å kunne bidra til at studenter med røtter i Stavanger-regionen kan videreutdanne seg i utlandet og øke sin kompetanse for bruk i lokalt næringsliv senere, sier styreleder Ole Henry Slette.
  • Fornybarmøte under Arendalsuka

    18. jun 2018
    Næringsforeningen deltar i år for første gang med eget arrangement på Arendalsuka. Tema er Fornybar, og arrangementet er lagt til gamle Arendal rådhus.
  • Senket parkeringsavgiften i strid med bystyrevedtak

    14. jun 2018
    Politikerne i styret i Stavanger Parkeringsselskap senket månedsprisen på parkering i P-Kyrre til langt under den minsteprisen bystyret vedtok. Styreleder Atle Simonsen sier det ble gjort ved en  ”inkurie”.
  • - Parkeringsforslag på Forus vil fungere som byggeforbud

    11. jun 2018
    Forslaget til nye parkeringsrestriksjoner på Forus, vil gi langt dårligere parkeringsdekning enn det fylkespolitikere og offentlig ansatte har i Stavanger sentrum .
  • Nå kan din bedrift få ekstern styrekompetanse

    08. jun 2018
    – Styrekandidatene er en glimrende mulighet for bedrifter til å få tilført ekstern styrekompetanse. Vår styrekandidat, Ellen Marie Haarr, har nettopp blitt ordinært styremedlem hos oss, forteller Henrik Jelsa, daglig leder og medgründer i Efab. Nå starter snart runde to av prosjektet som har som mål å gi unge styrekandidater muligheten til å prøve seg – og bedrifter muligheten til å få testet ut uvurderlig ekstern kompetanse.
  • Debatt: Ka då – ittepå?

    07. jun 2018
    Innen olje- og gass industrien har vi bedre tider nå enn vi har hatt på flere år. Oljeprisen ligger over 70 dollar per fat og har ikke vært høyere siden høsten 2014. Så selv om mange deler av industrien fortsatt sliter, er det mer optimisme enn pessimisme å spore. Bedriftene har lært nøysomhet, men de ansetter og investerer