Kallesten

På høyden av Akropolis

På høyden av Akropolis

Det går et historisk drag av forventninger og andektighet gjennom regionen hver gang et nytt sjefsåremål flytter inn i øverste etasje på Akropolishøyden. Glenn André Kaada representerer ikke noe unntak.

Det er mange årsaker til det. Få kjenner krinkler og kroker i byens storstue bedre enn Kaada, selv om den nye teatersjefen fortsatt ikke har passert 40. Han har bred erfaring både som skuespiller, regissør og scenekunstner, og en yrkeskarriere som fortsatt ikke er halvveis. Teaterkjennere har fulgt ham gjennom ulike roller både ved Rogaland Teater og andre institusjonsteatre og også som regissør, kinogjengere fra flere norske filmer og folk flest gjennom TV-serier de senere år som ”Kampen om tungtvannet”, ”Lilyhammer”, ”Seks som oss” og ikke minst ”Lykkeland” – historien fra oljebyen Stavanger som får hundretusener til å se på NRK hver søndag kveld i disse mørketider. 

Når Kaada overtar som teatersjef 1. januar, blir han den tjuende i rekken – en rekke som teller historiske teaternavn som Jens Bolling, Kjell Stormoen, Claes Gill, Gisle Straume, Kjetil Bang-Hansen, Alf Nordvang, Bentein Baardsen, Ola B. Johannessen og Hanne Tømta – blant annet. 

I tillegg – men i motsetning til de aller fleste av dem - har Kaada sin Stavangerdialekt i behold. Han er både født og oppvokst i byen – uten at det legger noe ekstra press på forventningene for egen del. 

– Jeg forstår det perspektivet, men tenker egentlig ikke på det. Jeg er veldig opptatt av teaterfaget generelt og ser først og fremst på Stavanger som en veldig interessant teater-by som jobber for å levere scenekunst av internasjonalt format. Det er mitt fokus. At jeg er født og oppvokst i Stavanger er for meg ganske irrelevant i forhold til den jobben jeg skal gjøre, men jeg har nok noen gode forutsetninger - både fordi jeg kjenner vårt publikum, og kan sette lokale perspektiver i en større sammenheng, sier Kaada. 

 

Merkevaren 

Rogaland Teater står sterkt i regionen, selv i en tid der tilbudet fra ulike scener både lokalt, nasjonalt og internasjonalt er noe stadig flere benytter seg av. 

– Jeg er nesten overrasket over hvor genuint engasjert mange er i teateret. Jeg tror også det har en sammenheng med barneteateret. Vi utdanner ikke bare skuespillere, men også vårt eget publikum. Jeg er inhabil i å vurdere hvor teateret står fordi jeg har vært så opptatt av dette huset over så lang tid. Men jeg opplever at Rogaland Teater fortsatt blir sett på som en storstue og at folk er nysgjerrige på det vi gjør, ønsker at vi utfordrer og har en opplevelse av at vi prøver å levere høy kvalitet. Merkevaren Rogaland Teater – om man kan kalle den det – holder seg veldig godt, selv blant folk som ikke går i teateret. 

 

Sosial arena 

Kaada er opptatt av at alle skal finne noe de ønsker å se når programmet for teateret lanseres, men alt skal ikke være for alle. 

 – Teateret er øyeblikkets kunst, og i motsetning til mye av tilbudet vi får inn i hjemmene våre, er teateret en veldig sosial arena. Det å lukke dørene, legge vekk alt annet og være fokusert innebærer at alle har et ansvar for det som skjer i teaterrommet. Både på scenen og i salen er vi samlet om noe som skjer akkurat her og nå. Tidligere var jeg bekymret for at man i økende grad ville oppleve teateret som en form for musealt medium, men den frykten var ubegrunnet. Jeg tror vi har et behov for disse fortellingene og for å komme sammen. Jeg merker det på barn spesielt. De blir nesten satt ut av teateret, og opplever det som mye mer ekte enn det de er vant til. Det er jo teateret som er 4D. Jeg tror svært mange går i teateret fordi de opplever at det fyller livet med substans, sier Kaada. 

 


Relevans 

Glenn André Kaada tar over som teatersjef etter Arne Nøst som har sittet som teatersjef siden 2009. Kaada ble utnevnt for over ett år siden, og har hatt god tid på å forberede seg. 

– Vil man merke at Rogaland Teater har fått ny sjef? 

–  Jeg er jo en annen, så det vil være naturlig på sett og vis. Men jeg er i første rekke en fasilitator for andre kunstnere. De kunstneriske valgene jeg tar vil være i forhold til hvem jeg bestemmer skal få gjøre hva. Veldig ofte skjer det i samarbeid og samtale med dem. Teateret er i sin natur en veldig kollektiv kunstart. Forandringer og preging skjer hele tiden, men alltid i samarbeid. Jeg har ingen klar retning som er annerledes enn hvordan andre teater driver. 

–  Hvordan ønsker du å prege programmet som tilbys? 

– Jeg ønsker først og fremst at en opplever relevans i valgene som blir tatt, innenfor alle sjangre og alle blir tatt på samme alvor. Samtidig er det noen av de sjangrene som i dag blir tatt veldig på alvor, som vi kan rive litt mer i.  Det ligger i teaterets mandat at vi også skal bevare kulturarven. Da må vi også riste i klassikerne og avkreve relevans og utfordre dem både i form og uttrykk. Men jeg er egentlig altetende når det kommer til sjanger, så lenge det blir gjort på en skikkelig måte.  

 

Barneteateret 

Kaada er oppvokst på Gausel, og begynte i barneteateret da han var åtte år. Da han ikke fikk noen roller, brukte han heller tiden på fotball, speider, basket og friidrett. Men noen år senere var han tilbake. 

– Jeg var veldig forført av teateret da jeg var barn, og syntes det var fantastisk å få lov til å være en del av det. Det var dette jeg ville, sier Kaada. 

Noen valg i livet er tilfeldige – eller kanskje ikke? Da Kaada søkte studievalg siste år på ungdomsskolen hadde han satt elektro som førsteprioritet, drama som nummer to, allmenn nummer tre. 

– Mine foreldre ønsket at jeg skulle gå en trygg vei. Men jeg visket ut det jeg hadde skrevet, og satte drama på topp. Det var et avgjørende veivalg, men det var det magefølelsen tilsa. Etter videregående og ett år på folkehøyskole skulle jeg egentlig studere filosofi på universitetet, og var veldig innstilt på å ta en akademisk utdannelse. Jeg søkte også på teaterhøyskolen, selv om jeg visste at der kom jeg ikke inn. Men jeg kom inn på første forsøk. 

 

Flaks 

Selv karakteriserer Kaada seg som et middelmådig skuespillertalent. Han har tro på at det å jobbe mye, bevisst og smart også er en god vei mot målet. 

– Jeg følte aldri at jeg var noe naturtalent. Men jeg har stor tro på å skape sin egen flaks. Noe er tilfeldig, men mye er flaks. Det handler også om hvordan man posisjonerer seg for at flaksen skal oppstå. Man må ta litt risiko og søke omgivelser, omstendigheter eller legge til rette for at mulighetene kan komme. Av og til indirekte, og av og til direkte. Men nerden i meg – han som forelsket seg så sterkt i teateret som kunstform med alle sine bestanddeler – det er han som sitter her nå som teatersjef. 

Kaada måler ikke roller eller teaterstykker i prestasjoner, men kvalitet. For ham ligger kvalitetsbegrepet i det han karakteriserer som god lytting.  

– Det er ved reell lytting i dialogen mellom mennesker at de magiske øyeblikkene oppstår. I det ligger det mye psykologisk innsikt, empati og mange av de tingene man ikke automatisk tenker på når man snakker om prestasjoner. Det ligger et helt isfjell bak av annen type arbeid. Det har også med erfaringer og eget liv å gjøre. Det er ikke for ingen ting at når Toralf Maurstad nå spiller Peer Gynt for kanskje femte gang som gammel mann, så gjør han det på en helt annen måte i dag.  

 

Permisjon 

Kaada ble fast ansatt ved Rogaland Teater i desember 2003, bare 23 år gammel. Siden har han vært tilknyttet teateret, med unntak av en tre år lang permisjonsperiode. 

– Det var noe jeg hadde behov for. Jeg gikk fra teateret til skolen og tilbake til teateret etter skolen. Det er et stort produksjonskjør ved Rogaland Teater, og jeg opplevde at jeg var i ferd med å bli et vanedyr. Jeg måtte utfordre meg selv – kanskje var det en form for 30 års krise. I dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Den type erfaring jeg har fått - med å jobbe ved Riksteateret, Det norske Teateret og Nationaltheatret og også regioppgaver – har gjort at jeg har noen referanser og opplevelser som gjør meg godt rustet til jobben som teatersjef. 

– Hadde du fått jobben som teatersjef uten de tre årene? 

– Det er vanskelig å spekulere i. Det vet jeg ikke. 

– Hva har du tatt med deg fra disse årene? 

– For det første at de teatrene jeg har jobbet med større hus, med flere folk og en klar repertoardrift – en drift også Rogaland Teater har gått over til. Det innebærer muligheten til å skape et slags kartotek av forestillinger som man kan turnere, og gir et rikere tilbud med de samme produksjonskostnadene. I tillegg har jeg fått andre erfaringer for hvordan man lager teaterproduksjoner. Det er også viktig med tanke på planleggingen av et nytt teaterhus i Stavanger. 

 

Akropolishøyden 

Det siste er en prosess Kaada har fulgt gjennom flere år. Han sitter i ressursgruppen for nytt teater, og mener et nytt bygg er helt avgjørende for at teateret skal kunne fortsette utviklingen. 

– Vi har snudd alle steiner som kan snus både for møte kravene fra offentlige myndigheter for hva vi skal levere, men også i forhold til tekniske krav for et bygg. Dagens bygg er utrolig upraktisk. Vi blir hele tiden rost for barne- og ungdomsteateret som noe helt unikt, men det krever at også de bruker av det samme som vi allerede har lite av. Vi har 350 medlemmer i barne- og ungdomsteateret. Hvor skal de være? Huset er gammelt, og vi frykter bevilgende myndigheter prioriterer det som brenner mest hva angår kulturbygg som man har latt forfalle, mens vi som jevnt har drevet vedlikehold etter forskriftene og brukt de regulære tildelingene havner bak i køen når friske midler til nye lokaler skal tildeles. Vi har vært en av de flinkeste i klassen til å lappe og lime og prøve å holde det sammen.  

– Er du redd for at denne prosessen skal dra ut? 

– Ja, det er snakk om mye penger, men det jeg blir oppløftet av, er de politiske signalene fra lokalt hold. Det er bred politisk enighet om behovet. Vi har gjort et grundig arbeid gjennom mange år, nå må beslutningsgrunnlaget løftes inn til dem som skal ta beslutningen. Vi har en gylden mulighet i forbindelse med byjubileet i 2025 til å revitalisere Akropolishøyden. 

 

Christmas 
Kaada er ansatt som teatersjef i fem år i en åremålsstilling, men kommer ikke til å kutte helt strengen til skuespillerjobbing. Siden 2016 har han spilt ”A Christmas for Carol” ved teateret, en forestilling som også pågår i disse dager og som har blitt regionens juletradisjonssvar på ”Nøttene til Askepott”. 

– Da jeg fikk jobben ble jeg stoppet på gaten med spørsmål om at jeg vel likevel kom til å spille ”A Christmas for Carol?” Det ville vel være en slags form for selvmord å drepe julen som noe av det første jeg gjorde som teatersjef. Men den forestillingen kommer nok sannsynligvis til å dø på min vakt.  

– Gjør den? 

– Ingenting kan vare evig. 

– ”Nøttene til Askepott” fortoner seg som evig? 

– Ja, men de var ferdige da opptakene ble avsluttet. Men man skal aldri si aldri. Det kan være at jeg gir etter... 

– Hva får du ellers tid til utenfor teateret? 

– Ingenting. Jeg har to barn – tvillinger på tre år. All fritid går med til dem. 

– Som far til tvillinger er spørsmålet kanskje provoserende? 

– Nei, men når jeg klarer å forhandle meg frem til fritid på hjemmebane, bruker jeg den som regel til å trene. Da går jeg på treningsstudio. Det er for å holde energinivået oppe. Skal man ha denne jobben må man skape seg noen rom for å tenke litt kreativt, fordi så mye ellers er organisering. 

SMEDVIG
Skriv ut

Flere nyheter

  • Kompetanseprisen 2018 til Psykiatrisk Opplysning

    14. des 2018

    Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning (PsykOpp) mottok i dag årets Kompetansepris 2018 under Næringsforeningens tradisjonelle julemøte på Rogaland Teater.

  • Nytt sykehus gir nye muligheter

    13. des 2018
    Det nye sykehuset på Ullandhaug gir store muligheter for tettere samarbeid mellom forskning, undervisning og næringsliv. Tore Lærdal – eier og leder av Laerdal Medical – advarer mot at det automatisk innebærer næringsutvikling.
  • Ut mot Forus-høring

    12. des 2018
    Næringsforeningen krever at styringsgruppen for ny kommunedelplan for Forus stanser en planlagt tilleggshøring.
  • – Uten samtykke fra kommunene, ingen vei

    06. des 2018
    Uten samtykke fra kommunene, blir det ingen ny E39, sier FrPs stortingsrepresentant fra Rogaland, Roy Steffensen.
  • E39 kan bli et politisk bompengeopprør

    05. des 2018
    Det er ingen selvfølge at lokalpolitikere langs nye E39 vil godta avgiftsnivået og finansieringsordningen for byggingen av ny firefelts vei mellom Gjesdal og Lyngdal. Bompengebølgen er i ferd med å snu, og kan bli en «bommerang» for regjeringspartiet Frp i valgåret 2019.
  • Sandvik vant pris i Entrepreneur-finale

    03. des 2018

    Marius Sandvik fra Sandviks i Stavanger vant kategorien ”Handel” under den nasjonale finalen EY Entrepreneur Of The Year. Utdelingen fant sted i Oslo mandag kveld.

     

     

  • Ber styringsgruppen ta grep

    30. nov 2018
    Næringsforeningen og NHO ber styringsgruppen for Bymiljøpakken prioritere gryteklare prosjekter for å avhjelpe situasjonen i anleggsbransjen.