Kallesten

På sporet for Ålgårdbanen

På sporet for Ålgårdbanen

Kan det igjen bli mulig å reise med tog på Ålgårdbanen?

En mulighetsstudie bekrefter at det potensielle trafikkgrunnlaget er stort nok til at det er realistisk.
– Rapporten gir oss en styrket tro på at det kan la seg gjøre å gjenåpne banen, sier ordfører i Gjesdal, Frode Fjeldsbø (Ap) og varaordfører i Sandnes, Pål Morten Borgli (Frp). 

 Ålgårdbanen ble åpnet i 1924 og skulle være første etappe på Sørlandsbanen. Slik ble det ikke. Myndighetene bestemte seg heller for å oppruste Jærbanen, og Ålgård ble dermed en endestasjon. Passasjertrafikken ble lagt ned i 1955, til fordel for buss, mens godstrafikken fortsatt helt fram til 1988. Da var det definitivt slutt. 

Etter initiativ fra Gjesdal kommune, gjennomført Jernbaneverket en tilstands- og kostnadsvurdering av Ålgårdbanen i 2012. De ble da vurdert hvilke standard linjene er i, hva som må bygges nytt og hva som skal til for å kunne trafikkere strekninger med avganger hver halvtime – potensielt hvert kvarter.  

Konklusjonen var at banen kunne gjenåpnes til en kostnad på 582 millioner kroner, eller 757 millioner kroner dersom det ble lagt til en sikkerhetsmargin på 30 prosent. Dette var usikre beregninger, men likevel betydelig lavere enn de fleste hadde regnet med. Det gjorde at det ble tent et nytt håp for Ålgårdbanen. 

- Gjenåpning av Ålgårdbanen er meget spennende for regionen, Sandnes og Gjesdal. Med toget vil du kunne reise fra Ålgård til midt i Stavanger sentrum på 26 minutter, noe som helt klart er interessant og har gjort at langt flere enn bare vi her i kommunen ønsker prosjektet velkommen. Det resulterte også i at samferdselskomiteen på Stortinget ba om at Ålgårdsbanen tas hensyn til i utredningsarbeidet vedrørende dobbeltspor sørover på Jærbanen, sier ordfører i Gjesdal, Frode Fjeldsbø (Ap). 

 

Trafikkgrunnlaget til stede 

Det er også Jernbaneverkets gjennomgang fra 2012 som er utgangspunktet for at Gjesdal kommune, Sandnes kommune og Næringsforeningen i Stavanger-regionen har fått utarbeidet en analyse av markedsgrunnlaget for Ålgårdbanen. Arbeidet er utført av Urbanet Analyse. Rapporten er nå klar, og den bekrefter at markedsgrunnlaget er minst like stort som Jernbaneverket konkluderte med i 2012. 

Jernbaneverket beregnet 600.000 passasjerer i året som et realistisk. Den nye rapporten har beregnet potensialet til å ligge et sted mellom 500.000 passasjerer og 1,4 millioner passasjerer i 2027, alt etter hvordan befolkningen i området utvikler seg – og om banen vil tilby avganger hver halvtime eller hvert kvarter. 

- Dersom det innføres et togtilbud med avganger hvert 30. minutt, eller to ganger i timen, så ligger mulighetsrommet mellom 495.000 og 840.000 av- og påstigninger per år. Et togtilbud med avganger hvert 15. minutt, eller fire ganger i timen, gir et markedsgrunnlag mellom 800.000 til 1,4 millioner av- og påstigninger per år, heter det i rapporten. 

Til sammenligning har dagens lokaltogstrekning i Trøndelag rundt én million passasjerer i året, Gjøvikbanen har 1,3 millioner, mens Jærbanen har 3,7 millioner passasjerer. 

 

Liv laga 

Varaordfører i Sandnes, Pål Morten Borgli (Frp), synes arbeidet som er gjort med rapporten er spennende og troverdig. 

- Det er gjort nøkterne vurdering og ikke minst grundige vurderinger. Jeg er ikke overrasket over resultatet. Dersom vi får til en ytterligere utbygging rundt Ålgårdbanen, på Figgjo, Foss-Eikeland og Ålgård, og at denne regionen fortsatt vokser i årene som kommer, tror jeg at en gjenåpning av Ålgårdbanen er liv laga, kombinert med ny E39 med fire felt, sier Borgli. 

Fjeldsbø er av samme oppfatning. 

- Mitt inntrykk er at vi har fått en god og balansert rapport som viser grunnlaget for det vi har bedt om. Den sannsynliggjør og viser fornuften i det å gjenåpne Ålgårdbanen og bekrefter at det er et markedsgrunnlag, noe som er kjempepositivt, sier Fjeldsbø. 

 

Inn i NTP 

Både Borgli og Fjeldsbø ser for seg at det langsiktige målet nå må være å få prosjektet inn i Nasjonal Transportplan (NTP). Begge er imidlertid enige i at det forutsetter at arbeidet med dobbeltspor på Jærbanen gjennomføres. 

- Konjunkturene og det politiske klimaet taler for gode samferdselsprosjekt, uavhengig av hvem som vil komme til å sitte i regjering i årene som kommer. Det er en vilje til å bruke mer penger på samferdsel og mange er positive til jernbane og skinnegående transport, etter mange år med stemoderlig behandling, sier Fjeldsbø. 

Borgli påpeker at det er trangt om plassen i NTP, men at det nå er viktig å jobbe videre med prisingen av prosjektet – og at neste steg må være å få resten av regionen med på å prioritere Ålgårdbanen. 

- For et byområde i vekst, vil dobbeltspor på Jærbanen og Ålgårdbanen kunne bety at vi for en gangs skyld får et jernbanetilbud som ligger i forkant av utviklingen. Det bør også være av nasjonal interesse, sier Borgli. 

Med andre ord ser det ut som om det langsiktige arbeidet med å gjenåpne Ålgårdbanen er på skinner.

 

Vil jobbe videre

Jernbaneverket vil jobbe videre med Ålgårdbanen, men ser ikke for seg å foreslå en realisering av prosjektet i forbindelse med neste NTP (2018-2029).

Jernbaneverket ønsker i første omgang å vurdere nærmere konkurranseforholdet mellom E39 og Ålgårdbanen.

- Det bør gjøres en grundigere jobb på forhold knyttet til kapasitet, reisetid og kostnader for Ålgårdbanen. Rapporten til Urbanet Analyse vil være god grunnlagsdokumentasjon i en totalvurdering, sier prosjektleder i Jernbaneverket, Lars Rugtvedt.

Han sier at rapporten fra Urbanet Analyse holder et godt nivå med de forutsetningene som ligger til grunn for beregningene.

- Det er en viktig premiss at de kjøretidene som ligger til grunn innebærer utbygging av ny jernbane. Hva kostnaden for dette vil være, er foreløpig ukjent. Oppgradering av dagens Ålgårdbane vil ikke gi et bedre tilbud enn hva som var når persontrafikken opphørte i 1955. Da var reisetiden rundt 20 minutter fra Ålgård til Sandnes. Dette mener Jernbaneverket er for dårlig i forhold til det tilbudet ny E39 vil gi, sier Rugtvedt.

- Tror dere gjenåpning av Ålgårdbanen er et prosjekt som er mulig å få realisert?

- Før Jernbaneverket uttaler seg om det, er det nødvendig med en teknisk gjennomgang av strekningen. Forholdet mellom E39 og Ålgårdbanen bør også sees på bedre, slik at mulig kollektivbetjening av Gjesdal får en bredere vurdering, sier Rugtvedt, og påpeker:

- Som også Urbanet Analyse bemerker, kan et nytt ekspressbusstilbud på ny E39 være like konkurransedyktig som tog.

Jernbaneverket har også merket seg at utredningen også har sett på en endret utbyggings- og befolkningsutvikling i Gjesdal.

- Det er spennende tall som presenteres. Dette viser hvor viktig areal- og transportplanlegging er i forhold til kundegrunnlag for kollektive transportformer, sier Rugtvedt.

annonse formuesforvaltning
Skriv ut

Flere nyheter

  • James gir boost på Forus

    20. sep 2017
    Teknologieventyret Boost AI startet for et år siden, og har allerede oppnådd stor suksess med sin virtuelle agent ”James”.
  • - Siste innspurt før Pulpit

    19. sep 2017
    - Nå er vi inne i innspurten med alt det praktiske som skal på plass til Pulpit torsdag, og gleder oss skikkelig, sier Elianne Strøm Topstad, prosjektleder i Næringsforeningen.
  • Slår alarm om forslaget til sentrumsplan

    14. sep 2017
    Forslaget som nå foreligger for ny sentrumsplan i Stavanger, møter kraftig kritikk fra uavhengige eksperter.
  • Industrieventyret som forvitret

    12. sep 2017
    Etter 25 års arbeid er drømmen om å produsere bioprotein fra naturgass i Norge i ferd med å forvitre. Nå satser i stedet et amerikansk selskap på å skape milliardindustri gjennom å utvikle proteiner til fiskefôr for oppdrettsnæringen.
  • Helgeprofilen: Lett å begeistre

    08. sep 2017
    Marius Sandvik beveges av gode hverdagshistorier - spesielt når mennesker viser omsorg for hverandre. Da er det kanskje ikke så rart at det han hater aller mest er å stå i kø.
  • VALG 2017: Dette mener politikerne om bompenger og formueskatt

    08. sep 2017
    VALG 2017: Geir Pollestad (Sp) lover mindre bompenger enn med Høyre og Frp i regjering, Solveig Horne (Frp) lover også at en stemme på Frp er en stemme til mindre bompenger - mens Anna Kvam (MDG) ikke vil gjøre noe med dette, selv om bompengetrykket på Nord-Jæren blir skrudd opp mange hakk fra neste høst. Formueskatten, som må betales av norske bedriftseiere uavhengig av om bedriften går med overskudd eller ikke, vil Bent Høie (H) redusere og fase ut. Les hva politikerne våre mener om bompenger og formueskatt - i vår næringspolitiske valgserie.
  • VALG 2017: Dette mener politikerne om oljebransjen

    07. sep 2017
    VALG 2017: Lofoten og Vesterålen kan bety mye for framtidig norsk olje- og gassvirksomhet. Både Bent Høie (H), Solveig Horne (Frp) og Hadia Tajik (Ap) vil konsekvensutrede hele, eller deler, av dette området. Solfrid Lerbrekk (SV), Iselin Nybø (V) og Anna Kvam (MDG) sier blankt nei, og de er også usikre på om de vil videreføre refusjonsordningene og rammevilkårene på norsk sokkel. Les hva politikerne våre svarer om olje og gass - i vår næringspolitiske valgserie.