Kallesten

På sporet for Ålgårdbanen

Kan det igjen bli mulig å reise med tog på Ålgårdbanen?

En mulighetsstudie bekrefter at det potensielle trafikkgrunnlaget er stort nok til at det er realistisk.
– Rapporten gir oss en styrket tro på at det kan la seg gjøre å gjenåpne banen, sier ordfører i Gjesdal, Frode Fjeldsbø (Ap) og varaordfører i Sandnes, Pål Morten Borgli (Frp). 

 Ålgårdbanen ble åpnet i 1924 og skulle være første etappe på Sørlandsbanen. Slik ble det ikke. Myndighetene bestemte seg heller for å oppruste Jærbanen, og Ålgård ble dermed en endestasjon. Passasjertrafikken ble lagt ned i 1955, til fordel for buss, mens godstrafikken fortsatt helt fram til 1988. Da var det definitivt slutt. 

Etter initiativ fra Gjesdal kommune, gjennomført Jernbaneverket en tilstands- og kostnadsvurdering av Ålgårdbanen i 2012. De ble da vurdert hvilke standard linjene er i, hva som må bygges nytt og hva som skal til for å kunne trafikkere strekninger med avganger hver halvtime – potensielt hvert kvarter.  

Konklusjonen var at banen kunne gjenåpnes til en kostnad på 582 millioner kroner, eller 757 millioner kroner dersom det ble lagt til en sikkerhetsmargin på 30 prosent. Dette var usikre beregninger, men likevel betydelig lavere enn de fleste hadde regnet med. Det gjorde at det ble tent et nytt håp for Ålgårdbanen. 

- Gjenåpning av Ålgårdbanen er meget spennende for regionen, Sandnes og Gjesdal. Med toget vil du kunne reise fra Ålgård til midt i Stavanger sentrum på 26 minutter, noe som helt klart er interessant og har gjort at langt flere enn bare vi her i kommunen ønsker prosjektet velkommen. Det resulterte også i at samferdselskomiteen på Stortinget ba om at Ålgårdsbanen tas hensyn til i utredningsarbeidet vedrørende dobbeltspor sørover på Jærbanen, sier ordfører i Gjesdal, Frode Fjeldsbø (Ap). 

 

Trafikkgrunnlaget til stede 

Det er også Jernbaneverkets gjennomgang fra 2012 som er utgangspunktet for at Gjesdal kommune, Sandnes kommune og Næringsforeningen i Stavanger-regionen har fått utarbeidet en analyse av markedsgrunnlaget for Ålgårdbanen. Arbeidet er utført av Urbanet Analyse. Rapporten er nå klar, og den bekrefter at markedsgrunnlaget er minst like stort som Jernbaneverket konkluderte med i 2012. 

Jernbaneverket beregnet 600.000 passasjerer i året som et realistisk. Den nye rapporten har beregnet potensialet til å ligge et sted mellom 500.000 passasjerer og 1,4 millioner passasjerer i 2027, alt etter hvordan befolkningen i området utvikler seg – og om banen vil tilby avganger hver halvtime eller hvert kvarter. 

- Dersom det innføres et togtilbud med avganger hvert 30. minutt, eller to ganger i timen, så ligger mulighetsrommet mellom 495.000 og 840.000 av- og påstigninger per år. Et togtilbud med avganger hvert 15. minutt, eller fire ganger i timen, gir et markedsgrunnlag mellom 800.000 til 1,4 millioner av- og påstigninger per år, heter det i rapporten. 

Til sammenligning har dagens lokaltogstrekning i Trøndelag rundt én million passasjerer i året, Gjøvikbanen har 1,3 millioner, mens Jærbanen har 3,7 millioner passasjerer. 

 

Liv laga 

Varaordfører i Sandnes, Pål Morten Borgli (Frp), synes arbeidet som er gjort med rapporten er spennende og troverdig. 

- Det er gjort nøkterne vurdering og ikke minst grundige vurderinger. Jeg er ikke overrasket over resultatet. Dersom vi får til en ytterligere utbygging rundt Ålgårdbanen, på Figgjo, Foss-Eikeland og Ålgård, og at denne regionen fortsatt vokser i årene som kommer, tror jeg at en gjenåpning av Ålgårdbanen er liv laga, kombinert med ny E39 med fire felt, sier Borgli. 

Fjeldsbø er av samme oppfatning. 

- Mitt inntrykk er at vi har fått en god og balansert rapport som viser grunnlaget for det vi har bedt om. Den sannsynliggjør og viser fornuften i det å gjenåpne Ålgårdbanen og bekrefter at det er et markedsgrunnlag, noe som er kjempepositivt, sier Fjeldsbø. 

 

Inn i NTP 

Både Borgli og Fjeldsbø ser for seg at det langsiktige målet nå må være å få prosjektet inn i Nasjonal Transportplan (NTP). Begge er imidlertid enige i at det forutsetter at arbeidet med dobbeltspor på Jærbanen gjennomføres. 

- Konjunkturene og det politiske klimaet taler for gode samferdselsprosjekt, uavhengig av hvem som vil komme til å sitte i regjering i årene som kommer. Det er en vilje til å bruke mer penger på samferdsel og mange er positive til jernbane og skinnegående transport, etter mange år med stemoderlig behandling, sier Fjeldsbø. 

Borgli påpeker at det er trangt om plassen i NTP, men at det nå er viktig å jobbe videre med prisingen av prosjektet – og at neste steg må være å få resten av regionen med på å prioritere Ålgårdbanen. 

- For et byområde i vekst, vil dobbeltspor på Jærbanen og Ålgårdbanen kunne bety at vi for en gangs skyld får et jernbanetilbud som ligger i forkant av utviklingen. Det bør også være av nasjonal interesse, sier Borgli. 

Med andre ord ser det ut som om det langsiktige arbeidet med å gjenåpne Ålgårdbanen er på skinner.

 

Vil jobbe videre

Jernbaneverket vil jobbe videre med Ålgårdbanen, men ser ikke for seg å foreslå en realisering av prosjektet i forbindelse med neste NTP (2018-2029).

Jernbaneverket ønsker i første omgang å vurdere nærmere konkurranseforholdet mellom E39 og Ålgårdbanen.

- Det bør gjøres en grundigere jobb på forhold knyttet til kapasitet, reisetid og kostnader for Ålgårdbanen. Rapporten til Urbanet Analyse vil være god grunnlagsdokumentasjon i en totalvurdering, sier prosjektleder i Jernbaneverket, Lars Rugtvedt.

Han sier at rapporten fra Urbanet Analyse holder et godt nivå med de forutsetningene som ligger til grunn for beregningene.

- Det er en viktig premiss at de kjøretidene som ligger til grunn innebærer utbygging av ny jernbane. Hva kostnaden for dette vil være, er foreløpig ukjent. Oppgradering av dagens Ålgårdbane vil ikke gi et bedre tilbud enn hva som var når persontrafikken opphørte i 1955. Da var reisetiden rundt 20 minutter fra Ålgård til Sandnes. Dette mener Jernbaneverket er for dårlig i forhold til det tilbudet ny E39 vil gi, sier Rugtvedt.

- Tror dere gjenåpning av Ålgårdbanen er et prosjekt som er mulig å få realisert?

- Før Jernbaneverket uttaler seg om det, er det nødvendig med en teknisk gjennomgang av strekningen. Forholdet mellom E39 og Ålgårdbanen bør også sees på bedre, slik at mulig kollektivbetjening av Gjesdal får en bredere vurdering, sier Rugtvedt, og påpeker:

- Som også Urbanet Analyse bemerker, kan et nytt ekspressbusstilbud på ny E39 være like konkurransedyktig som tog.

Jernbaneverket har også merket seg at utredningen også har sett på en endret utbyggings- og befolkningsutvikling i Gjesdal.

- Det er spennende tall som presenteres. Dette viser hvor viktig areal- og transportplanlegging er i forhold til kundegrunnlag for kollektive transportformer, sier Rugtvedt.

Skriv ut

Flere nyheter

  • - Nedslående fra fylkesrådmannen

    19. apr 2017
    Fylkesrådmannen vil ikke la Green Mountain utvide datasentervirksomheten sin på Rennesøy slik selskapet ønsker. - At fylkesrådmannen vil stikke kjepper i hjulene for såpass framtidsrettede arbeidsplasser som det Green Mountain på Rennesøy representerer, er direkte nedslående, sier Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen.
  • Vindkraftnæring i vekst samles i Egersund

    18. apr 2017
    Vindkraftmiljøet i Dalane er et av de sterkeste i landet. - Med erfaring fra olje- og gassektoren, har Norge og Rogaland enorme muligheter til å ta en posisjon også innen offshore vindkraft, men både næringslivet og politikerne må være visjonære og framoverlente for å få dette til å skje, sier Helene Døscher, ansvarlig for konferansen Egersund Energy Summit i mai.
  • Sentrumsplanen: Har dialogmøter for å løse konflikter

    10. apr 2017
    Kommuneplansjef Ole Martin Lund og prosjektleder Tor Brynjar Welander ser ikke bort fra at det endelige forslaget til ny sentrumsplan for Stavanger havner på departementets bord. Jevnlige dialogmøter gir likevel håp om en løsning alle parter kan godta.
  • Stavangermodellen sikret fornybarseier

    10. apr 2017
    Regjeringen besluttet nylig å legge Fornybar AS til Stavanger-regionen. Dette er den viktigste lokaliseringsseieren på flere ti-år for regionen. Da Rosenkilden samlet sentrale bidragsytere til en prat om veien videre, var konklusjonen klar: Stavangermodellen sikret oss seieren. Nå haster det med å komme i gang!
  • - Kultur slår metodikk og metoder

    06. apr 2017
    - Kultur slår metodikk og metoder, fastslo landslagssjef Thorir Hergeirsson foran 250 deltakere på LEAN-dagen i Stavanger Forum.
  • NTP: - Alt vi har prioritert er med

    05. apr 2017
    Det aller meste av de samferdselsprosjektene som Næringsforeningen har jobbet for og prioritert, er med i NTP, både Rogfast, Årdalstunnel og bypakken med bussvei, Transportkorridor Vest og motorveien sørover til Ålgård. – Vi kunne selvsagt tenkt oss penger til bygging av dobbeltsporet og en lavere bompengeandel, men det er mye som skal bygges nå, påpeker Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen.
  • Så lyset i grøftekanten

    03. apr 2017
    Da de aller første kablene ble rullet ut for snart femten år siden, var det mange som sto i grøftekanten og lo. I dag er latteren forstummet. Denne våren er Lyses bredbåndsatsing og televirksomhet i omsetning blitt like stor som energidelen i det interkommunale selskapet.