SAS

Profilen: Med hjartet på rette staden

Profilen: Med hjartet på rette staden

Alfred Ydstebø nærmer seg femti og lar seg stadig ofte bevege. Når man først har opplevd nøden og urettferdigheten på nært hold, er det vanskelig å la være å gjøre noe med det.

Egentlig skulle dette intervjuet handle om eiendomsutvikling, byplanlegging, byggeprosjekter, sentrumsplaner og nye investeringer. Slik ble det aldri. Det er snart jul og et nytt år – og tid for både refleksjon og ettertanke.

En langhelg i måneden setter forretningsmannen, Acta-gründeren, eiendomsutvikleren og millionæren Alfred Ydstebø seg på flyet til Libanon. Ikke fordi han må, men fordi han ikke kan la være.

Han reiser om natten for å spare tid. Øverst i bagasjen ligger et brennende engasjement og lysten til å innfri forventninger du og jeg aldri trenger å tenke på. Noen ganger står det om livet, andre ganger om retten til en fremtid.

Målet med reisene er enkelt: Å rekke over så mange flyktningleirer som mulig, før virksomheten i Stavanger og Norge krever at nattflyet tar ham tilbake til Norge. Det er flyktningbarna som har hovedfokus. Barn som har flyktet fra krig, bomber og nød – og som forsøker å legge traumene bak seg.

Så langt er 90 barn fra flyktningleirer blitt medisinsk behandlet eller operert for alvorlige lidelser. Ydstebø tar bilder av samtlige for å kunne kjenne dem igjen og følge dem opp neste gang han kommer. Forventningene til hva den norske forretningsmannen klarer å utrette har steget i takt med hjelpeomfanget. Det vet også Ydstebø.


(Foto: PRIVAT)


Aldri slutte

- Vi har startet noe vi aldri vil klare å slutte med. Det er altfor mange sårbare barn som sitter i telt. Vi hører politikere i Norge som sier at vi skal hjelpe dem i nærområdene. Jeg har vært i nesten hver eneste flyktningleir på grensen til Syria det siste året, og har aldri sett et eneste norsk hjelpetiltak i disse leirene. Norge gjør ingenting i de områdene. Ikke skal vi slippe dem inn i landet vårt heller. Nå er så mange blitt så avhengige av oss, at vi ikke kan stoppe, sier Ydstebø.

Det begynte egentlig i januar 2016 - etter at Ydstebø gjennom selskapet Abri Vekst hadde drevet flyktningmottaket på Forus i en drøy måned. Sammen med noen få medarbeidere – og med utgangspunkt i ren nysgjerrighet – satte Ydstebø seg på flyet til Jordan. De ønsket selv å se hva som skjedde i de områdene flyktningen til Norge kom fra.

- Men det var først da vi reiste videre inn i Libanon – og de forholdene vi opplevde der – at vi virkelig ble vekket. Det vi møtte på, gjorde et enormt inntrykk.

 

Engstelig

Da Ydstebø sa ja til å etablere et flyktningmottak på Forus, visste han aldri hva han sa ja til og hvilke følger dette skulle få. I løpet av en helg, satt han plutselig med ansvaret for å innkvartere nærmere 1.000 flykninger i Forusbeen 35 - midt i Norges viktigste næringsområde.

- Vi leste i avisen at bygget var et av flere aktuelle mottak, og tok kontakt med beredskapssjefen i Stavanger kommune. Han sendte oss videre til UDI. Dagen etter – en fredag - fikk vi en telefon hvor vi ble bedt om å stille sammen med sivilforsvar og brannvesen for befaring mandag morgen, sier Ydstebø.

Oslo-selskapet Norwegian Property – som den gang eide bygget – tok ikke sjansen for driften og trakk seg på kort varsel. Konsekvensen var at Ydstebø inngikk en leieavtale, og tok ansvaret selv.

- Det var egentlig ingen vei tilbake, men jeg var engstelig.

- Du kunne sagt nei?

- Nei, alt var satt i spill, jeg kunne ikke bakke ut da.

 

Mye på spill

I ett år drev Ydstebø flyktningemottaket på Forus. De første månedene under mye støy. På det meste bodde 960 flyktninger på mottaket. Flere netter måtte han selv dra ut til mottaket på grunn av bråk og uoverensstemmelser.

- Jeg følte at jeg måtte være der når det var krise. Alt for mye sto på spill både for min del og hele Base-gruppen.

Etter noen måneders drift begynte ting å normalisere seg. Da mottaket på Forus ble lagt ned, og Ydstebø hadde tjent over 70 millioner på driften, besluttet han å beholde et par av de sentrale lederne som hadde jobbet med mottaket av flykninger. I tillegg ansatte han Sandra Cederholm fra kommunens beredskapsavdeling, som selv hadde vært i Libanon flere ganger. Delvis drevet av hennes engasjement, sin egen nysgjerrighet og erfaringer, foretok Ydstebø selv sin første reise. Den forandret på mange måter livet hans.

De siste årene har han vært i Libanon månedlig. Libanesiske myndigheter har for lengst oppdaget at nordmannen som har engasjert seg personlig i flyktningkrisen og enkeltmenneskers skjebner, er forretningsmann. Det skyldes først og fremst metodikken og systematikken, basert på samme prinsipper som man ofte finner i næringslivet.

 

Direkte

- Med det mener jeg korte og effektive beslutningslinjer. Det innebærer at vi får gjort mye, på få dager og med relativt begrensede ressurser. Alt skjer mer direkte.

Det begynte med kjøp og anskaffelse av telt og varme til flyktninger for ett år siden. I februar-mars oppdaget de at ingen av flyktningene fikk medisinsk hjelp.

- Uten hjelp ville syke barn dø i teltene sine. Disse fanges ikke opp. Offisielt har Libanon tatt i mot 1,2 millioner FN-registrerte flykninger, men det finnes 800.000 flykninger som FN aldri har registrert - bare i Libanon. Det er disse vi jobber med. Alle ansiktene jeg har sett, alle dem vi er blitt kjent med, alle familiene og barna som sitter og venter til neste gang vi kommer ned – det er det som gjør at vi fortsetter.

- Hva gir dette deg?

- Personlig enormt mye. Selv om vi tjente godt med penger på Forus, kunne vi latt være eller sendt penger til Unicef. Samtidig viste det arbeidet vi drev på Forus at vi er veldig «hands on» på slike ting. Når vi velger å prioritere dette arbeidet, så har vi vist at vi også er gode på det.

 

Barna

- Selv innenfor dette området går det an å vise at det er mulig å oppnå resultater – som i næringslivet?

- Jeg har ikke tenkt på den måten, men egentlig ligger det nok noe der. Man blir veldig fokusert og dedikert, og får utrettet veldig mye på kort tid. Jeg hadde et møte med sosialministeren i Libanon, og effektiviteten er nok noe som legges merke til. Men det er først og fremt ungene som er drivkraften. Jeg vet hvem som sitter der og venter. Når man vet det, er det å ikke reise ikke noe alternativ.

Det første barnet som ble operert, heter Zeinab. Hun hadde en cyste på hjernen, og kunne reddes.  



(Foto: PRIVAT)

- Vi oppdaget henne i et telt. I dag er hun tre år og har fått motorikken tilbake, sier Ydstebø.

I Iøpet av det siste året er 90 barn operert eller medisinsk behandlet. Alfred Ydstebø og hans medarbeidere prøver å følge opp så mange de klarer hver gang de reiser ned, og samarbeider med libanesiske sosialarbeidere. De opererer både i de shiamuslimske, sunnimuslimske og kristne områdene.

- Vi har fått en veldig god kontakt og et tillitsfullt forhold både med libanesiske myndigheter og sykehusene. De ser vi er veldig pålitelige og vi leverer det vi lover.

 

Mening

For noen år siden – lenge før Syria-krigen startet og flyktningestrømmen tiltok, var prioriteringen annerledes. Alfred Ydstebø brukte blant annet fritiden på fotball, og satt i styret i Viking i seks år.

- Når jeg ser hva jeg i dag bruker tiden min på – og da tenker jeg på flyktninger i Libanon – er det ingenting som kan måle seg mot det. Alt det andre jeg har vært med å støtte opp gjennom årene eller holder på med i dag, virker nesten litt meningsløst i sammenligning. Vi redder liv, vi skaper fremtidstro og en bedre livssituasjon for veldig mange mennesker. Det gir så mye mening, og jeg ser på det som et privilegium.

 

Andres ulykke

- Opplever du at noen tror du gjør dette fordi du forsøker å tjene penger på andres ulykke?

- Det er ting jeg ikke engang forholder meg til. Det er egentlig bare å vise til hva vi har gjort. Kanskje det at man selv begynner å bli godt voksen, gjør at jeg lettere hever meg over det.

- Frister det å delta mer i den offentlige debatten i flyktningspørsmålet?

- Jeg har lyst. Da vi drev mottak selv, måtte vi være forsiktige. Vi jobbet jo for staten. Men da jeg satt og så på Urix en kveld på NRK, hvor flyktninger var tema i en politisk debatt, tenkte jeg at der burde jeg stått. For i motsetning til politikerne, vet jeg hva jeg snakker om. Jeg har gjort dette «hands on». Hva har de som uttaler seg om dette og sier de skal bidra på stedet, bidratt med så langt?

 

Flyktningpolitikk

- Man må kanskje legge noen bånd på seg av hensyn til egen virksomhet i Norge i en debatt rundt dette spørsmålet?

- Nei, når det gjelder flyktninger har jeg ingen hemninger. Da sier jeg akkurat det jeg mener, om det så hadde fått konsekvenser. At jeg ikke har engasjert meg mer i den offentlige debatten så langt, er nok litt mer tilfeldig.

- Hva mener du om den norske flyktningpolitikken?

- Jeg synes den er horribel. For det første har vi bedre økonomi enn noe annet land i verden til å kunne ta imot flere kvoteflyktninger. Det er kommuner i Norge som ber om å få flere flyktninger. Norge kunne fint tatt imot 10.000 kvoteflyktninger i året. Ikke den ukontrollerte tilstrømmingen vi opplevde høsten 2015, men dem som virkelig trenger det. Hjelpen der nede er ikkeeksisterende, og den kanaliseres feil. Norge kan gjøre mye mer, og hjelpen trenger ikke bare å gå gjennom de store organisasjonene.

 

Penger

Alfred Ydstebø legger ikke skjul på selskapet tjener bra med penger på eiendomsutvikling og prosjekter både i regionen og andre steder i Norge.

- Mesteparten skal investeres i nye prosjekter, men det blir også mer penger som kan brukes i Libanon. Det er det som opptar meg mest, sier Ydstebø.

Gjennom selskapet Abri Vekst har Ydstebø, i tillegg til å drive mottak, også utviklet nye virksomheter innenfor rus, omsorg og private helsetjenester i Norge. Totalt sysselsetter disse virksomhetene 160 ansatte i dag.

- Hvorfor har dette blitt et satsingsområde?

- Det er sammensatt. Vi hadde erfaringer med flyktninger. Min ektefelle har jobbet med flyktninger i Randaberg i mange år, og jeg har stiftet bekjentskap med mange både i forbindelse med jul, ferier, på Kvitsøy og hjemme hos oss. Når det gjelder private omsorgs- og helsetjenester er det et stort satsningsområde for mange. En rekke kommuner setter disse tjenestene ut på anbud. Vi besitter både kapital, erfaring, flinke nøkkelpersoner og engasjement.

 


Eiendom

Alfred Ydstebø vokste opp på Vardeneset i Stavanger, men tilbrakte nesten like mye av barndommen på Kvitsøy. Han er utdannet ingeniør og har en MBA fra Handelshøyskolen BI. Ydstebø var kun 23 år da han var med på å grunnlegge Acta Holding, og var også direktør i selskapet frem til 2005. I dag eier han selskapet Base Proberty gjennom morselskapet Base Gruppen, et selskap som også driver Abri Vekst.

Selv om tankene og engasjementet i voksende grad kretser om forholdene og hjelpearbeidet i Libanon, er det som eiendomsutvikler Alfred Ydstebø har gjort seg mest bemerket de senere årene. Kjøpet av Hermetikken på Eiganes og planene for området er at av mange prosjekter. Som eiendomsutvikler er han også opptatt av byutvikling, og har sine klare meninger om både forslag til sentrumsplan og i debatten om vern og vekst.

 

Motiver

- Det er ikke slik som noen tror at utbyggere bare tenker høyder, bredde og volum og ikke tar hensyn. Jeg har brukt 60 millioner bare på Hermetikken. Det er klart jeg er opptatt av bygget og hvordan et blir seende ut. Alternativet kunne vært at bygget hadde stått og forfalt i nye 30 år. I Hermetikken har vi lagt ned mer enn noen drømte om før vi overtok det fra kommunen.

- Opplever du som utbygger at det blir stilt spørsmål ved motivene dine?

- Ja, det gjør jeg. Både i kommunen og i fylket. Da tenker jeg: Se nå hva vi har gjort da. På Østre Hageby overtok vi en tomt der politiet hadde vært innom nesten daglig i flere tiår. I dag er dette kanskje det mest moderne boligfeltet på hele Storhaug. Det er dette som er byutvikling, på samme måte som Hermetikken er det på Eiganes. På Sandnes er vi i gang med Ovalen, et prosjekt til 400 millioner kroner på gammelt kaiområde der 80 prosent av leilighetene allerede er solgt. Hotellet vi planlegger på Kvitsøy er også samfunnsutvikling.

 

Realitet

- Kanskje har mistenksomheten noe med myten om at kapitalsterke utbyggere får det som de vil og legger for store premisser for byutviklingen?

- Det er mulig. Samtidig er det jo en viss realitet i disse mytene. Vi må jo snakke med folk, argumentere og forsøke å påvirke dem. Ta høyhuset vi har planlagt i sentrum. Dette er et prosjekt vi har holdt på med i tre-fire år nå. Vi har hatt en rekke politiske runder. Vi fikk gjennom 26 etasjer med én stemmes overvekt. Det ville jeg ikke ha. Dette er det største inngrepet vi gjør i byen, og det fordrer et bredt flertall. Prosjektet skaper mye, men det har også noen negative sider. Vi skyggelegger, skaper noen vindkanaler og tar utsikt. Jeg ser selvfølgelig at her er det også noen minuser. Men alternativet er at ingenting skjer i sentrum. Det er langt verre. Kompromisset vi til slutt fikk, er også et resultat av samtaler vi har hatt i korridorene. Men det er jo litt av politikkens vesen, og i slike saker må vi jo også ha dialog. Nå får vi et flott bygg, mindre enn opprinnelig planlagt, men det gir likevel mange arbeidsplasser og representerer en vesentlig tilførsel til byen. Jeg er personlig veldig opptatt av at dette skal bli bra. Det er jo aldri noe hyggelig å bli forbundet med et prosjekt som folk oppfatter som mislykket.

 

annonse formuesforvaltning
Skriv ut

Flere nyheter

  • Enkle grep vil gi mindre kø

    07. des 2017
    Et prøveprosjekt førte til at flere bussholdeplasser langs Bussveien mellom Hillevåg-Mariero ble plassert tett opp til lysregulerte rundkjøringer. Da vegvesenet ønsket å redusere og flytte bussholdeplassene, sa kommunen nei.
  • Salgssuksess i Rosenkildehuset

    08. des 2017
    Over fire samlinger har salg for selgere vært tema på Rosenkildehuset i høst. Det har vært en dundrende suksess.
  • Med vind i seilene

    04. des 2017
    I 2017 seilte 50 unge fra Rogaland som medseilere i The Tall Ships Races i Østersjøen. Neste sommer kommer regattaen til Stavanger, og mer enn 150 medseilere fra regionen skal få seile med skutene til og fra byen.
  • Motstrøms i Bjerkreim

    29. nov 2017
    I løpet av sine tre første leveår har VVS Prefab AS i Bjerkreim hatt sterk vekst. Fra fire medarbeidere til tretti, og en omsetning fra ni til 35 millioner kroner.
  • Sju av ti samferdselskroner til Østlandet

    07. des 2017
    Fram til 2023 skal sju av ti statlige samferdselskroner som ligger inne i Nasjonal Transportplan, benyttes på Østlandet.
  • Havbruksprosjekter får nei

    11. des 2017
    En rekke bedrifter fra Rogaland har søkt Fiskeridirektoratet om utviklingstillatelser innenfor havbruksnæringen. Så langt har alle fått avslag på hele eller deler av sin søknad. Det synes direktør Eivind Helland i Blue Planet er overraskende.
  • Hvem mener du fortjener Kompetansedelingsprisen?

    28. nov 2017
    For tiende gang skal Kompetansedelingsprisen deles ut til en bedrift, virksomhet eller person som har bidratt mye til kompetansedeling i regionen. Hvem mener du fortjener prisen i år?