Kallesten
STYRELEDEREN: Skatter og avgifter

Skatter og avgifter

STYRELEDEREN: Ådne Kverneland, styreleder i Næringsforeningen


Ved siste stortingsvalg tapte trolig Ap en mengde stemmer på forslaget om å øke de direkte skattene. Skatt er lett å vurdere. Men de indirekte skattene, avgiftene og gebyrene, blir sjelden eller aldri summert.

Om noen måneder får Stavanger-regionen et lenge varslet bomsjokk. Det kommer på toppen av en stadig voksende bunke avgifter og gebyrer, som tross mange gode og mindre gode argumenter og begrunnelser, rammer de svakeste – både privatpersoner og bedrifter – hardest. Vi trenger en diskusjon om fordelingen mellom direkte og indirekte skatter. 

Bompenger, piggdekkavgift, parkeringsavgift, flyseteavgift, eiendomsskatt, moms på varer og tjenester – listen er svært lang – og voksende. Lyse melder også om rekordresultater og jeg tillater meg å oppfatte dette som en indirekte beskatning, siden overskuddet går til kommunene. Vi har til og med avgifter som mange partier har uttalt seg kritisk til eller har villet avskaffe, fra tid til annen, men som likevel blir stående under skiftende regjeringer – som den meningsløse dokumentavgiften på kjøp og salg av eiendom. Noen avgifter, som CO2-avgift og avgift på drikkevareemballasje, kan det være gode miljøargumenter for å beholde. Bompenger gjør det mulig å realisere viktige samferdselssatsinger som vanskelig hadde vært mulig å realisere på annen måte, uten at flertallet på Stortinget hadde endret sitt grunnleggende syn på hvordan veier skal finansieres.  

Men summen av skatter, avgifter og gebyrer, både for folk flest og for næringslivet, er det som er interessant for lommeboken og vår konkurransekraft. Poenget er at til forskjell fra direkte skatt, slår avgifter og gebyrer tilnærmet likt ut enten du tjener mye eller lite – om du er en gründervirksomhet med røde tall eller er veletablert med solid driftsmargin. Og det kamuflerer nivået på det virkelige skattetrykket.  

 

Det går en grense 

I utgangspunktet kan vi dele avgifter inn i to kategorier; de som først og fremst skal bidra til å finansiere offentlige oppgaver og tjenester, og de som skal påvirke oss til å ta fornuftige valg. I den første kategorien finner du mange av de brede avgiftene som alle i realiteten må betale jevnt og trutt. En bompengepassering er like dyr uansett hvor mye du tjener, momsen på én liter melk er nøyaktig lik enten du har millioninntekt eller er arbeidsledig, avgiften på strøm er like høy for nesten alle. Argumentet om at du har valget mellom å kjøre eller ikke, kjøpe eller la være, er i mange tilfeller ikke gyldig – i realiteten. Derfor går det en grense for hvor stor andel av fellesskapet som kan og bør finansieres gjennom avgifter og gebyrer. Jeg mener det er på høy tid å diskutere hvor denne grensen skal gå. 

Selvsagt er det også mange enkeltavgifter som det er grunnlag for å diskutere berettigelsen av. Oppnår vi noe annet enn å straffe våre egen turistnæring og vårt eget næringsliv med den særnorske flyseteavgiften? Er det for eksempel hensiktsmessig å vri turisttrafikken fra turister som ankommer med fly til cruiseturister i forurensende turistskip med medbrakt seng og forpleining? Er bompenger den mest effektive måten å finansiere utbyggingen av infrastruktur? 

 

I det offentlige, som alle andre steder, er det også rom for effektivisering og dermed potensiale for lavere samlet skatte- og avgiftstrykk. Et lavere skattetrykk kan også bidra til høyere aktivitet som igjen kan øke statens skatteinntekter. 

 

Ikke naiv 

Jeg er imidlertid ikke naiv. Vi trenger en aktiv, regulerende bemidlet offentlig virksomhet. Den norske velferdsstaten, som det er bred oppslutning om på Stortinget, kommer ikke gratis. Men avgiftene slår ut på næringsliv, påvirker fordelingen i samfunnet på en helt ukontrollerbar måte – ikke minst når regelverket i tillegg overfører offentlige kostnader til næringslivet, som eksempelvis sykelønnsordningen. Derfor trenger vi å se på den indirekte beskatningen, som avgifter er, i et større perspektiv. Foran hvert eneste stortingsvalg er det totale skatte- og avgiftsnivået et viktig tema. Men fordelingen mellom de to blir langt sjeldnere diskutert. Det kan også virke som om det politiske flertallet er mye mer tilbøyelig til å innføre en ny avgift, enn til å øke det direkte skattetrykket – selv om dette egentlig er to sider av samme sak. Hvem tør ta den politiske diskusjonen?

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Kronikk: Verktøy og vilje

    15. jan 2019

    Automasjon skremmer vettet av folk. Vil roboter virkelig ta over alt? Beveger vi oss inn i en teknologiapokalypse?
  • Solamøtet 2019: - Rogaland har de beste forutsetningene

    14. jan 2019
    Rogaland har de beste forutsetningene for å skape de nye mulighetene som klimautfordringene gir.  Det mener Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF (Verdens naturfond).
  • En akademiker med hug for kjeledress

    10. jan 2019
    Klaus Mohn (54) er en gladere laks enn hva budskapet fra en økonom tilsier til tider. I tillegg representerer han en utdøende rase homo sapiens, av typen menn som på død og liv foretrekker å gjøre kroppsarbeidet selv etter kontortid.
  • Møtevår og jubileum for Lederskolen

    10. jan 2019
    Gjennom ti år har Lederskolen gitt ledere faglig påfyll og inspirasjon. Over 15.000 har deltatt på Lederskolen siden starten i 2009.
  • Ti fra Rogaland i finalen

    09. jan 2019
    Når Det Norske Måltid nok en gang skal kåre årets mat- og drikkevinnere, er hele ti av finalistene fra Rogaland – deriblant samtlige finalister i klassen Årets øl!