Kallesten
Rådmennene tilbakeviser en del av Eiterjords påstander, og mener han konkluderer for tidlig i bybanesaken.
Rådmennene tilbakeviser en del av Eiterjords påstander, og mener han konkluderer for tidlig i bybanesaken.

- Gunnar Eiterjord lite kritisk

DEBATT: Eiterjord uttaler til Rosenkilden at han har opplevd mye rart i bybanesaken og underbygger dette med følgende påstand: "For eksempel har sentrale kommunale administratorer forsøkt å få fjernet mine svært godt kvalifiserte fagmedarbeidere fra videre utredningsarbeid, fordi de ikke oppfattes som "bybanevennlige" nok". Som øverste administrative ledere i Stavanger, Sandnes og Sola kommuner vil vi tilbakevise denne påstanden på det sterkeste.

En faglig styringsgruppe med representanter for Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og kommunene Stavanger, Sandnes og Sola avsluttet i oktober 2009 en konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren, med hovedvekt på byområdet. Styringsgruppen var ledet av Rogaland fylkeskommune ved Gunnar Eiterjord. På bakgrunn av en samlet vurdering av kravoppfyllelse og økonomi anbefalte flertallet i styringsgruppen, som besto av Rogaland fylkeskommune, kommunene Stavanger, Sandnes og Sola og Jernbaneverket, bybanekonseptet for videre planlegging av transportsystemet. Gunnar Eiterjord var en del av dette flertallet og tok ikke dissens på denne anbefalingen.
LES INTERVJUET MED EITERJORD HER!
Konseptvalgutredningen er nå til kvalitetssikring. På grunnlag av innspill fra kvalitetssikrerne har samferdselsdepartementet bedt om at det gjennomføres en tilleggsutredning. Den faglige styringsgruppen for konseptvalgutredningen ble gjenopprettet i 2011 for å gjennomføre tilleggsutredningen. Det pågår nå et omfattende faglig arbeid hvor kravene til transportkonseptene vurderes på ny og hvor både bybanekonseptet og buswaykonseptet optimaliseres for å oppfylle kravene best mulig. Det utarbeides en omfattende regional transportmodell for å teste konseptene. Det skal også gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse av prissatte og ikke prissatte konsekvenser av konseptene. I dette arbeidet gjøres det nytte av erfaringene fra konseptvalgutredningene for Bergensregionen, Kristiansandsregionen og Tromsø, som alle er laget senere enn vår konseptvalgutredningen.
Vår region trenger utvilsomt et høykvalitets kollektivsystem for å møte den sterke trafikkveksten som forventes i årene fremover. Og vi vet med sikkerhet at både tog og buss vil inngå i dette kollektivsystemet. Hvorvidt også bybane vil inngå i dette kollektivsystemet, får tiden vise. Vi forventer at den faglige styringsgruppen vil komme med en grundig tilleggsutredning som gir en tydelig anbefaling. Før denne anbefalingen foreligger, vil vi vente med å trekke bombastiske konklusjoner.
For Gunnar Eiterjord er det tydeligvis ikke nødvendig å vente på denne tilleggsutredningen. Han fører tilsynelatende en personlig kamp mot bybanen. I denne kampen er han lite kritisk til sannhetsgehalten i de påstandene han kommer med.
I fjor høst påsto han i et notat til fylkesrådmannen at et fullt utbygd bybanenett i 2040 vil ha en driftskostnad som er nærmere en halv milliard kroner høyere enn beregnet i konseptvalgutredningen. Til tross for at dette var et internt notat som bare få personer i fylkeskommunen skulle ha tilgang til, ble det lekket til pressen. Fylkesrådmannen har etter en grundig vurdering konkludert med at det ikke var grunnlag for denne påstanden.
Etter tiltagende frustrasjon blant våre fagfolk over vanskelige samarbeidsforhold i arbeidet med konseptvalgutredningen tok rådmennene i Stavanger, Sandnes og Sola i desember i fjor kontakt med fylkesrådmannen. Vi påpekte behovet for å etablere en bedre samarbeidsarena mellom kommunene, fylkeskommunen og de statlige etatene for å utrede transportløsningene i byområdet på faglige premisser. Det ble i den forbindelse pekt på det problematiske i at en sentral aktør som Gunnar Eiterjord har låst seg til bestemte konklusjoner i en prosess der det enda gjenstår et omfattende utredningsarbeid. Dette svekker tilliten til at det samlede plan- og transportfaglige miljøet i regionen arbeider faglig, og med gjensidig tillit og respekt for hverandre.
Vi har aldri bedt om at noen av Gunnar Eiterjords medarbeidere fjernes fra videre utredningsarbeid. Vårt anliggende var og er å etablere et godt samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene, tuftet på gjensidig respekt og faglighet. Dette har dessverre ikke latt seg gjøre med Gunnar Eiterjord som samferdselssjef.

Ingrid Nordbø, rådmann Sola kommune
Tore Sirnes, rådmann Sandnes kommune
Inger Østensjø, rådmann Stavanger kommune

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Lederen: Vi skal fortsatt leve av havet

    12. sep 2016
    Framtidens næringer er ikke oppfunnet enda! Mange av de ”nye jobbene” finnes ikke i dag, skriver Harald Minge i denne lederkommentaren.
  • DEBATT: Vi trenger fortsatt vekst på Forus!

    05. sep 2016
    Interkommunal kommunedelplan for Forus. Fastsettelse av planprogram. Avklaring av planprinsipper. For mange framstår nok dette som papirknitrende, langtekkelige og byråkratiske prosesser som snarere framkaller søvnbehov enn ekstatisk hjertebank, skriver Steinar Aasland i denne kommentaren.
  • Skal jeg gå, protestere eller være lojal?

    15. aug 2016
    DEBATT: Noen ledere er reine kunstnere når det gjelder å håndtere konflikter og bevare tilstrekkelig ro. Andre tramper i salaten og puster selv på ilden. En dyktig leder sørger for at det er rom for protester, skriver Einar Brandsdal.
  • En næring å være stolt av!

    15. aug 2016
    DEBATT: ONS sin suksess skyldes at arrangementet har mange av de samme egenskapene som norsk oljenæring for øvrig: Sterkt fokus på teknologiutvikling og ressursforvaltning, kombinert med en imponerende evne til nyskaping og omstilling, skriver Harald Minge.
  • Vår olje og gass er verd å feire

    23. jun 2016
    DEBATT: I år kan vi markere de to desidert største milepelene i utviklingen av petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen: Den første letebrønnen i 1966 og salget av gassen i Troll i 1986. Dette er begivenheter som ligger henholdsvis 50 og 30 år tilbake i tid, men de illustrerer to viktige forhold; start i forsiktighet og fortsettelse med langsiktighet, skriver Bjørn Vidar Lerøen.