rsm

DEBATT: Innovasjon – tilfeldige møter eller planlagte prosesser?

Det er tydelig at pendelen har snudd innen forskningen om innovasjoners geografi.

Like før påske var 9.300 forskere, hvorav 6 fra UiS, samlet i Boston for den amerikanske geografiforeningens årskongress, hvor siste nytt fra forskningsfronten - blant annet innen økonomisk geografi og regional innovasjon - ble presentert.

Der det tidligere var mye snakk om hyppig kunnskapsutveksling i vrimlende storbymiljøer, såkalt buzz, er det nå flere som vektlegger betydningen av avstand, ro og konsentrasjon. 

Det har vært opplest og vedtatt innen dette feltet at innovasjon er et resultat av hyppig kunnskapsutveksling gjennom sosiale og profesjonelle nettverk i byer og klynger, hvor man raskt får tilgang til ideer og ny informasjon. Det vakte derfor oppsikt da kanadieren Richard Shearmur på samme konferanse i fjor viste hvordan innovasjon ofte krever et samspill mellom mylderet man finner i byer og stillheten i mer perifere strøk. Innovative mennesker i byer søker ofte ut av byen, eller inn på et lukket kontor, for å finne ro til å konsentrere seg. 

I periferien har man derimot større behov for å oppsøke idémylderet som finnes i storbyer eller på konferanser. Noen vil kanskje kjenne igjen diskusjonen om åpne kontorlandskap, hvor ideen er et dynamisk arbeidsmiljø med kjapp informasjonsflyt, men resultatet gjerne er konsentrasjonsproblemer og tilbaketrekking fra fellesaktiviteter. 

Kreativitet

I år var dette perspektivet tatt et steg videre i Huiwen Gongs studie av IT-miljøet i Shanghai. De som arbeidet i dette miljøet, la stor vekt på konsentrasjon og individuell kreativitet som kilde til nye ideer. Den andre viktige kilden til ny kunnskap var internett, mens kommunikasjon med kollegaer og andre i nærmiljøet var mindre viktig. 

Franz Huber har tidligere gjort tilsvarende funn i Cambridge, som er en av de fremste IT-klyngene i Europa. IT-folk i Cambridge la lite vekt på å delta i sosiale nettverk og utveksle kunnskap i nærmiljøet. Det tok for mye tid, og de hadde gjerne behov for mer spesialisert kunnskap enn hva de kunne få gjennom slike kontakter. I stedet delte de kunnskap og ideer med andre spesialister gjennom internett. 


Grundig arbeid

Dette gjelder ikke bare i den digitale og nettbaserte IT-bransjen. Andrés Rodríguez-Pose og jeg funnet tilsvarende mønster i Norge, på tvers av bransjer. De fleste ledere sier at samarbeid som fremmer innovasjon er et resultat av grundig arbeid internt i bedriften med å finne informasjon om aktuelle partnere og velge den beste. Få sier at samarbeidene har oppstått gjennom tilfeldige møter og sosiale nettverk, og disse får ofte også mindre utbytte av samarbeidet. 

Gjennom flere undersøkelser har vi også sett at det er liten sammenheng mellom bedriftenes regionale nettverk og deres innovasjonsevne. Det viser seg å være viktigere med mer målrettede kontakter med internasjonale partnere som kan bidra med ny informasjon. 

Skeptisk

Det er derfor kanskje grunn til å være skeptisk når man i vår region i økende grad ser ut til å være opptatt av de tilfeldige møtene og utveksling av kunnskap i tette lokalmiljøer. Vi ser det i 

lokaliseringsdebatten rundt sykehuset, hvor tilfeldige møter mellom forskere på universitetet og sykehuset tenkes å gi utspring til ny kunnskap og næringsutvikling. 

I planprosessen på Forus lanseres liknende tanker om at flere fellesarealer, kantiner og bussholdeplasser skal gi grunnlag for kunnskapsutveksling og innovasjon. På det gamle sentrallageret var vinnerforslaget i en arkitektkonkurranse en arena for myldring og tilfeldige møter som skulle fremme innovasjon. 


Rette partnere

På samme måte som bedriftene kaster seg på bølgen med åpne kontorlandskap akkurat når forskning begynner å vise at de ikke virker, er regionen kanskje i ferd med å omfavne tilfeldige møter akkurat når forskerne begynner å se innovasjon som mer planlagte prosesser. Innovasjon er oftest et resultat av hardt arbeid, målrettet kontakt med viktige partnere og grundige prosesser, og ikke av ideer som kommer rekende på ei fjøl. 

Det er viktig å se ut av bedriften for tilgang til ny kunnskap og nye ideer, men dette skjer ikke nødvendigvis av seg selv gjennom sosiale nettverk og tilfeldige møter. Man må bruke tid og krefter på å finne det rette partnerne som har den kunnskapen man trenger, og gjerne se litt lenger enn til nærmiljøet.

Rune Dahl Fitjar, professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS, Universitetet i Stavanger 

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • LEDER: Næringslivets Vestland består som før

    15. jun 2018

    «Næringslivet på Vestlandet» er en svært sterk merkevare. Når Hordaland og Sogn og Fjordane slås sammen til ett fylke og kaller seg «Vestland», defineres brorparten av bedriftene på Vestlandet ut av landsdelen.
  • KOMMENTAR: Gir den Nye Sentrumsplanen for Stavanger muligheter for god byutvikling?

    13. jun 2018

    Hovedintensjonen med den nye kommunedelplanen for Stavanger sentrum har vært å skulle legge til rette for ny utvikling i byens sentrumsnære områder. I den opprinnelige planbeskrivelsen het det at «kommunen ønsker å vitalisere viktige soner i sentrum, balansere forholdet mellom utvikling og bevaring – og sikre utbyggingskapasitet i sentrumssonen som reelt styrker sentrum». Etter en rekke debattrunder og flere revisjoner synes dessverre denne overordnete ambisjonen å ha blitt vesentlig svekket i det endelige planutkastet.
  • Debatt: Ka då – ittepå?

    07. jun 2018
    Innen olje- og gass industrien har vi bedre tider nå enn vi har hatt på flere år. Oljeprisen ligger over 70 dollar per fat og har ikke vært høyere siden høsten 2014. Så selv om mange deler av industrien fortsatt sliter, er det mer optimisme enn pessimisme å spore. Bedriftene har lært nøysomhet, men de ansetter og investerer
  • KOMMENTAR: Optimist på regionens vegne

    06. jun 2018

    Stavanger-regionen har fått noen utfordringer etter oljeprisfallet, men når man ser det høye kompetansenivået og opplever en kultur med så mye vilje til å støtte hverandre, er det umulig å ikke være optimist på denne regionens vegne.
  • Er innovasjon alltid positivt?

    31. mai 2018
    Innovasjon fremheves stadig oftere som nøkkelen til utvikling. Bedrifter er på jakt etter innovative medarbeidere, og innovasjon blir mer sentralt i både næringspolitikk og i offentlig sektor. Men er mer innovasjon alltid bedre?