Smedvig

DEBATT: Innovasjon – tilfeldige møter eller planlagte prosesser?

Det er tydelig at pendelen har snudd innen forskningen om innovasjoners geografi.

Like før påske var 9.300 forskere, hvorav 6 fra UiS, samlet i Boston for den amerikanske geografiforeningens årskongress, hvor siste nytt fra forskningsfronten - blant annet innen økonomisk geografi og regional innovasjon - ble presentert.

Der det tidligere var mye snakk om hyppig kunnskapsutveksling i vrimlende storbymiljøer, såkalt buzz, er det nå flere som vektlegger betydningen av avstand, ro og konsentrasjon. 

Det har vært opplest og vedtatt innen dette feltet at innovasjon er et resultat av hyppig kunnskapsutveksling gjennom sosiale og profesjonelle nettverk i byer og klynger, hvor man raskt får tilgang til ideer og ny informasjon. Det vakte derfor oppsikt da kanadieren Richard Shearmur på samme konferanse i fjor viste hvordan innovasjon ofte krever et samspill mellom mylderet man finner i byer og stillheten i mer perifere strøk. Innovative mennesker i byer søker ofte ut av byen, eller inn på et lukket kontor, for å finne ro til å konsentrere seg. 

I periferien har man derimot større behov for å oppsøke idémylderet som finnes i storbyer eller på konferanser. Noen vil kanskje kjenne igjen diskusjonen om åpne kontorlandskap, hvor ideen er et dynamisk arbeidsmiljø med kjapp informasjonsflyt, men resultatet gjerne er konsentrasjonsproblemer og tilbaketrekking fra fellesaktiviteter. 

Kreativitet

I år var dette perspektivet tatt et steg videre i Huiwen Gongs studie av IT-miljøet i Shanghai. De som arbeidet i dette miljøet, la stor vekt på konsentrasjon og individuell kreativitet som kilde til nye ideer. Den andre viktige kilden til ny kunnskap var internett, mens kommunikasjon med kollegaer og andre i nærmiljøet var mindre viktig. 

Franz Huber har tidligere gjort tilsvarende funn i Cambridge, som er en av de fremste IT-klyngene i Europa. IT-folk i Cambridge la lite vekt på å delta i sosiale nettverk og utveksle kunnskap i nærmiljøet. Det tok for mye tid, og de hadde gjerne behov for mer spesialisert kunnskap enn hva de kunne få gjennom slike kontakter. I stedet delte de kunnskap og ideer med andre spesialister gjennom internett. 


Grundig arbeid

Dette gjelder ikke bare i den digitale og nettbaserte IT-bransjen. Andrés Rodríguez-Pose og jeg funnet tilsvarende mønster i Norge, på tvers av bransjer. De fleste ledere sier at samarbeid som fremmer innovasjon er et resultat av grundig arbeid internt i bedriften med å finne informasjon om aktuelle partnere og velge den beste. Få sier at samarbeidene har oppstått gjennom tilfeldige møter og sosiale nettverk, og disse får ofte også mindre utbytte av samarbeidet. 

Gjennom flere undersøkelser har vi også sett at det er liten sammenheng mellom bedriftenes regionale nettverk og deres innovasjonsevne. Det viser seg å være viktigere med mer målrettede kontakter med internasjonale partnere som kan bidra med ny informasjon. 

Skeptisk

Det er derfor kanskje grunn til å være skeptisk når man i vår region i økende grad ser ut til å være opptatt av de tilfeldige møtene og utveksling av kunnskap i tette lokalmiljøer. Vi ser det i 

lokaliseringsdebatten rundt sykehuset, hvor tilfeldige møter mellom forskere på universitetet og sykehuset tenkes å gi utspring til ny kunnskap og næringsutvikling. 

I planprosessen på Forus lanseres liknende tanker om at flere fellesarealer, kantiner og bussholdeplasser skal gi grunnlag for kunnskapsutveksling og innovasjon. På det gamle sentrallageret var vinnerforslaget i en arkitektkonkurranse en arena for myldring og tilfeldige møter som skulle fremme innovasjon. 


Rette partnere

På samme måte som bedriftene kaster seg på bølgen med åpne kontorlandskap akkurat når forskning begynner å vise at de ikke virker, er regionen kanskje i ferd med å omfavne tilfeldige møter akkurat når forskerne begynner å se innovasjon som mer planlagte prosesser. Innovasjon er oftest et resultat av hardt arbeid, målrettet kontakt med viktige partnere og grundige prosesser, og ikke av ideer som kommer rekende på ei fjøl. 

Det er viktig å se ut av bedriften for tilgang til ny kunnskap og nye ideer, men dette skjer ikke nødvendigvis av seg selv gjennom sosiale nettverk og tilfeldige møter. Man må bruke tid og krefter på å finne det rette partnerne som har den kunnskapen man trenger, og gjerne se litt lenger enn til nærmiljøet.

Rune Dahl Fitjar, professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS, Universitetet i Stavanger 

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Leder: Tre trusler mot nye E39

    14. mai 2019
    Ny E39 mellom Stavanger og Kristiansand er viktig for å sikre konkurransekraft og vekstmuligheter for næringslivet. Tre trusler skaper imidlertid uforutsigbarhet rundt prosjektet.
  • Når de ansvarlige fornekter at omstillingen går dårlig

    29. apr 2019
    Ikke alle reformer, omorganiseringer og endringsprosesser blir en suksess, snarere tvert om, de havner i en hengemyr der man ikke kommer noen vei. Da er det to løsninger: Man kan erkjenne utfordringene og endre kurs, eller man kan ta på seg øreklokker og sveisebriller og håpe det går over. Mange endringsledere velger det siste.
  • En ny energiarena

    26. apr 2019
    Skulle vi fulgt trenden skulle vi ikke bygget vindmøller, men softwaren som driver vindmølleparker. I vår iver etter omstilling skulle vi ikke sett på det grønne, men det digitale.
  • Det grønne skiftet koster – men hvor mye?

    02. mai 2019
    Utfordringene står i kø for Stavanger-regionen når vi skal foreta det grønne skiftet mot et samfunn med lavere klimagassutslipp.
  • Energikommentaren: Energi, miljø og markedskrefter

    15. apr 2019
    Når det argumenteres for at vi må senke forbruket av alkohol har jeg aldri hørt noen foreslå at Norge må forby produksjon av alkohol. Jeg har aldri hørt noen si at vi må legge ned Løiten Brenneri, Lervig Bryggeri eller kvitte oss med Berentsens i Egersund. Alle skjønner at det alltid vil være et tilbud dersom det er etterspørsel. Altså er det forbruket som må begrenses. Slik fungerer markedskreftene. Utbudet av varer og tjenester vil alltid tilpasses markedet.