FOLK

DEBATT: Innovasjon – tilfeldige møter eller planlagte prosesser?

Det er tydelig at pendelen har snudd innen forskningen om innovasjoners geografi.

Like før påske var 9.300 forskere, hvorav 6 fra UiS, samlet i Boston for den amerikanske geografiforeningens årskongress, hvor siste nytt fra forskningsfronten - blant annet innen økonomisk geografi og regional innovasjon - ble presentert.

Der det tidligere var mye snakk om hyppig kunnskapsutveksling i vrimlende storbymiljøer, såkalt buzz, er det nå flere som vektlegger betydningen av avstand, ro og konsentrasjon. 

Det har vært opplest og vedtatt innen dette feltet at innovasjon er et resultat av hyppig kunnskapsutveksling gjennom sosiale og profesjonelle nettverk i byer og klynger, hvor man raskt får tilgang til ideer og ny informasjon. Det vakte derfor oppsikt da kanadieren Richard Shearmur på samme konferanse i fjor viste hvordan innovasjon ofte krever et samspill mellom mylderet man finner i byer og stillheten i mer perifere strøk. Innovative mennesker i byer søker ofte ut av byen, eller inn på et lukket kontor, for å finne ro til å konsentrere seg. 

I periferien har man derimot større behov for å oppsøke idémylderet som finnes i storbyer eller på konferanser. Noen vil kanskje kjenne igjen diskusjonen om åpne kontorlandskap, hvor ideen er et dynamisk arbeidsmiljø med kjapp informasjonsflyt, men resultatet gjerne er konsentrasjonsproblemer og tilbaketrekking fra fellesaktiviteter. 

Kreativitet

I år var dette perspektivet tatt et steg videre i Huiwen Gongs studie av IT-miljøet i Shanghai. De som arbeidet i dette miljøet, la stor vekt på konsentrasjon og individuell kreativitet som kilde til nye ideer. Den andre viktige kilden til ny kunnskap var internett, mens kommunikasjon med kollegaer og andre i nærmiljøet var mindre viktig. 

Franz Huber har tidligere gjort tilsvarende funn i Cambridge, som er en av de fremste IT-klyngene i Europa. IT-folk i Cambridge la lite vekt på å delta i sosiale nettverk og utveksle kunnskap i nærmiljøet. Det tok for mye tid, og de hadde gjerne behov for mer spesialisert kunnskap enn hva de kunne få gjennom slike kontakter. I stedet delte de kunnskap og ideer med andre spesialister gjennom internett. 


Grundig arbeid

Dette gjelder ikke bare i den digitale og nettbaserte IT-bransjen. Andrés Rodríguez-Pose og jeg funnet tilsvarende mønster i Norge, på tvers av bransjer. De fleste ledere sier at samarbeid som fremmer innovasjon er et resultat av grundig arbeid internt i bedriften med å finne informasjon om aktuelle partnere og velge den beste. Få sier at samarbeidene har oppstått gjennom tilfeldige møter og sosiale nettverk, og disse får ofte også mindre utbytte av samarbeidet. 

Gjennom flere undersøkelser har vi også sett at det er liten sammenheng mellom bedriftenes regionale nettverk og deres innovasjonsevne. Det viser seg å være viktigere med mer målrettede kontakter med internasjonale partnere som kan bidra med ny informasjon. 

Skeptisk

Det er derfor kanskje grunn til å være skeptisk når man i vår region i økende grad ser ut til å være opptatt av de tilfeldige møtene og utveksling av kunnskap i tette lokalmiljøer. Vi ser det i 

lokaliseringsdebatten rundt sykehuset, hvor tilfeldige møter mellom forskere på universitetet og sykehuset tenkes å gi utspring til ny kunnskap og næringsutvikling. 

I planprosessen på Forus lanseres liknende tanker om at flere fellesarealer, kantiner og bussholdeplasser skal gi grunnlag for kunnskapsutveksling og innovasjon. På det gamle sentrallageret var vinnerforslaget i en arkitektkonkurranse en arena for myldring og tilfeldige møter som skulle fremme innovasjon. 


Rette partnere

På samme måte som bedriftene kaster seg på bølgen med åpne kontorlandskap akkurat når forskning begynner å vise at de ikke virker, er regionen kanskje i ferd med å omfavne tilfeldige møter akkurat når forskerne begynner å se innovasjon som mer planlagte prosesser. Innovasjon er oftest et resultat av hardt arbeid, målrettet kontakt med viktige partnere og grundige prosesser, og ikke av ideer som kommer rekende på ei fjøl. 

Det er viktig å se ut av bedriften for tilgang til ny kunnskap og nye ideer, men dette skjer ikke nødvendigvis av seg selv gjennom sosiale nettverk og tilfeldige møter. Man må bruke tid og krefter på å finne det rette partnerne som har den kunnskapen man trenger, og gjerne se litt lenger enn til nærmiljøet.

Rune Dahl Fitjar, professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS, Universitetet i Stavanger 

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Debatt: Fra hammer til nettbrett

    13. feb 2018
    Kontrollbehovet må du legge fra deg. Nå skal det flytes, det skal stoles på, hierarkiet er på vei til flat struktur der ingen må stå i veien for skaperprosessen. Spesielt ikke toppledelsen eller styret.
  • Leder: Det er størrelsen det kommer an på

    07. feb 2018

    Større avkastning enn Oljefondet, milliardinntekter til Staten og over 10.000 framtidsrettede arbeidsplasser! Fornybarfondets potensial er enormt, men forutsetningen er at regjeringen følger opp med den lovede forvaltningskapitalen! 

  • Styrelederen: Lavt sykefravær er et lederansvar

    06. feb 2018
    Selv med verdens beste sykelønnsordning er det mulig å få til et lavere sykefravær. Men for å få det til er god ledelse helt avgjørende, og ledere må tørre både å ta de vanskelige samtalene med den enkelte og å jobbe med hele arbeidsplassen, skriver Ådne Kverneland i denne kommentaren.
  • Debatt: Vår posisjon som teknologileder

    29. jan 2018
    Ikke uventet var kostnadsreduksjoner og anvendelse av ny teknologi hovedtema  på OG21-forum før jul.
  • «Farmor-effekten» - om utanlandsk arbeidskraft og eksport

    22. jan 2018
    «Det er eit tankekors at trass i at so mykje som om lag 14 prosent av innbyggarane i Noreg er innvandrarar, så er det manglande kunnskap om på kva måtar utanlandsk arbeidskraft kan medverke til eksport», skriv post-doktor Marte C.W. Solheim i denne kommentaren.