Kallesten
Illustrasjonsfoto: iStock
Illustrasjonsfoto: iStock

Stavanger-regionen ser mot Europa

Stavanger-regionen er i omstilling. Det har resten av Europa vært en stund. Ettersom Norge begynner å tenkere likere EU-landene, er nytten av å delta i europeiske nettverk og prosjekter særlig stor. Aktører i Stavanger-regionen griper mulighetene, skriver Heidi Kristina Jakobsen.

Norske aktører har alt å hente på å orientere seg mot EU og Europa i den omstillingen norsk økonomi er inne i. Grønn, smart og inkluderende vekst er nemlig det overordnede målet for EUs politikk og programmer. Bakteppet er økt global konkurranse, samfunnsutfordringer knyttet til aldring, et negativt klimaregnskap og en økonomisk situasjon preget av minimal vekst og høy ledighet. De energiimporterende EU-landene ønsker seg bort fra karbonøkonomien. Hovedmotivasjonen er ønsket om bedre konkurranseevne, men samtidig åpner dette muligheter for et grønt skifte. EU ønsker å løse samfunnsutfordringer på en innovativ og effektiv måte som samtidig skaper vekst og sysselsetting. Som et verktøy i arbeidet, har EU blant annet lansert verdens største program for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Programmet har hele 80 milliarder euro i tilgjengelige prosjektmidler.


Smarte byer og hjem
Her er mulighetene mange for en teknologitung, fremoverlent Stavanger-region, der samarbeid på tvers av sektorer er et kjennemerke. Tildelingen av Triangulum prosjektet som gir Stavanger fyrtårnsstatus som smartby sammen med Manchester og Eindhoven, samt 200 millioner kroner til pilotering av bærekraftig byutvikling, er et eksempel. Men også mindre kommuner som Gjesdal er offensivt på banen og har fattet politisk vedtak om at smartbyprinsipper skal legges til grunn for sentrumsutvikling på Ålgård, og deltar per i dag i to smartby-søknader under Horisont 2020-programmet. Fellesnevneren er samarbeid mellom regionens offentlige myndigheter, næringsliv og kunnskapsinstitusjoner, der regionens universitet- og høyskolemiljøer har betydelig søknadskompetanse. 
Triangulum-prosjektet, sammen med tildelingen av ARENA-velferdsteknologiklyngen, synliggjør mulighetene for omstilling i Stavanger-regionen, der ikke minst Lyse-konsernet ser muligheter, både i smarte byer og smarte hjem. Til høsten arrangeres også Norges første Smart Cities-konferanse, Nordic Edge Expo, som skal sette Stavangerregionen på kartet som internasjonal smartregion. Smarte byer som Barcelona, Stockholm og San Francisco vil få vise seg frem. Tema for konferansen er fremtidens smartby der brukerinvolvering og næringsutvikling står sentralt. Stikkord er åpne data, innovative anskaffelser samt levende laboratorier der innbyggerne selv tester ut nye løsninger.


Blå og grønn mat
Det gjelder å se muligheter i regionale fortrinn i en omstillingsfase, og en såkalt smart spesialiseringsstrategi etter EUs mal er også på trappene i regionen.  Matproduksjon og matforskning representerer en slik mulighet for Stavanger-økonomien. Med de beste betingelsene for matproduksjon i landet, et kompetent matforskningsmiljø samt et kokkemiljø i verdensklasse, er forutsetningene gode. I tillegg har regionen en betydelig blå klynge, med solide forsknings- og teknologimiljøer. Også innenfor matsegmentet gjør det en forskjell å søke kunnskap, læring og markedsmuligheter gjennom internasjonalt samarbeid. 
Rogaland fylkeskommune søker EU-midler i samarbeid med partnere rundt Nordsjøen, for å videreutvikle havbruksnæringen. Videre er det for tiden Stavanger-uker på Brussels velrennomerte restauranttrikk, med Norwegian Seafood Delight som tema.  Gastronomisk institutt står for menyen, som blant annet inkluderer Sterling-kveite fra Hjelmeland, og maten serveres på Figgjo porselen. Profileringsmuligheten kom gjennom det internasjonale nettverket Delice, der Stavanger deltar sammen med kjente matbyer som Lyon, Barcelona og Brussel. Nettverksdeltakelse og prosjektarbeid kan gi markedsmuligheter og næringsprofilering, men også verdifull læring og inspirasjon til nye ideer og tiltak. 


Fremtiden
Økonomien i Stavanger-regionen trenger som kjent nye bein å stå på, ved siden av olje og gass. Smarte byer og mat er eksempler på områder der Stavanger-regionen har stort næringspotensial og særlig nytte av internasjonalt samarbeid i nettverk og EU-prosjekter. 
Fremtiden er smart, spiselig og europeisk!

Heidi Kristina Jakobsen, direktør ved Savangerregionens Europakontor

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • DEBATT: Et opprør mot tellekanter

    08. jun 2017

    Jeg vil gjerne mane til opprør. Et høylytt og inderlig opprør mot tellekanter. Tellekanter i alle former og fasonger. Og spesielt mot det «effektive» samfunnets tellekanter. De som skygger for fornuft, omtanke, solidaritet og empati.
  • STYRELEDEREN: De viktige festivalene og arrangementene

    08. jun 2017
    Samlet drar festivaler, konserter og idrettsarrangementer i Stavanger-regionen rundt én million besøkende hvert år. De omsetter for minst 500 millioner kroner årlig og bidrar nok med minst like mye - trolig enda mer - til reiselivsnæringen. Kan vi gjøre mer for å øke verdiskapingen ytterligere?
  • DEBATT: Innovasjon – tilfeldige møter eller planlagte prosesser?

    30. mai 2017
    Det er tydelig at pendelen har snudd innen forskningen om innovasjoners geografi.
  • Styrelederen: Vi må alle tenke næringsvennlig

    10. mai 2017
    Næringsutvikling og det å skape arbeidsplasser, handler om å backe opp gründermiljøer, om forskning og utvikling, og om å bygge en solid infrastruktur. Det handler også om å framelske en næringskultur og en holdning som sier at dette kan vi klare, dette får vi til, skriver Ådne Kverneland.
  • Lederen: Nå kreves det handling

    10. mai 2017
    Vi hadde det beste flyrutetilbudet i Norge etter Gardermoen, men blir nå frakjørt av Bergen, mens Trondheim tar raskt innpå. Hva har skjedd?