Smedvig
Det enkle er av og til det beste

Det enkle er av og til det beste

Av Sissel Leire, styreleder i Kruse Smith 


Vi må redusere miljøpåvirkningen vår drastisk om vi skal overleve som art på kloden vår.

Mange har innsett at vi må endre fra fossile biler til fossilfrie biler – og gjerne ta sykkelen hyppigere i bruk. Reduksjon av kjøtt i matforbruket vårt er også tydelig kommunisert i lang tid – nå sist med EAT-Lancet rapporten som gir råd om ytterligere reduksjon i både kjøtt og sukker i kostholdet.  Men hva med hvordan vi bor og innretter oss i hverdagslivet ellers? 

 

40 prosent av det samlede norske klimagassutslippet kommer fra bygninger. Dersom vi skal klare å snu trenden og arbeide for et bedre miljø, må vi tenke nytt og handle annerledes. Da er det veldig fint at det nå foreligger både smarte digitale løsninger for hjemmet ditt og nye boformer på markedet. 

Tredje juledag var innflyttingen i Norges første bærekraftige bofellesskap i gang. Det kom biler fulle av esker og møbler – i regn og vind ble det løftet, dyttet, svettet og jobbet. Det tok ikke lang tid før jeg merket det – smilene og de nysgjerrige blikkene. Det lille «velkommen» her, og det lille «hvor bor du?» der. Utforskende barn som leker gjemmeleken i store fellesareal som inneholder alt fra stort felles kjøkken til takterrasse og felles allrom. Allerede på denne første dagen kunne jeg merke det – samholdet – det som vi mennesker så sårt trenger. Allerede på denne første dagen kunne jeg oppleve at dette ikke var en tradisjonell innflytting i et hvilket som helst boligkompleks.  

 

Hverdagsliv 

Som en av initiativtakerne av dette prosjektet, var innflytting i Vindmøllebakken i Stavanger en stor begivenhet for meg. Det er altså slik at Norges første bærekraftige bofellesskap nå er realisert – her – i byen vår! 

Jeg nevnte ordet hverdagsliv. Samholdet som egentlig ble litt borte for oss på vegen – det «kjernefamilien» kunne ta seg av for 50 år siden, da familien fremdeles var en tradisjonell familie under samme tak. Nå har vi noe annet. Det kjennes som om kjernefamilie under samme tak er byttet ut med individuelle rettigheter – rett på egen balkong og egen bod. Ta heisen opp til din etasje så slipper du å treffe noen på veien. I utgangspunktet et godt initiativ og med mange oppgraderte husholdninger som resultat. Likevel ser vi baksiden av noe ved denne boligpolitikken. Jeg tror vi har blitt mer ensomme. Mangel på tilhørighet og menneskemøter gjør oss ensomme. Det truer vår folkehelse. 

 

Samhold 

Samfunnsforsker Signe Vrålstad har uttalt at «et samfunn med mange ensomme vil være et samfunn med lite samhold og nærhet mellom menneskene. At noen viser interesse for det du driver med, og det å ha noen du kan dele små̊ og store opplevelser, gleder og sorger med, er en kilde til livskvalitet og trygghet.»  

Det høres ut som en selvfølge, men vi vet at mange mennesker faktisk ikke opplever denne selvfølgeligheten.  

Jeg er så heldig og være medgründer av selskapet Gaining by Sharing (GBS). Et selskap som ble opprettet for bedre å kunne løse utfordringene vi står i – med måten vi bor på. GBS ønsker å være et tydelig alternativ for utvikling av alternative boformer. Stikkord; grønne bygg, fellesrom og delingsøkonomi. Ved å dele mer kan man bo på mindre areal og samtidig få til et lavere CO2-avtrykk. Prosjektet i enden av Pedersgata ser ut til å kaste av seg også økonomisk – ikke på lik linje med andre eiendomsinvesteringer – men med forsvarlig inntjening for byggherrene, som i dette tilfellet er Kruse Smith Eiendom og Indigo Vekst.  

 

Modige sjeler 

Tilbake til romjulen i Vindmøllebakken. Eskene står stablet langs vegger, en vaskemaskin har strandet halvveis inn i en dør og et par potteplanter står og balanserer på en madrass i en trapp. Jeg lukter kaffe og tar meg en tur ned på allrommet. Der finner jeg to lune smil og en kanne med lunken kaffe. «Kommer du på nyttårsfesten neste uke eller? Den er for alle som bor her, bare ta med deg en salat eller litt julekaker». Slik skal det låte. La oss høre til – la oss inkludere hverandre. Gratulerer til modige sjeler!  

Et samhold er ikke noe vi som utbyggere kan bestemme på vegne av de som flytter inn. De må selv velge det. Men, vi kan legge til rette for det med gode prosesser for inkludering – legge til rette for trygge beboergrupper som selv kan finne sine egne veier til mer deling.  

Vi skal ikke skru klokken 50 år tilbake. Men vi må gå fremtiden i møte med et langt mer bærekraftig perspektiv. Ta deg gjerne en tur til Vindmøllebakken og skap ditt eget inntrykk. La oss ta med det beste fra de mer møysommelige tidene – få til mer fellesskap – og gjøre konkrete grep i hverdagen og berike både vårt sosiale liv og miljøet. 

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Kronikk: VHS på jobb og Netflix hjemme

    22. mai 2019
    Facebook-chat versus e-post og ’06-intranett versus Google-søk: Fortsatt tillater vi store forskjeller på teknologien vi bruker privat og i vårt daglige arbeid. Hvorfor senker vi våre digitale forventninger på jobb?
  • Kronikk: Bærekraft – god business

    14. mai 2019

    Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekraft i forretningen er en forutsetning for framtidig lønnsomhet.
  • Kronikk: Innovasjon og verdiskaping – i samarbeid med universitetet?

    22. mai 2019


    En viktig oppgave for universitetet er å bidra til at ny kunnskap tas i bruk i samfunnet. I takt med at innovasjon og omstilling har blitt sentrale begreper i offentligheten, øker forventningene til at forskning og høyere utdanning skal skape nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser. 

  • Leder: Tre trusler mot nye E39

    14. mai 2019
    Ny E39 mellom Stavanger og Kristiansand er viktig for å sikre konkurransekraft og vekstmuligheter for næringslivet. Tre trusler skaper imidlertid uforutsigbarhet rundt prosjektet.
  • Når de ansvarlige fornekter at omstillingen går dårlig

    29. apr 2019
    Ikke alle reformer, omorganiseringer og endringsprosesser blir en suksess, snarere tvert om, de havner i en hengemyr der man ikke kommer noen vei. Da er det to løsninger: Man kan erkjenne utfordringene og endre kurs, eller man kan ta på seg øreklokker og sveisebriller og håpe det går over. Mange endringsledere velger det siste.