colliers
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Er det uambisiøst å ha en plan?

Er det uambisiøst å ha en plan?

Er det uambisiøst å ha en plan? Er det fare for at du blir stående på stedet hvil dersom ikke målet settes høyt nok? Det synes i alle fall som om det har vært den rådende tankegangen da Stavanger kommune vedtok sin nye klima- og miljøplan noen uker før jul – uten en gang å ha tenkt på hvor mye utslippene i Stavanger vil endre seg etter sammenslåingen med Rennesøy og Finnøy i 2020.

På papiret var det en klima- og miljøplan for perioden 2018 til 2030 Stavanger kommune vedtok. Flertallet bestemte seg for å kutte 80 prosent innen 2030, til tross for at administrasjonen hadde utredet 40 eller 50 prosent. Mindretallet, som ville legge seg på nivå med det som administrasjonen hadde utredet, og høyere enn det som regjeringen mener må til for å oppfylle våre forpliktelser i henhold til Paris-avtalen, ble avvist som uambisiøse. Når ble egentlig målene i Paris-avtalen uambisiøse?

Men det er ikke om kuttene skal være 40 prosent eller 80 prosent, eller 100 prosent for den saks skyld, som er poenget. Poenget er hva vedtaket til Stavanger kommune egentlig vil ha å si for byen og regionen. Hva skal til for at vi skal klare å nå 80 prosent? Derfor spurte også Næringsforeningen politikerne i Stavanger en rekke spørsmål om hva kutt på 80 prosent vil bety for byen, næringslivet og utviklingen framover – i forkant av bystyrevedtaket. Vi fikk ikke svar på noen av dem. Redaksjonen i Rosenkilden bestemte seg derfor for å finne noen av svarene på egen hånd.

 

Mye forandrer seg

Et av de første svarene Rosenkilden fikk er at det egentlig er en klimaplan for 2019 til 2020 som byen har bestemt seg for, all den tid planen må opp til ny politisk behandling etter sammenslåingen med Finnøy og Rennesøy om ett år og all den tid landbruket i den nye kommunen alene vil ha såpass store utslipp at det vil påvirke tallene dramatisk. For mens utslippsandelen i Stavanger i 2015 lå på 2,5 tonn per innbygger, lå andelen i Rennesøy og Finnøy på hele 18 og 17 tonn per innbygger. Rennesøy og Finnøy sto i 2016 for hele 32,5 prosent av utslippene i det som blir den nye kommunen Stavanger, med bare seks prosent av befolkningen.

Dersom målet om en reduksjon av klimautslippene med 80 prosent innen 2030 skal videreføres i den nye kommunen etter 2020, må derfor all motortransport på vei og på sjø elektrifiseres i løpet av 11 år. I tillegg kan målet få store konsekvenser for dyrehold og matproduksjon.

 

Hvorfor ikke 100 prosent?

Tydeligvis uten å vite noe av dette, vedtok altså flertallet av politikerne i Stavanger at kuttene skal være på 80 prosent. Etter alt overmål gjorde de dette uten å bry seg med at handlingsplanen som administrasjonen oversendte skisserte tiltak for å oppnå en reduksjon på 40 eller 50 prosent. Det fulgte heller ingen ekstra penger eller ekstra tiltak med vedtaket i Stavanger. I ettertid er det riktignok lagt inn penger i et klimafond, men ingen aner hvor langt det vil rekke. 

Når så flertallspartiene argumenterer for sitt vedtak, sier de at vi ikke må være redde for å være ambisiøse i en såpass viktig sak. Logikken er at det er større mulighet for å nå 50 prosent dersom kravet er 80 prosent, enn om det faktisk settes til 50 prosent. Men hvorfor ikke da sette målet til 90 prosent eller 100 prosent? Da er vel muligheten enda større for at vi faktisk når 40, 50 eller 60 prosent når regnskapet skal gjøres opp i 2030?

Eller har næringslivets iboende logikk om å sette seg realistisk mål som så etterfølges av konkrete tiltak og handling noe for seg? Er det faktisk en fare for at urealistiske mål og ambisjoner bare havner i en skuff? At de kjapt oppleves som virkelighetsfjerne og irrelevante? Jeg tror det. Ikke minst i lys av at Stavangers klimaplan for perioden 2010 til 2020 hadde mål om en reduksjon på 30 prosent. Fram til 2016 hadde ikke utslippene gått ned med en eneste prosent.

Jeg er enige med både flertallspartiene og mindretallspartiene i Stavanger om at vi må være ambisiøse i klimaarbeidet. Vi må tørre å sette oss klare mål, noe som også kan bli en konkurransefordel for næringslivet – gjort på den riktige måten. Men i respekt for FNs bærekraftsmål; spar oss for en lek med tall. Klimasaken er altfor alvorlig til det. Når klimaplanen for perioden 2021 til 2030 skal behandles i nye Stavanger kommune, vil jeg oppfordre til et vedtak med et mål som følges av en realistisk handlingsplan. Og siden Sola kommune tar seg av alle utslippene fra luftfarten i storbyområdet og Sandnes må bære utslippene for all forbrenning av avfall, hadde det ikke heller gjort noe om planen ble interkommunal.

Skriv ut

Flere nyheter

  • Nytt år i lykkelandet

    05. feb 2019

    Det er mye å feire i 2019. Det er 50 år siden vi fant Ekofisk. Med oljen kom det store muligheter og store utfordringer.
  • Etikk, takk!

    30. jan 2019


    Digital etikk. Smak på uttrykket. For i 2019 kommer dette temaet til å få mye oppmerksomhet.  

  • Makta kan påvirkes

    29. jan 2019
    Skal vårt demokrati fungere godt, bør kunnskapen om hvordan vi kan påvirke politikken deles med flest mulig. Derfor er det kjærkommet at det er skrevet en selvhjelpsbok om effektiv påvirkning av makta.
  • Kronikk: Verktøy og vilje

    15. jan 2019

    Automasjon skremmer vettet av folk. Vil roboter virkelig ta over alt? Beveger vi oss inn i en teknologiapokalypse?
  • Fest med måte

    13. jan 2019
    Bakrus henger som oftest sammen med hvor hard festen har vært. Det som ofte slår oss på en mistrøstig søndag formiddag er at vi aldri lærer.
  • I konkurranse med kriminalitet og gråsoneaktivitet

    09. des 2018

    Svart arbeid, aktivitet i gråsonen av regelverket og sosial dumping er en stadig økende trussel mot det norske seriøse bedrifter, vår sikkerhet og landets økonomi. Det kreves en betydelig innsats framover for å bekjempe ulovligheter, ha et oppdatert regelverk og sørge for konkurranse på like vilkår.
  • Hvordan måler vi framgang og tilbakegang?

    09. des 2018

    Endelig får du svaret på hvordan det egentlig står til med Stavanger-regionen! Nå presenterer vi nemlig en ny årlig økonomisk rapport basert på de reelle tallene for regionens bedrifter fra siste tiårsperiode – i kombinasjon med en helt fersk konjunkturmåling.