Smedvig
Er innovasjon alltid positivt?

Er innovasjon alltid positivt?

Innovasjon fremheves stadig oftere som nøkkelen til utvikling. Bedrifter er på jakt etter innovative medarbeidere, og innovasjon blir mer sentralt i både næringspolitikk og i offentlig sektor. Men er mer innovasjon alltid bedre?

Bill Bryson forteller i boka «A short history of nearly everything”» om en av de fremste innovatørene i amerikansk historie, Thomas Midgley Jr. I løpet av sin karriere fikk Midgley mer enn 100 patenter, samt en rekke høythengende priser. Han huskes særlig for to av oppfinnelsene sine. I 1921 oppdaget han at problemet med banking i bensinmotorer kunne løses ved å tilsette bly i bensinen. Dette førte til at bly ble brukt som tilsetning i stort sett alle bilmotorer til langt ut på 1980-tallet, da skadevirkningene ble kjent og man begynte å forby blybensin. En gjennomsnittlig amerikaner hadde i 1991 som følge av Midgleys innovasjon mellom 300 og 500 ganger så mye bly i blodet som før den industrielle revolusjonen. Etter at blybensin ble forbudt, har mengden bly i atmosfæren falt med 85 prosent. 

Etter suksessen med blybensin gikk Midgley videre til å arbeide med den neste store innovasjonen sin. I 1928 utviklet han et stabilt kuldemedium til bruk i kjøleskap. Det kunne erstatte eksisterende kuldemedier, som var enten giftige eller eksplosive. Kuldemediet var klorfluorkarboner (KFK) og overtok snart som det dominerende kuldemediet i kjøleskap. Det kom også til nytte i spraybokser og andre sammenhenger. På 1970-tallet oppdaget forskere at KFK var den viktigste årsaken til nedbrytingen av ozonlaget, og produksjonen ble forbudt fra 1989. Innen den tid var ozonmengden i stratosfæren redusert med 4 prosent, og med betydelig mer i området rundt polene. Først i 2075 vil ozonmengden være tilbake på det nivået den var før 1980. 

Virkninger 

Thomas Midgley ville utvilsomt gjort det godt på målinger av innovasjon, enten vi ser på patenter, verdiskaping eller arbeidsplasser. Like utvilsomt gjorde innovasjonene hans nærmest uopprettelig skade både på mennesker og miljø på jorda. Historien hans understreker at innovasjon i seg selv verken er positivt eller negativt. Det sentrale er hvilke virkninger innovasjonene har – på økonomien, på samfunnet og på naturen. 

Uten innovasjon er det ikke mulig å skape utvikling. All utvikling skyldes at vi finner nye og bedre måter å gjøre ting på. Vi trenger også innovasjon for å løse problemer både knyttet til klima og andre store utfordringer som menneskeheten står overfor. Det betyr likevel ikke at all innovasjon skaper utvikling, eller at innovasjon alltid gir utvikling i riktig retning. Vi trenger mekanismer for å fremme innovasjoner som har positive virkninger, men også for å forhindre potensielt skadelige innovasjoner. 

Markedet 

I næringslivet fungerer markedet som en slik seleksjonsmekanisme. Markedet velger ut gode innovasjoner som får leve videre. Vel så viktig er det at markedet velger bort dårlige innovasjoner. Hvis innovasjonen er uønsket av kundene, blir den også ulønnsom og forsvinner fra markedet. De fleste innovasjoner er alt å dømme dårlige. I dagligvaresektoren er eksempelvis 70 prosent av nye produkter borte fra hyllene etter fire år. 

Det gir grunn til å være skeptisk til innovasjoner i sammenhenger hvor det mangler en seleksjonsmekanisme. I offentlig sektor er det for eksempel svært vanskelig å skille mellom gode og dårlige innovasjoner. Det finnes ikke noe marked som sier fra om hva brukerne ønsker. De som gir tilbakemeldinger, er ofte få og lite representative, og har dessuten ingen direkte makt. Det kan være én årsak til at store offentlige reformer ofte er upopulære. Kanskje er det ikke for lite, men tvert imot for mye innovasjon i offentlig sektor? Det samme problemet gjelder for noen typer innovasjoner i bedrifter, for eksempel knyttet til organisering eller arbeidsprosesser, hvor betydningen for bunnlinja er indirekte og langsiktig. 

Markedet er den mest treffsikre seleksjonsmekanismen vi har. Det velger likevel bare bort innovasjoner som ikke er nyttige for kundene. Innovasjoner med negative effekter for eksempelvis miljøet kan likevel overleve, som eksempelet med Midgley viser. Vi trenger derfor også andre mekanismer for å fremme positive virkninger av innovasjon. 

Ansvarlig

EU-kommisjonen har lansert begrepet «ansvarlig innovasjon» for å understreke det ansvaret som den enkelte har for virkningene av innovasjonene sine. Norske myndigheter har også begynt å bli opptatt av dette. Ansvarlig innovasjon handler om at innovatører har et ansvar for å forutse mulige virkninger av innovasjonene sine, og for aktivt å involvere de interesser som påvirkes, i selve innovasjonsprosessen. Prosjekter med offentlig støtte vil måtte vise at de følger en ansvarlig innovasjonsprosess. Dette er ingen mirakelkur, siden vår evne til å se inn i fremtiden foreløpig er begrenset. I praksis vil det ofte også være umulig å involvere alle som påvirkes av en innovasjon. 

Vi trenger derfor å opprettholde et kritisk blikk på innovasjon. Det handler ikke bare om å skape mest mulig innovasjon. Vi må også ha mekanismer for å velge ut de gode innovasjonene og la de dårlige innovasjonene forsvinne.


Av Rune Dahl Fitjar, Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS 

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Leder: Tre trusler mot nye E39

    14. mai 2019
    Ny E39 mellom Stavanger og Kristiansand er viktig for å sikre konkurransekraft og vekstmuligheter for næringslivet. Tre trusler skaper imidlertid uforutsigbarhet rundt prosjektet.
  • Når de ansvarlige fornekter at omstillingen går dårlig

    29. apr 2019
    Ikke alle reformer, omorganiseringer og endringsprosesser blir en suksess, snarere tvert om, de havner i en hengemyr der man ikke kommer noen vei. Da er det to løsninger: Man kan erkjenne utfordringene og endre kurs, eller man kan ta på seg øreklokker og sveisebriller og håpe det går over. Mange endringsledere velger det siste.
  • En ny energiarena

    26. apr 2019
    Skulle vi fulgt trenden skulle vi ikke bygget vindmøller, men softwaren som driver vindmølleparker. I vår iver etter omstilling skulle vi ikke sett på det grønne, men det digitale.
  • Det grønne skiftet koster – men hvor mye?

    02. mai 2019
    Utfordringene står i kø for Stavanger-regionen når vi skal foreta det grønne skiftet mot et samfunn med lavere klimagassutslipp.
  • Energikommentaren: Energi, miljø og markedskrefter

    15. apr 2019
    Når det argumenteres for at vi må senke forbruket av alkohol har jeg aldri hørt noen foreslå at Norge må forby produksjon av alkohol. Jeg har aldri hørt noen si at vi må legge ned Løiten Brenneri, Lervig Bryggeri eller kvitte oss med Berentsens i Egersund. Alle skjønner at det alltid vil være et tilbud dersom det er etterspørsel. Altså er det forbruket som må begrenses. Slik fungerer markedskreftene. Utbudet av varer og tjenester vil alltid tilpasses markedet.