Kallesten
Etikk, takk!

Etikk, takk!

Av Toril Nag, konserndirektør for Tele-området i Lysekonsernet


Digital etikk. Smak på uttrykket. For i 2019 kommer dette temaet til å få mye oppmerksomhet.  

Hvorfor? På grunn av tillit. Eller frykt. To sider av samme sak – og det digitale samfunnet er ulikt det analoge når det gjelder hvilke egenskaper som bygger eller river ned tillit. Før bygget et firma tillit hos sine kunder over tid, ved å levere bra og sikre at varepraten om selskapet ble bra. Dersom dette lyktes ville du som kunde ta kontakt – eller være positiv dersom firmaet kontaktet deg. Tilliten ble skapt gjennom informasjon du fikk fra kilder du stolte på, og selskapet var ofte geografisk nært og kjent.  

I den digitale handelen lener vi oss ofte på referanser fra kilder vi ikke personlig kjenner, og tilliten – eller mangelen på den – går ofte på andre ting. Snakker jeg med de jeg tror jeg snakker med når jeg bestiller denne tjenesten? Er referansene ekte eller falske? Hvordan vil de ta vare på mine persondata? 
Tillit er – sammen med personvern – derfor et område som får mer og mer fokus både hos bedrifter, myndigheter og folk flest. Vi er stadig mer opptatt av hvordan våre data ivaretas av alle de som har tilgang til informasjon om oss – og ledere og selskaper som ikke tar aktivt tak i denne problemstillingen risikerer både omdømme og kunder. 

Må forankres 
Diskusjoner om personvern må forankres i det bredere området digital etikk og tillit, skriver det globale analyseselskapet Gartner i sin årlige trend-analyse for året som kommer. De har digital etikk og personvern som en av ni hovedtrender for 2019.  
Og de har antakelig rett i den spådommen. Alle ledere og styrer hadde GDPR – den nye personvernforordningen – på agendaen i 2018, og fokuset var å sikre at lovverket ble fulgt. Men det å følge loven er bare grunnmuren. En plattform for personvern og sikkerhet - en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for at kunder og andre interessenter skal ha tillit til din virksomhet. Tillit er selvsagt mer enn bare det at loven følges. Tillit er at mottakeren av informasjonen du gir, aksepterer det du sier uten å måtte iverksette undersøkelser for å bekrefte om det du sier er sant.  

De rette tingene 
De av oss som jobbet med personvern og GDPR i 2018 har blant annet vært opptatt av at systemene må ha lovverket innebygget – det er selvsagt digitalt håndtert at kundene kan velge å slettes fra systemene etc. Men hvorfor digital etikk? Skal etikk også bygges inn i systemene? Ja, absolutt. Digital etikk betyr at fokuset dreies fra å gjøre det som må til, til å vurdere om vi gjør de rette tingene. Altså – det som skal til for å fortjene tillitt fra våre kunder, ansatte og andre interessenter. Og når bedrifter jobber mot en heldigital verdikjede, og kundene i større og større grad selvbetjenes – da må etikken omfatte de digitale løsningene.   
Det beste eksemplet i 2018 på manglende etikk i digitale systemer er nok Cambridge Analytica-skandalen – der det britiske kommunikasjonsbyrået samlet inn personopplysninger fra 50 millioner Facebook-brukere og solgte analyser av materialet blant annet til Donald Trumps valgkampstab. Materialet kunne brukes til å kartlegge, forutsi politiske synspunkt, og påvirke velgere. Facebook fikk sterk kritikk for at materialet var lett tilgjengelig for misbruk. Både senatet i USA og EU kommisjonen kalte toppsjefene i Facebook, Google og Twitter inn til høring, og det har stormet rundt selskapene gjennom hele fjoråret. Dataene ble ikke stjålet – de ble hentet ut ved at brukerne tok quiz og lastet ned apper hos eksterne aktører. Det er altså ikke datatyveri som er saken – men uetisk bruk av data.  

Samfunnsuro 
Saken illustrerer hvordan digitale teknologier ikke bare påvirker forretning, men kan føre til samfunnsuro. Muligheten for rask analyse av enorme datamengder påvirker personvern – kunstig intelligens påvirker jobber. Og vår oppmerksomhet må rettes stadig mer mot å sikre god dømmekraft og etikk i alle ledd i vår virksomhet. De gode hodene vi skal ansette er opptatt av det, kundene krever det, og samfunnet trenger det.   
Sannsynligheten er høy for at vi vil se flere slike saker i året som kommer. For å beskytte omdømme og egen eksistens må selskaper og myndigheter i økende grad være bevisst på bruken av nye digitale løsninger. Disse kan også misbrukes til å påvirke samfunn, politikk og mennesker. De som vil klare seg best er de aktørene som henter fram det etiske kompasset tidlig. 

 

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Når de ansvarlige fornekter at omstillingen går dårlig

    16. apr 2019
    Ikke alle reformer, omorganiseringer og endringsprosesser blir en suksess, snarere tvert om, de havner i en hengemyr der man ikke kommer noen vei. Da er det to løsninger: Man kan erkjenne utfordringene og endre kurs, eller man kan ta på seg øreklokker og sveisebriller og håpe det går over. Mange endringsledere velger det siste.
  • En ny energiarena

    16. apr 2019
    Skulle vi fulgt trenden skulle vi ikke bygget vindmøller, men softwaren som driver vindmølleparker. I vår iver etter omstilling skulle vi ikke sett på det grønne, men det digitale.
  • Det grønne skiftet koster – men hvor mye?

    16. apr 2019
    Utfordringene står i kø for Stavanger-regionen når vi skal foreta det grønne skiftet mot et samfunn med lavere klimagassutslipp.
  • Energikommentaren: Energi, miljø og markedskrefter

    15. apr 2019
    Når det argumenteres for at vi må senke forbruket av alkohol har jeg aldri hørt noen foreslå at Norge må forby produksjon av alkohol. Jeg har aldri hørt noen si at vi må legge ned Løiten Brenneri, Lervig Bryggeri eller kvitte oss med Berentsens i Egersund. Alle skjønner at det alltid vil være et tilbud dersom det er etterspørsel. Altså er det forbruket som må begrenses. Slik fungerer markedskreftene. Utbudet av varer og tjenester vil alltid tilpasses markedet.
  • – Planleggerne gikk i motsatt retning av bestillingen

    09. apr 2019
    11. april er D-dagen for Forus-planen! Da legger IKDP-administrasjonen frem sitt endelige forslag etter ikke mindre en to høringsrunder. Etter en elendig planprosess, hastverksarbeid og en lite lyttende administrasjon som har misforstått oppgaven, er spørsmålet om planen inntil videre bare bør legges i en skuff eller om det er mulig å fatte et vedtak før høstens valg, slik politikerne ønsker.