Kallesten
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Hva er en attraktiv region og hva skal til for å bedre den?

Hva er en attraktiv region og hva skal til for å bedre den?

Alle er enige om at Stavanger-regionen må være attraktiv for næringslivet. Men hva er attraktivitet, hvordan måles den, og hva må vi gjøre for å øke attraktiviteten? Og hvor attraktive er vi egentlig i konkurranse med andre?

Jeg liker tanken om et attraktivitetsbarometer. Jeg er samtidig redd for at vår attraktivitet, i alle fall for alle andre bransjer enn energi, ikke er på langt nær så høy som vi kanskje tror. Faren for at vi får en skikkelig bakrus på et eller annet tidspunkt er betydelig. Selv opplever jeg at det å få ledere til å flytte til Stavanger ikke bare er enkelt. Jeg må enten rekruttere lokalt – eller ofte tillate pendling. Begge deler er begrensende. Stavanger har ingen sterk profil eller kjennskap i knapt noen bransjer ut over enn energi. Vi har også for lav egenverdi og synlighet til at det kan kompensere for et ofte tynt faglig miljø. Nye muligheter for Stavanger-regionen handler selvfølgelig om å utnytte eksisterende ressurser – men det må også handle om å få ny kompetanse inn i regionen.

 

Natur og bebyggelse

Derfor har også styret i Næringsforeningen attraktivitet på agendaen – og vi ønsker innspill. Utseendet er et åpenbart utgangspunkt. Trivelige bysentra, rent og pent, flotte strender og fjorder, grønne parker og landskapsområder. Der skårer vi nok bra. Utseendet handler også om å kreve harmoniske nybygg, bevaring av det vakre gamle, og kvalitetskrav til fasader og gateløp. Så skal vi ikke glemme hvordan byene og tettstedene ser ut nattestid i helgene; blir de oppfattet som ryddige og trivelige – eller er stemningen amper og utrygg? Til sist, og ikke minst; vi elsker det yrende folkelivet og investerer store beløp i festivaler og arrangement. I tillegg sper vi på med å slippe til en halv million cruiseturister i sommerhalvåret for å fylle opp gateløpene og kaiene med folk. Om vinteren derimot, er det nesten ikke folk i gatene. Utvalget av butikker er også en attraktivitetsfaktor, og den må forventes å bli redusert når stadig færre handler i fysiske butikker.

 

Opplevelser

Opplevelser er en annen viktig faktor. Sport og idrett, turområder, musikk, teater, kino, museer, kunstgallerier, moderne bibliotek og debattscener – med mer – bidrar til å gjøre det trivelig å leve i regionen. Både myndigheter og næringsliv bidrar økonomisk for å holde liv i disse. Infrastruktur som veier, broer, tunneler, flyplass, jernbane og havner er helt vesentlige for å gi tilgang til opplevelsene vi kan tilby. Gode skoler og et solid og tilgjengelig helsevesen inngår også i dette.

Folk flytter ikke rundt på måfå. Arbeidsmarkedet er selve grunnlaget for mobilitet, og det er sirkulært: Tilgang på god arbeidskraft tiltrekker bedrifter, og bedriftene skaper arbeidsplasser som tiltrekker arbeidssøkende. Undergraver man én av disse vil også den andre lide. Derfor er gode strukturer for næringslivet og et variert boligtilbud så viktig. Bedrifter som flytter med seg mange kompetente ansatte er særlig følsomme for arbeidstakernes behov. Rask og komfortabel transport, tilgang til parkering, internasjonale skoler, velkomstprogram for utenlandske arbeidstakere, akseptable skatter og gebyrer er alle faktorer som påvirker ønsket om å lokalisere seg i regionen.

 

Fleksible reguleringsbestemmelser

Langsiktige investorer vurderer regionens økonomiske vekstpotensial, tilgangen på topp kvalifisert arbeidskraft, kvaliteten på transportmulighetene både innad i regionen og utover, samt eksisterende planer for utvikling av infrastruktur. De er opptatt av om distriktet har ambisiøs og næringsvennlig politisk ledelse med konkrete vekstmål, tilgjengelige og synlige næringssjefer, god kontakt med nasjonal politisk ledelse og synlige resultater over tid. Dersom noe av dette mangler, vil risikoen øke tilsvarende, og da velger man heller en annen by hvor forholdene ligger bedre til rette. 

Som del av dette er det helt påkrevet med fleksible, romslige reguleringsbestemmelser som gjør det mulig for bedrifter av mange slag å flytte inn i ledige lokaler. Hvis et bygg utelukkende kan huse teppe- eller båtbutikker, blir det vanskelig å fylle det med attraktive nye næringer.

 

Vite hva vi gjør

Når vi skal måle attraktiviteten må vi vite hva vi gjør. En undersøkelse i fjor om Forus som arbeidssted gjorde alt feil: Det var ingen kontroll på om de som svarte faktisk jobbet der, og svarene ble feiltolket. At folk svarer at nei, de har ingen kaffebar nær jobben, betyr ikke nødvendigvis at de savner kaffebarer. Hvis man ønsker å vite hva som ville øke gleden må man spørre om det. 

Været kan vi ikke gjøre noe med. Men hva kan vi gjøre for å kompensere for regn og vind, så folk likevel synes det er trivelig å bo i regionen – og bedrifter ønsker å være lokalisert her? Næringsforeningen er mottakelig for innspill!

Skriv ut

Flere nyheter

  • Kronikk: VHS på jobb og Netflix hjemme

    22. mai 2019
    Facebook-chat versus e-post og ’06-intranett versus Google-søk: Fortsatt tillater vi store forskjeller på teknologien vi bruker privat og i vårt daglige arbeid. Hvorfor senker vi våre digitale forventninger på jobb?
  • Kronikk: Bærekraft – god business

    14. mai 2019

    Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekraft i forretningen er en forutsetning for framtidig lønnsomhet.
  • Kronikk: Innovasjon og verdiskaping – i samarbeid med universitetet?

    22. mai 2019


    En viktig oppgave for universitetet er å bidra til at ny kunnskap tas i bruk i samfunnet. I takt med at innovasjon og omstilling har blitt sentrale begreper i offentligheten, øker forventningene til at forskning og høyere utdanning skal skape nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser. 

  • Leder: Tre trusler mot nye E39

    14. mai 2019
    Ny E39 mellom Stavanger og Kristiansand er viktig for å sikre konkurransekraft og vekstmuligheter for næringslivet. Tre trusler skaper imidlertid uforutsigbarhet rundt prosjektet.
  • Når de ansvarlige fornekter at omstillingen går dårlig

    29. apr 2019
    Ikke alle reformer, omorganiseringer og endringsprosesser blir en suksess, snarere tvert om, de havner i en hengemyr der man ikke kommer noen vei. Da er det to løsninger: Man kan erkjenne utfordringene og endre kurs, eller man kan ta på seg øreklokker og sveisebriller og håpe det går over. Mange endringsledere velger det siste.
  • En ny energiarena

    26. apr 2019
    Skulle vi fulgt trenden skulle vi ikke bygget vindmøller, men softwaren som driver vindmølleparker. I vår iver etter omstilling skulle vi ikke sett på det grønne, men det digitale.
  • Det grønne skiftet koster – men hvor mye?

    02. mai 2019
    Utfordringene står i kø for Stavanger-regionen når vi skal foreta det grønne skiftet mot et samfunn med lavere klimagassutslipp.