mai jazz 2019
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Hva er en attraktiv region og hva skal til for å bedre den?

Hva er en attraktiv region og hva skal til for å bedre den?

Alle er enige om at Stavanger-regionen må være attraktiv for næringslivet. Men hva er attraktivitet, hvordan måles den, og hva må vi gjøre for å øke attraktiviteten? Og hvor attraktive er vi egentlig i konkurranse med andre?

Jeg liker tanken om et attraktivitetsbarometer. Jeg er samtidig redd for at vår attraktivitet, i alle fall for alle andre bransjer enn energi, ikke er på langt nær så høy som vi kanskje tror. Faren for at vi får en skikkelig bakrus på et eller annet tidspunkt er betydelig. Selv opplever jeg at det å få ledere til å flytte til Stavanger ikke bare er enkelt. Jeg må enten rekruttere lokalt – eller ofte tillate pendling. Begge deler er begrensende. Stavanger har ingen sterk profil eller kjennskap i knapt noen bransjer ut over enn energi. Vi har også for lav egenverdi og synlighet til at det kan kompensere for et ofte tynt faglig miljø. Nye muligheter for Stavanger-regionen handler selvfølgelig om å utnytte eksisterende ressurser – men det må også handle om å få ny kompetanse inn i regionen.

 

Natur og bebyggelse

Derfor har også styret i Næringsforeningen attraktivitet på agendaen – og vi ønsker innspill. Utseendet er et åpenbart utgangspunkt. Trivelige bysentra, rent og pent, flotte strender og fjorder, grønne parker og landskapsområder. Der skårer vi nok bra. Utseendet handler også om å kreve harmoniske nybygg, bevaring av det vakre gamle, og kvalitetskrav til fasader og gateløp. Så skal vi ikke glemme hvordan byene og tettstedene ser ut nattestid i helgene; blir de oppfattet som ryddige og trivelige – eller er stemningen amper og utrygg? Til sist, og ikke minst; vi elsker det yrende folkelivet og investerer store beløp i festivaler og arrangement. I tillegg sper vi på med å slippe til en halv million cruiseturister i sommerhalvåret for å fylle opp gateløpene og kaiene med folk. Om vinteren derimot, er det nesten ikke folk i gatene. Utvalget av butikker er også en attraktivitetsfaktor, og den må forventes å bli redusert når stadig færre handler i fysiske butikker.

 

Opplevelser

Opplevelser er en annen viktig faktor. Sport og idrett, turområder, musikk, teater, kino, museer, kunstgallerier, moderne bibliotek og debattscener – med mer – bidrar til å gjøre det trivelig å leve i regionen. Både myndigheter og næringsliv bidrar økonomisk for å holde liv i disse. Infrastruktur som veier, broer, tunneler, flyplass, jernbane og havner er helt vesentlige for å gi tilgang til opplevelsene vi kan tilby. Gode skoler og et solid og tilgjengelig helsevesen inngår også i dette.

Folk flytter ikke rundt på måfå. Arbeidsmarkedet er selve grunnlaget for mobilitet, og det er sirkulært: Tilgang på god arbeidskraft tiltrekker bedrifter, og bedriftene skaper arbeidsplasser som tiltrekker arbeidssøkende. Undergraver man én av disse vil også den andre lide. Derfor er gode strukturer for næringslivet og et variert boligtilbud så viktig. Bedrifter som flytter med seg mange kompetente ansatte er særlig følsomme for arbeidstakernes behov. Rask og komfortabel transport, tilgang til parkering, internasjonale skoler, velkomstprogram for utenlandske arbeidstakere, akseptable skatter og gebyrer er alle faktorer som påvirker ønsket om å lokalisere seg i regionen.

 

Fleksible reguleringsbestemmelser

Langsiktige investorer vurderer regionens økonomiske vekstpotensial, tilgangen på topp kvalifisert arbeidskraft, kvaliteten på transportmulighetene både innad i regionen og utover, samt eksisterende planer for utvikling av infrastruktur. De er opptatt av om distriktet har ambisiøs og næringsvennlig politisk ledelse med konkrete vekstmål, tilgjengelige og synlige næringssjefer, god kontakt med nasjonal politisk ledelse og synlige resultater over tid. Dersom noe av dette mangler, vil risikoen øke tilsvarende, og da velger man heller en annen by hvor forholdene ligger bedre til rette. 

Som del av dette er det helt påkrevet med fleksible, romslige reguleringsbestemmelser som gjør det mulig for bedrifter av mange slag å flytte inn i ledige lokaler. Hvis et bygg utelukkende kan huse teppe- eller båtbutikker, blir det vanskelig å fylle det med attraktive nye næringer.

 

Vite hva vi gjør

Når vi skal måle attraktiviteten må vi vite hva vi gjør. En undersøkelse i fjor om Forus som arbeidssted gjorde alt feil: Det var ingen kontroll på om de som svarte faktisk jobbet der, og svarene ble feiltolket. At folk svarer at nei, de har ingen kaffebar nær jobben, betyr ikke nødvendigvis at de savner kaffebarer. Hvis man ønsker å vite hva som ville øke gleden må man spørre om det. 

Været kan vi ikke gjøre noe med. Men hva kan vi gjøre for å kompensere for regn og vind, så folk likevel synes det er trivelig å bo i regionen – og bedrifter ønsker å være lokalisert her? Næringsforeningen er mottakelig for innspill!

Skriv ut

Flere nyheter

  • Flere kunder enn venner

    14. mar 2019
    Skaren av de som tror på en rask avvikling av Norges produksjon av olje og gass vokser, men verdens energibehov avtar ikke tilsvarende. Oljeindustrien har flere kunder enn venner. Det finnes imidlertid ingen snarvei ut av oljealderen.
  • Styrelederen: Samarbeid i byutviklingen; NIMBY eller WIMBY?

    14. mar 2019
    Polariseringen og mistro. En bredere felles forståelse eller en debatt fra skyttergravene? Utviklingen av byen vår framover vil kreve at vi går litt i oss selv med hensyn til form og tar en ny felles diskusjon om oppgavene. Da kan vi bevege oss fra NIMBY til WIMBY – fra «not in my backyard» til «welcome in by backyard».
  • Leder: Mangel på strøm stopper grønt skifte og ny industri

    13. mar 2019
    Det er tragisk om vi må si nei til ny kraftkrevende og grønn industri fordi vi ikke har nok kapasitet i lokalnettet. Alternativet er at denne industrien heller etablerer seg på Østlandet eller i Danmark – basert på kraft produsert i Kvilldal eller Sira-Kvina i vår region.
  • Kronikk: Vinnerresept for langsiktig verdiskapning

    14. mar 2019

    Virksomhetens samfunnsansvar og ansvarlighet anses som den viktigste faktor for suksess og trumfer det ensidige fokuset på bunnlinjen.
  • Kronikk: Hva fikk du igjen for å studere?

    18. mar 2019

    Du har sikkert ditt eget svar. Dette er min lille historie.
  • Merkevaren Stavanger

    27. feb 2019

    Mange aktører jobber med Stavanger som merkevare. Greater Stavanger jobber med merkevaren for å skape arbeidsplasser og økt verdiskapning i Stavanger-regionen, mens Region Stavanger er det offisielle destinasjonsselskapet som jobber for profilering av Stavanger-regionen som turistmål. Stavanger Forum har på sin side ansvar for å tiltrekke seg besøkende til et av Norges største konferansesentre og utstillingsområder. Men noe er på gang.
  • Det enkle er av og til det beste

    21. feb 2019

    Vi må redusere miljøpåvirkningen vår drastisk om vi skal overleve som art på kloden vår.