Kallesten
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Hvordan måler vi framgang og tilbakegang?

Kommentar: Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen


Endelig får du svaret på hvordan det egentlig står til med Stavanger-regionen! Nå presenterer vi nemlig en ny årlig økonomisk rapport basert på de reelle tallene for regionens bedrifter fra siste tiårsperiode – i kombinasjon med en helt fersk konjunkturmåling.

Hva kan vi bruke en økonomisk rapport til? Hvorfor mener Næringsforeningens styre at det er viktig å lage et nytt verktøy som med stor treffsikkerhet stiller en diagnose på næringslivet, og som viser utviklingstrekk over tid? En rapport som, basert på bedriftenes regnskapstall, viser samlet omsetning og driftsresultat, men også utviklingen til de ulike næringene?  Svaret er enkelt: Setter vi oss tøffe mål, må vi også kunne måle om vi når dem! Virker strategiene våre når det gjelder næringspolitikk? Drar regionen i samme retning med alle sine kommuner med egne strategier, med Greater Stavanger som har laget en strategisk næringsplan for hele regionen og med fylkets næringsstrategi? Er vi attraktive nok, og klarer vi å gi våre studenter den utdannelsen næringslivet framover etterspør? 

De mange og meget presise konjunkturbarometrene som produseres i løpet av året og som baserer seg på bedriftenes egne forventninger (ispedd litt håpefullhet), inkludert Næringsforeningens, gir oss meget gode situasjonsrapporter. Siden mange produserer dem systematisk over tid får vi også et helhetsbilde. Men det er nettopp i erkjennelsen av at vi må tenke langsiktig og måle resultater over tid at det er behov for Økonomisk rapport. 

 

Særklasse

Det er også en viktig effekt at rapporten viser fram et unikt næringsliv som er i en særklasse i norsk sammenheng. Et kriseår i Stavanger-regionen når det gjelder samlet omsetning og driftsresultater er et normalår i storbyregioner som Bergen og Trondheim. De som har spesialisert seg på å spå regionens permanente undergang hver gang vi møter motgang bør dessuten lese rapporten ekstra nøye. Tallene fra de siste fire årene viser en ekstrem omstillingskompetanse med 2017 som året hvor pilene for mange begynner å peke oppover igjen. Når det er sagt har vi neppe sett en framstilling som på en bedre måte illustrerer hva oljeprisen og energi-investeringer faktisk betyr for denne regionen. Fra 2014 til 2015 stupte det samlede driftsresultatet fra 300 milliarder til 30 milliarder kroner. I 2016 var det nesten like ille, mens vi i 2017 altså nærmet oss en slags normal igjen på 260 milliarder. Vi har definitivt mye å jobbe med! 

Når vi ser tallene og de formidable resultatene bedriftene leverer og konjunktursvingningene de må mestre, kan vi av og til være fristet til å stille spørsmålet om næringspolitikk fra virkemiddelapparatet og det offentlige egentlig har særlig stor betydning? Soler vi oss i glansen fra vårt eminente næringsliv når det går bra, mens vi blir avslørt når høy oljepris ikke lenger finansierer nødvendig infrastruktur? Et eksempel er vår sårbarhet når det gjelder flyrutetilbudet som ble sterkt redusert når det buttet imot, mens fylkene Hordaland og Trøndelag har jobbet målrettet med egne fond over lang tid for at denne viktige infrastrukturen skal tåle en nedgangsperiode. 

 

Tilrettelegging

God næringspolitikk er å tilrettelegge, og ikke nødvendigvis «peke ut retningen» for bedriftene. Det klarer de nok i all hovedsak selv. En av de mange gode foredragsholdere under Nordic Edge var ordfører i foregangskommunen Eindhoven, John Jorritsa, i Eindhoven. Hans mantra om næringspolitikk var slik:«Min oppgave er å støtte og respondere initiativ fra næringslivet»!

Når det gjelder rammebetingelser er næringslivet selvsagt helt avhengige av offentlig innsats. Her er det mange faktorer som vil spille direkte inn på vår økonomiske rapport framover. Bygger vi den nødvendige infrastrukturen, sørges det for kontinuitet rundt skattespørsmål (eks leterefusjonsordningen), hindrer vi at det lages næringsfiendtlige planer som for eksempel stopper all utvikling på Forus, støtter vi opp om gründerskap og nyetableringer også i oppgangstider og vil vi levere på forskning/utdanning?

Vi håper at flest mulig kan få stor nytte av Økonomisk rapport. Selv i en verden med stadig raskere skifter trenger vi et analyseverktøy som viser vår reelle utvikling over tid, syklusene og hvordan ulike tiltak slår inn. Vi vil også gjerne bruke rapporten til å «selge» Stavanger-regionen, og for bedrifter som vurderer å investere her bør den være et nyttig supplement. 

Målet vår har vi felles: Vi vil skape flere framtidsrettede arbeidsplasser. 

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Flere kunder enn venner

    14. mar 2019
    Skaren av de som tror på en rask avvikling av Norges produksjon av olje og gass vokser, men verdens energibehov avtar ikke tilsvarende. Oljeindustrien har flere kunder enn venner. Det finnes imidlertid ingen snarvei ut av oljealderen.
  • Styrelederen: Samarbeid i byutviklingen; NIMBY eller WIMBY?

    14. mar 2019
    Polariseringen og mistro. En bredere felles forståelse eller en debatt fra skyttergravene? Utviklingen av byen vår framover vil kreve at vi går litt i oss selv med hensyn til form og tar en ny felles diskusjon om oppgavene. Da kan vi bevege oss fra NIMBY til WIMBY – fra «not in my backyard» til «welcome in by backyard».
  • Leder: Mangel på strøm stopper grønt skifte og ny industri

    13. mar 2019
    Det er tragisk om vi må si nei til ny kraftkrevende og grønn industri fordi vi ikke har nok kapasitet i lokalnettet. Alternativet er at denne industrien heller etablerer seg på Østlandet eller i Danmark – basert på kraft produsert i Kvilldal eller Sira-Kvina i vår region.
  • Kronikk: Vinnerresept for langsiktig verdiskapning

    14. mar 2019

    Virksomhetens samfunnsansvar og ansvarlighet anses som den viktigste faktor for suksess og trumfer det ensidige fokuset på bunnlinjen.
  • Kronikk: Hva fikk du igjen for å studere?

    18. mar 2019

    Du har sikkert ditt eget svar. Dette er min lille historie.