Kallesten
Kronikk: Bør klyngene ha en egen kapitalstrategi?

Kronikk: Bør klyngene ha en egen kapitalstrategi?

Av Christian Rangen, investor, seriegründer og rådgiver


De norske innovasjonsklyngene har vært en motor i norsk verdiskapning siden 1990-tallet. I dag løftes entreprenørskap og privat risikokapital opp som nye pilarer i norsk innovasjonspolitikk. Dette åpner spennende muligheter for klyngene.

Siden Gro Harlem Brundtland på 90-tallet startet arbeidet med innovasjonsklynger, har klyngeprogrammet vært en sentral del av innovasjonspolitikken i norsk næringsliv. I Norge i dag finnes nærmere 35 innovasjonsklynger, fra Arena, NCE (Norwegian Center of Excellence) og GCE (Global Center of Expertise). Her i regionen har vi blant annet Arena Tunnel Safety cluster, Arena Smart Care Cluster, Arena Smart City og flere energiklynger under hurtig utvikling. 

Samlet skal klyngene bidra til økt samhandling, økt verdiskapning og raskere omstilling. 

  

Tid for en oppgradering  

Som sine europeiske søskenklynger har arbeidet bygget på «Triple helix-modellen», hvor akademia, offentlige og etablerte bedrifter jobbet tett sammen, gjerne drevet frem av forskningsdreven innovasjon. 

Dette verdensbildet er nå i endring. Fempunktmodellen eller pentagonmodellen bygger videre på denne grunnmuren, men legger til entreprenørskap og privat risikokapital. I tråd med drivkreftene i internasjonal innovasjonspolitikk, får nå også de norske klyngene satt kraftig fokus på entreprenørskap, viktige scale-ups, lokale og globale akseleratorprogram. Klyngene får nå både krav, forventninger og anledning til å løfte frem nye vekstbedrifter, drive «power coupling» mellom store og små, tilrettelegge for kompetansebygging for gründere og evne til å løfte frem raske scale-ups med internasjonalt potensiale. 

Men et ønske om entreprenørskap er sjelden nok.  

  

Betydningen av privat risikokapital  

Det som vil skille de gode og beste klyngene i fremtiden, er i hvilken grad de klarer å aktivisere og tiltrekke seg privat risikokapital. Klyngen må bli tillitsplattformer og tilretteleggere av helhetlige kapitaløkosystem. De må bygge, utvikle og styrke store og robuste kapitalnettverk, ikke av Horizon 2020 eller FoU-midler, men kompetent, privat investorkapital. 

En innovasjonsklynge i fremtiden må besitte en database på over 1000 investorer. Den må pleie et levende nettverk med hundrevis av aktive investorer. Den må bygge et tillitsbasert samarbeid med kapitalaktører fra hele verden. Lokale investorer er viktige, men internasjonale nettverk av co-investorer kan åpne dører, gi markedsinngang og skaffe kunder globalt. Klyngen må utvide fokus fra forskningsbasert innovasjon til også markedsbasert innovasjon. Den må bygge kompetanse i «veien til børsnotering», «hvordan lykkes med exit» og «hvordan velge din internasjonale lead investor».  

Dette krever en langsiktig strategi. Det vil ta en årrekke å bygge struktur, kompetanse, nettverk og tillit. Som aktiv investor i norske og utenlandske tidligfasebedrifter de siste 15 årene, må jeg erkjenne at det norske kapitaløkosystemet er kraftig underutviklet. Samtidig har norsk næringsliv bygget en betydelig nasjonal ressurs i klyngeprogrammet. Her er det fullt mulig å bygge noen broer og etablere klyngenes kapitalsatsninger, enten det er engelnettverk eller klyngens eget investeringsfond.  

  

Mens vi venter på Nysnø  

Lokalt har mange ventet på Nysnø. Nysnø Klimainvesteringer har potensialet til å bli en «game-changer» i finansiering av nye, klimaorienterte vekstbedrifter. Men det er både urimelig og urealistisk å legge alt håp på Nysnø. Nysnø vil bli en avgjørende del av kapitaløkosystemet i Norge, det heier vi på 100 prosent. Men Nysnø vil alltid være offentlig kapital, ledet av et spennende og kompetent team.  
For å styrke Nysnø, må det paradoksalt nok suppleres med kompetent, privatkapital. Fra «friends & family», aktive engler, flere akseleratorprogram, private venture fond, «corporate venture» og internasjonale vekstfond. Klarer vi dette, vil alle komme styrket ut på sikt.  

Her vestpå skjer det nå spennende ting med Link Venture Capital og Oceanview, som begge lanseres i disse dager. Begge fondene tar nå en aktiv rolle i den tidlige kapitalfasen for nye vekstbedrifter og bidrar til å utvikle et sterkere kapitaløkosystem. Dette er spennende bidrag, men langt fra nok.  

  

Vil regionen ta utfordringen?  

Regionen vår er en av de rikeste regioner i ett av verdens rikeste land. Men i forhold til alle land vi ønsker å sammenligne oss med, faller Norge og Vestlandet langt, langt ned på rangeringer over privat kapital til nye vekstbedrifter. Skal vi omstille oss gjennom et globalt energiskifte, trengs det milliarder i ny, privat risikokapital. Her har innovasjonsklyngene alle forutsetninger for å være sentrale aktører, tillitsplattformer og utviklere av et solid kapitaløkosystem. Til dette trengs en gjennomtenkt kapitalstrategi, utviklet og implementert i det norske klyngeprogrammet.

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Når de ansvarlige fornekter at omstillingen går dårlig

    16. apr 2019
    Ikke alle reformer, omorganiseringer og endringsprosesser blir en suksess, snarere tvert om, de havner i en hengemyr der man ikke kommer noen vei. Da er det to løsninger: Man kan erkjenne utfordringene og endre kurs, eller man kan ta på seg øreklokker og sveisebriller og håpe det går over. Mange endringsledere velger det siste.
  • En ny energiarena

    16. apr 2019
    Skulle vi fulgt trenden skulle vi ikke bygget vindmøller, men softwaren som driver vindmølleparker. I vår iver etter omstilling skulle vi ikke sett på det grønne, men det digitale.
  • Det grønne skiftet koster – men hvor mye?

    16. apr 2019
    Utfordringene står i kø for Stavanger-regionen når vi skal foreta det grønne skiftet mot et samfunn med lavere klimagassutslipp.
  • Energikommentaren: Energi, miljø og markedskrefter

    15. apr 2019
    Når det argumenteres for at vi må senke forbruket av alkohol har jeg aldri hørt noen foreslå at Norge må forby produksjon av alkohol. Jeg har aldri hørt noen si at vi må legge ned Løiten Brenneri, Lervig Bryggeri eller kvitte oss med Berentsens i Egersund. Alle skjønner at det alltid vil være et tilbud dersom det er etterspørsel. Altså er det forbruket som må begrenses. Slik fungerer markedskreftene. Utbudet av varer og tjenester vil alltid tilpasses markedet.
  • – Planleggerne gikk i motsatt retning av bestillingen

    09. apr 2019
    11. april er D-dagen for Forus-planen! Da legger IKDP-administrasjonen frem sitt endelige forslag etter ikke mindre en to høringsrunder. Etter en elendig planprosess, hastverksarbeid og en lite lyttende administrasjon som har misforstått oppgaven, er spørsmålet om planen inntil videre bare bør legges i en skuff eller om det er mulig å fatte et vedtak før høstens valg, slik politikerne ønsker.