Kallesten
Kronikk: Hva fikk du igjen for å studere?

Hva fikk du igjen for å studere?

Av Terje Eide, rådgiver og partner i Markedsføringshuset  


Du har sikkert ditt eget svar. Dette er min lille historie.

I år er det 25 år siden jeg var ferdig med å studere. Mesteparten skjedde på Ullandhaug på det som da het HiS. Vi snakker starten på 90-tallet. DBS og Kverneland var fortsatt norske merkevarer, en bærbar pc kostet et par månedslønner og oljeprisen var 23$. 

Det mest verdifulle jeg fikk igjen er fellesskapet i et aktivt studentmiljø og møtet med en professor.

Jeg valgte litt på impuls å engasjere meg i studentpolitikk. Der møtte jeg folk som fortsatt er mine nære venner. Vi reiste til Oslo for å drive universitetskamp mot Gudmund Hernes som var en vrien undervisningsminister. Vi fikk hjelp av stortingsrepresentant Jon Lilletun som smuglet oss inn i stortingsrestauranten for å sette opp basecamp. Inspirert av det vi så på studiebesøk i Aalborg mobiliserte vi seinere Arne Rettedal og Kjell Arholm for å få bedre forhold for gruppearbeid. Studentvennen, professoren og historikeren Torgrim Titlestad slengte ofte innom StOr-kontoret på kaffe og en drøs. En gang hadde han med seg en russisk kamerat som viste seg å være den russiske viseforsvarsministeren. Vi leide 16 busser fra Ullandhaug til sentrum og fylte opp Arnageren med studenter for å demonstrere mot studiefinansieringen. Vi jobbet, til stor skepsis fra foreleserne, aktivt med studiekvalitet og evaluering. I min periode i Høyskolestyret fikk jeg en smak av kampen om forskningsfinansiering og stillinger. I det studentpolitiske arbeidet lærte jeg at det å ha fellesskap rundt samme mål skaper fantastisk energi og samtidig lærte jeg å være passe respektløs ovenfor autoriteter. Det ble ikke delt ut studiepoeng for dette arbeidet, men det var vesentlig mer lærerikt og gøy enn mange av fagene jeg tok. Har du en datter eller sønn som skal studere er min anbefaling klar - engasjer deg i mer enn forelesinger.  

 

Møtet med professor Ottesen og helhetssynet 

Det som satte størst spor på det faglige var uten tvil møtet med professor Otto Ottesen og hans logiske univers. Mange i Norge og Danmark har hatt gleden av å gå i hans «skole» og jeg møter stadig folk som har latt seg inspirere og som snakker den samme «fagdialekten». Det handlet om entreprenørskap, endringsledelse og helhetssynet på markedskommunikasjon.  

 

Markedsføring, strategi og ledelse er fag med mye varm luft og en faglitteratur som er utviklet for helt andre forhold enn Norge. Professor Ottesen, eller bare Otto som han var for studentene, hadde en unik evne til å gjøre det komplekse enkelt. Hans begreps- og modellverden skapte et logisk univers som jeg bruker den dag i dag. For oss i menigheten fungerer begreper som markedstilbudet, betydningskriterier, konkurransestyrke, kundeveien, strategimodellen og lille-jeg modellen som faglige fyrlykter å manøvrere etter. Solid akademisk forankring i en god miks med kritisk sans og sunn fornuft. 

 

Professor Ottesen arbeidet på den tiden også med å etablere en siviløkonomutdannelse på Ullandhaug. Da Gudmund Hernes satte kjepper i hjulene for dette brukte han sitt internasjonale nettverk og satt opp en studiebro til Danmark. Resultatet ble at en Stavanger-delegasjon satt opp en norsk «studentambassade» i enden av Jomfru Anes Gade i Aalborg. De lokalkjente vet at det ikke bare var studier som sto i fokus der. 

 

Gnisten til å bli gründer ble tent 

I forelesingene i Ottesen-fagene møtte jeg Trygve og Bjørn som jeg noen år og jobber seinere startet Markedsføringshuset sammen med.  I fjor markerte vi 20 års jubileum. I løpet av disse årene har vi bistått hundrevis av bedrifter med «kundestyrt forbedring» og innsiktsarbeid. Verdien av å ha et felles faglig fundament, sterk inspirert av Ottesens modeller og tenking, har vært svært god å ha.   

 

Ja til forskning, men ikke glem å engasjere studentene 

Betydningen for en region av å ha et vitalt universitet med fagmiljø som tar plass i samfunnsdebatten og evner å fornye seg er større enn det mange tenker på i hverdagen. Ja, vi skal ha forskere som publiserer anerkjent forskning, men ikke glem å rekruttere og utvikle folk som evner å formidle og skape inspirasjon slik den jeg og mange med meg opplevde gjennom «min» professor.  

 

Et levende studentmiljø skaper en dynamisk puls i byen. Nå pågår det en debatt om hvorvidt flere deler av universitetet skal til sentrum. Mer enn i bygninger og lokalisering ligger verdien av et universitet i å utvikle attraktive fag- og studentmiljø hvor motiverte studenter møter likesinnede og hvor de møter sterke fagmiljøer med evne til å gjøre fag levende og engasjerende. Og ikke minst å tilby aktiviteter utenom studiene som utvikler hele mennesker. 

 

Nå, mer enn noen gang før, er betydningen av å holde seg faglig oppdatert avgjørende. De som er godt opplært vet at man aldri er ferdig utlært.  

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Flere kunder enn venner

    14. mar 2019
    Skaren av de som tror på en rask avvikling av Norges produksjon av olje og gass vokser, men verdens energibehov avtar ikke tilsvarende. Oljeindustrien har flere kunder enn venner. Det finnes imidlertid ingen snarvei ut av oljealderen.
  • Styrelederen: Samarbeid i byutviklingen; NIMBY eller WIMBY?

    14. mar 2019
    Polariseringen og mistro. En bredere felles forståelse eller en debatt fra skyttergravene? Utviklingen av byen vår framover vil kreve at vi går litt i oss selv med hensyn til form og tar en ny felles diskusjon om oppgavene. Da kan vi bevege oss fra NIMBY til WIMBY – fra «not in my backyard» til «welcome in by backyard».
  • Leder: Mangel på strøm stopper grønt skifte og ny industri

    13. mar 2019
    Det er tragisk om vi må si nei til ny kraftkrevende og grønn industri fordi vi ikke har nok kapasitet i lokalnettet. Alternativet er at denne industrien heller etablerer seg på Østlandet eller i Danmark – basert på kraft produsert i Kvilldal eller Sira-Kvina i vår region.
  • Kronikk: Vinnerresept for langsiktig verdiskapning

    14. mar 2019

    Virksomhetens samfunnsansvar og ansvarlighet anses som den viktigste faktor for suksess og trumfer det ensidige fokuset på bunnlinjen.
  • Hva er en attraktiv region?

    07. mar 2019
    Alle er enige om at Stavanger-regionen må være attraktiv for næringslivet. Men hva er attraktivitet, hvordan måles den, og hva må vi gjøre for å øke attraktiviteten? Og hvor attraktive er vi egentlig i konkurranse med andre?