Kallesten
Kronikk: Regioner på frammarsj

Kronikk: Regioner på frammarsj

Denne spalten skriver jeg fra hotellrommet i Barcelona, etter en uke med PhD-kurs for studentene i EU-prosjektet RUNIN. Dagliglivet går sin vante gang, men mengder av katalanske – og noen spanske – flagg fra balkongene viser hvor beboerne står i saken alle er opptatt av: Skal Katalonia bli uavhengig eller fortsatt være en del av Spania, skriver Rune Dahl Fitjar i denne kronikken.

Regionalisme var tema for min doktorgrad, som jeg leverte for ti år siden. Temaet stod ikke øverst på dagsorden i avisene den gangen. De fleste betraktet statsgrensene i Vest-Europa som avklarte og regionalistiske bevegelser som et kuriøst og litt perifert fenomen. I de ti årene som har gått, har imidlertid regionalistiske bevegelser gjort seg gjeldende med stadig mer styrke. Bevegelsene i Skottland og Katalonia er mest markante, men også i Flandern, Nord-Italia og flere andre steder dukker det opp krav om selvstyre eller uavhengighet. Så langt har ingen av bevegelsene oppnådd løsrivelse, og det er neppe heller et flertall som ønsker det i noen av dem. Flere har likevel fått større selvstyre, og et stadig større mindretall ønsker løsrivelse. Det tilsier at regionalismen må tas på alvor. 

 

Fellestrekk 

Det finnes flere fellestrekk mellom disse bevegelsene. Som regel er de forankret i en nasjonal identitet med dype historiske røtter og gjerne et eget språk, men de har også vært del av en større nasjon gjennom flere generasjoner. Dette har gitt utspring til et lappeteppe av overlappende identiteter. I 2013 oppfattet 31 prosent av befolkningen i Katalonia seg utelukkende som katalanere, mens 62 prosent hadde en delt identitet – enten like spansk som katalansk, eller som «mer katalansk enn spansk». Rundt halvparten av befolkningen snakker spansk med sine foreldre, mens en tredjedel snakker katalansk. Disse gruppene har svært ulike syn på spørsmålet om uavhengighet. 

 

Større betydning 

EU har også gitt nye muligheter for de regionalistiske bevegelsene i Europa. De fleste av dem har omfavnet tanken om et regionenes Europa, hvor nasjonalstatene blir mindre viktige og regionene får større betydning. De økonomiske nedsidene ved løsrivelse blir også mindre om regionen forblir i det indre markedet. Som katalanerne nå erfarer, er imidlertid dette langt fra et avklart spørsmål. EU er stadig først og fremst nasjonalstatenes organisasjon og har i stor grad tatt den spanske regjeringens side i konflikten. Dermed har de også avvist muligheten for katalansk medlemskap. 

 

Mer kompliserte 

Økonomiske hensyn har også vært viktige mange steder. Katalonia er blant de rikeste regionene i Spania, og ønsket om å beholde mer av skattepengene selv er et viktig argument for løsrivelse. Også her viser saken seg imidlertid å være mer komplisert enn mange nok hadde forestilt seg. Seks av de sju største selskapene i Katalonia har flyttet hovedkontorene sine ut av regionen i høst på grunn av usikkerheten som spørsmålet om løsrivelse har skapt. Det sår tvil om hvor bærekraftig økonomien i en katalansk stat vil kunne være. 

Mange av de samme faktorene har vært sentrale i Skottland. Også i Skottland er befolkningen delt mellom en gruppe som utelukkende oppfatter seg som skotske, og en gruppe som er både britiske og skotske. Tanken om uavhengighet i Europa har vært sentral for nasjonalistene, og et klart flertall av skottene stemte mot Brexit. Oljefunn i Nordsjøen bidro også til å styrke troen på et uavhengig Skottland, som slagordet «It’s Scotland’s oil» reflekterer. 

 

Regional identitet 

Dette virker kanskje som fremmede og irrelevante fenomener for oss her i Rogaland. Det er ingen seriøse stemmer som tar til orde for uavhengighet her, og heller ikke regionreformen vekker de største bølgene. De færreste vil se noen motsetning mellom å føle seg som rogalending og som nordmann. Det er en utpreget regional identitet som lett kan sameksistere med en sterk nasjonal identitet. Likevel ser vi noen tegn på voksende regionalisme også her. Vi snakker mer om det regionale nå enn vi gjorde før, og tenker kanskje også mer utfra regionale interesser. Vi har fått nye regionale institusjoner, og dialektbruk gjør seg mer gjeldende både i riksmedia og i sosiale medier. Dels henger dette også her sammen med oljerikdommen og en økt stolthet over den regionale tilhørigheten. 

 

Utfordrende 

Spørsmålet fremover blir om regionalismen overlever også med lavere oljeinntekter. Vi ser allerede tegn til at den klassiske konsensuskulturen slår sprekker, kanskje fordi det er mindre nye verdier å fordele. Kommunereformen bidro nok også til å gjøre regionalt samarbeid mellom kommuner litt mer utfordrende. Det er også et åpent spørsmål om sterk regionalisme er bra for velstanden, eller om det kan gå for langt, slik vi ser i Katalonia. I Rogaland ser vi at bedriftsledere med sterk regional orientering i mindre grad samarbeider med partnere utenfor regionen, og dermed i mindre grad får tilgang til ny kunnskap utenfra. Dette kan hemme evnen til omstilling og innovasjon. Regional stolthet kan bidra positivt til å bygge et fellesskap i lokalsamfunnet, men det kan også stenge ute både folk og ideer. Målet må være å bygge en identitet som også er åpen og inkluderende. 


Rune Dahl Fitjar, professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS, Universitetet i Stavanger 

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Leder: Slipp de unge til

    11. nov 2018

    De som er framtiden må faktisk være med å forme den, også i næringslivet!
  • Debatt: Om å løfte seg selv etter håret

    09. mai 2018
    Nok en gang står en liten sykehuspost for fall, og nok en gang er en hel region i opprør. Denne gang er det 2 Øst det gjelder, det store universitetssykehusets lille rehabiliteringspost i Egersund. 2 Øst har 16 senger, og har høy ekspertise innen rehabilitering og oppfølging av kolspasienter, hjertesykdommer og ortopedi.
  • STYRELEDEREN: Forlat bybanesporet og spar en halv milliard

    09. mar 2017
    I 2012 skrotet fylkespolitikerne planene om bybane og valgte i stedet å bygge bussvei. Nå, i 2017, framstår det som et valg som synes mer framtidsrettet enn noen gang. Er det da riktig å fortsatt bruke en halv milliard ekstra på å bygge bussveien med mulighet til å legge om til bybane i framtiden, spør Steinar Aasland i denne kommentaren.
  • KOMMENTAR: Tårnet

    07. mar 2018

    Helen & Hards nye skisser av Ullandhaugtårnet som et signalbygg av internasjonalt storformat tar pusten fra de fleste. I den siste utgaven av Rosenkilden har arkitektparet inspirert oss og invitert til en interessant diskusjon, skriver Harald Minge i denne kommentaren.
  • KOMMENTAR: Vi må løfte i flokk

    23. apr 2018
    Ingen annen region utenfor Oslo skaper større verdier enn Stavanger-regionen. Det er ingen selvfølge.