Kallesten
Kronikk: Regioner på frammarsj

Kronikk: Regioner på frammarsj

Denne spalten skriver jeg fra hotellrommet i Barcelona, etter en uke med PhD-kurs for studentene i EU-prosjektet RUNIN. Dagliglivet går sin vante gang, men mengder av katalanske – og noen spanske – flagg fra balkongene viser hvor beboerne står i saken alle er opptatt av: Skal Katalonia bli uavhengig eller fortsatt være en del av Spania, skriver Rune Dahl Fitjar i denne kronikken.

Regionalisme var tema for min doktorgrad, som jeg leverte for ti år siden. Temaet stod ikke øverst på dagsorden i avisene den gangen. De fleste betraktet statsgrensene i Vest-Europa som avklarte og regionalistiske bevegelser som et kuriøst og litt perifert fenomen. I de ti årene som har gått, har imidlertid regionalistiske bevegelser gjort seg gjeldende med stadig mer styrke. Bevegelsene i Skottland og Katalonia er mest markante, men også i Flandern, Nord-Italia og flere andre steder dukker det opp krav om selvstyre eller uavhengighet. Så langt har ingen av bevegelsene oppnådd løsrivelse, og det er neppe heller et flertall som ønsker det i noen av dem. Flere har likevel fått større selvstyre, og et stadig større mindretall ønsker løsrivelse. Det tilsier at regionalismen må tas på alvor. 

 

Fellestrekk 

Det finnes flere fellestrekk mellom disse bevegelsene. Som regel er de forankret i en nasjonal identitet med dype historiske røtter og gjerne et eget språk, men de har også vært del av en større nasjon gjennom flere generasjoner. Dette har gitt utspring til et lappeteppe av overlappende identiteter. I 2013 oppfattet 31 prosent av befolkningen i Katalonia seg utelukkende som katalanere, mens 62 prosent hadde en delt identitet – enten like spansk som katalansk, eller som «mer katalansk enn spansk». Rundt halvparten av befolkningen snakker spansk med sine foreldre, mens en tredjedel snakker katalansk. Disse gruppene har svært ulike syn på spørsmålet om uavhengighet. 

 

Større betydning 

EU har også gitt nye muligheter for de regionalistiske bevegelsene i Europa. De fleste av dem har omfavnet tanken om et regionenes Europa, hvor nasjonalstatene blir mindre viktige og regionene får større betydning. De økonomiske nedsidene ved løsrivelse blir også mindre om regionen forblir i det indre markedet. Som katalanerne nå erfarer, er imidlertid dette langt fra et avklart spørsmål. EU er stadig først og fremst nasjonalstatenes organisasjon og har i stor grad tatt den spanske regjeringens side i konflikten. Dermed har de også avvist muligheten for katalansk medlemskap. 

 

Mer kompliserte 

Økonomiske hensyn har også vært viktige mange steder. Katalonia er blant de rikeste regionene i Spania, og ønsket om å beholde mer av skattepengene selv er et viktig argument for løsrivelse. Også her viser saken seg imidlertid å være mer komplisert enn mange nok hadde forestilt seg. Seks av de sju største selskapene i Katalonia har flyttet hovedkontorene sine ut av regionen i høst på grunn av usikkerheten som spørsmålet om løsrivelse har skapt. Det sår tvil om hvor bærekraftig økonomien i en katalansk stat vil kunne være. 

Mange av de samme faktorene har vært sentrale i Skottland. Også i Skottland er befolkningen delt mellom en gruppe som utelukkende oppfatter seg som skotske, og en gruppe som er både britiske og skotske. Tanken om uavhengighet i Europa har vært sentral for nasjonalistene, og et klart flertall av skottene stemte mot Brexit. Oljefunn i Nordsjøen bidro også til å styrke troen på et uavhengig Skottland, som slagordet «It’s Scotland’s oil» reflekterer. 

 

Regional identitet 

Dette virker kanskje som fremmede og irrelevante fenomener for oss her i Rogaland. Det er ingen seriøse stemmer som tar til orde for uavhengighet her, og heller ikke regionreformen vekker de største bølgene. De færreste vil se noen motsetning mellom å føle seg som rogalending og som nordmann. Det er en utpreget regional identitet som lett kan sameksistere med en sterk nasjonal identitet. Likevel ser vi noen tegn på voksende regionalisme også her. Vi snakker mer om det regionale nå enn vi gjorde før, og tenker kanskje også mer utfra regionale interesser. Vi har fått nye regionale institusjoner, og dialektbruk gjør seg mer gjeldende både i riksmedia og i sosiale medier. Dels henger dette også her sammen med oljerikdommen og en økt stolthet over den regionale tilhørigheten. 

 

Utfordrende 

Spørsmålet fremover blir om regionalismen overlever også med lavere oljeinntekter. Vi ser allerede tegn til at den klassiske konsensuskulturen slår sprekker, kanskje fordi det er mindre nye verdier å fordele. Kommunereformen bidro nok også til å gjøre regionalt samarbeid mellom kommuner litt mer utfordrende. Det er også et åpent spørsmål om sterk regionalisme er bra for velstanden, eller om det kan gå for langt, slik vi ser i Katalonia. I Rogaland ser vi at bedriftsledere med sterk regional orientering i mindre grad samarbeider med partnere utenfor regionen, og dermed i mindre grad får tilgang til ny kunnskap utenfra. Dette kan hemme evnen til omstilling og innovasjon. Regional stolthet kan bidra positivt til å bygge et fellesskap i lokalsamfunnet, men det kan også stenge ute både folk og ideer. Målet må være å bygge en identitet som også er åpen og inkluderende. 


Rune Dahl Fitjar, professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS, Universitetet i Stavanger 

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Leder: Tre trusler mot nye E39

    14. mai 2019
    Ny E39 mellom Stavanger og Kristiansand er viktig for å sikre konkurransekraft og vekstmuligheter for næringslivet. Tre trusler skaper imidlertid uforutsigbarhet rundt prosjektet.
  • Når de ansvarlige fornekter at omstillingen går dårlig

    29. apr 2019
    Ikke alle reformer, omorganiseringer og endringsprosesser blir en suksess, snarere tvert om, de havner i en hengemyr der man ikke kommer noen vei. Da er det to løsninger: Man kan erkjenne utfordringene og endre kurs, eller man kan ta på seg øreklokker og sveisebriller og håpe det går over. Mange endringsledere velger det siste.
  • En ny energiarena

    26. apr 2019
    Skulle vi fulgt trenden skulle vi ikke bygget vindmøller, men softwaren som driver vindmølleparker. I vår iver etter omstilling skulle vi ikke sett på det grønne, men det digitale.
  • Det grønne skiftet koster – men hvor mye?

    02. mai 2019
    Utfordringene står i kø for Stavanger-regionen når vi skal foreta det grønne skiftet mot et samfunn med lavere klimagassutslipp.
  • Energikommentaren: Energi, miljø og markedskrefter

    15. apr 2019
    Når det argumenteres for at vi må senke forbruket av alkohol har jeg aldri hørt noen foreslå at Norge må forby produksjon av alkohol. Jeg har aldri hørt noen si at vi må legge ned Løiten Brenneri, Lervig Bryggeri eller kvitte oss med Berentsens i Egersund. Alle skjønner at det alltid vil være et tilbud dersom det er etterspørsel. Altså er det forbruket som må begrenses. Slik fungerer markedskreftene. Utbudet av varer og tjenester vil alltid tilpasses markedet.