Smedvig
Kronikk: Verktøy og vilje

Kronikk: Verktøy og vilje

Av Per Ivar Selvaag, leder og gründer i Montaag


Automasjon skremmer vettet av folk. Vil roboter virkelig ta over alt? Beveger vi oss inn i en teknologiapokalypse?

Våren 2013 fikk jeg en e-post fra en fyr som heter Steve Frehn. Han lurte på om vi kunne være interessert i å hjelpe deres tech startup å utvikle en robot. Denne roboten skulle lage hamburgere fra «scratch» og jeg fikk se prototypen. En hamburgerrobot. Den delte selv hamburgerbrød i to, deretter ble brødet ristet mens en kjøttkvern valgte én av fem kjøttsorter. Kjøttet ble så formet til en burger og plassert på en intern grill. Mens disse kontinuerlige prosessene pågikk, ble diverse sauser, grønnsaker og krydder forberedt, skåret, blandet og fordelt mens ost ble smeltet og bokser ble brettet – alt utført av små substasjoner og i full visuell åpenhet.  

Men før vi fikk lov å begynne på jobben, måtte vi sende inn et forslag. Det viste seg at vi i vår aller første konkurranse som designstudio konkurrerte mot rundt ti andre firma i San Francisco-området, deriblant Frog, Ideo, Lunar og Fuse. At vi vant forundrer meg ennå. 

Italia har pizza, Norge har brunost, Japan har sushi og USA har hamburgere. Det finnes ikke et mer ikonisk amerikansk måltid enn «Burger and Fries». Nesten fire millioner personer er direkte ansatt i den såkalte fast food-industrien, med mange flere direkte og indirekte avhengige. Dette var altså et interessant oppdrag. 

 

Frykten for robotisering 

Sommeren 2018 hadde jeg den forvirrende opplevelsen av å være tilstede under Arendalsuka, der en spørreundersøkelse om nordmenns frykt for fremtiden ble presentert. Det viste seg at nordmenn frykter én ting mer enn krig, slåsskamp og brune innvandrere; robotisering.  

Roboter har vi hatt lenge, men kombinasjonen med automasjon og kunstig intelligens er et stort sprang fremover med fortsatt uante konsekvenser. Derav frykten. 

Alle skjønner at det ikke lenger bare er sild, biler og tradisjonelle industrielle prosesser som lar seg automatisere og robotisere. Kunstig intelligens har potensialet til å erstatte både leger, advokater og bønder. Det skjer ikke med det første, men kanskje med det andre? 

Robotisering fremstår for mange, per i dag, som en alvorlig trussel for menneskeheten – med en latent mulighet til å fjerne mål og mening for folk. Det sier seg selv at vi må forsvare oss mot et kommende teknologityranni. Eller?  

 

Fedme og lav inntekt 

I USA er det mange som kun har råd til å spise ett måltid per dag. Da velges ofte et McDonalds-måltid, fordi man for 50 kroner får en fet burger, pommes frites og en enorm brus på til sammen 1400 kalorier. Her hjemme forbindes overvekt oftest med at du spiser for mye. I USA assosieres fedme med lav inntekt. Tenk litt på det, alle spreke og slanke nordmenn. 

I USA er en årlig gjennomsnittslønn for en restaurantarbeider 18.590 dollar, eller 163.000 norske kroner. Dette er grunnen til at mange restaurantarbeidere jobber både to og tre jobber for å få endene til å møtes. I tillegg mottar folk kanskje matkuponger fra staten. Disse kupongene blir med andre ord finansiert av skattebetalerne. I denne konteksten kan man stille seg spørsmålet om hvorvidt en vanlig jobb i en hamburgerrestaurant er av objektivt høy kvalitet (legg i det hva du vil). 

 

Jakten på konkurransefordeler 

Man kan på generelt grunnlag si at digitalisering leder til katalogisering av stadig økende lag informasjon, som leder til mer nyansert forståelse som igjen leder til at man kan tjene penger på nye, ofte esoteriske informasjonskategorier der kanskje ingen før fantes. Forenklet og isolert sett så kan man si at den økonomiske effekten av digitalisering, i kombinasjon med markedsøkonomi, ofte viser seg å skape et negativt prispress som fremtvinger produksjon i økt volum i jakten på stadig tynnere marginer. Dette er i teorien bra for forbrukerne, men samtidig er det til slutt noen som må betale likevel. I det amerikanske hamburgermarkedet, i volumsegmentet under sju dollar per måltid, kommer man vanskelig lenger ned med prisene med eksisterende forretningsmodeller. Robotisering og automasjon er derfor det opplagte neste slaget i jakten på konkurransefordeler.  

Steve og Alex sin restaurant åpnet i sommer i San Francisco. Creator heter den. I Creators tilfelle er automasjon tiltenkt andre formål enn forbedringer av marginer; selskapet ønsker å bevise at man ved hjelp av teknologi kan forbedre næringsinnholdet i USAs mest populære måltid. Det kan jo fungere, ikke sant? Kanskje er det bare så enkelt; at man må ville det rette, både som individ, som bedrift og som samfunn? 

Steve og Alex mener det oppriktig. Så får vi se om «Big Hamburger Corp» kommer og banker på døren en vakker dag, med uimotståelig dype lommer. Man kan så spekulere i hvorvidt omtanken for medmenneskers ernæring fortsatt vil prioriteres i jakten på profitt.  

 

Vilje viktigere enn verktøyene 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg har noen sikre svar på spørsmålene rundt konsekvensene av automasjon. Hamburgerroboten er derimot symptomatisk på et komplekst bilde som har mange paralleller ellers i samfunnet og industrien, ikke bare i USA, men også her hjemme i Norge.  

Tilbake til spørsmålet innledningsvis; vil robotene ta over alt? Det som er sakens kjerne er hva vi ønsker å bruke verktøy til. Det vil si; hvordan Alex, Steve og alle vi andre bruker vår menneskelige vilje er betraktelig viktigere enn selve verktøyene. Her er ingenting gitt, det vil si vi er langt fra maktesløse, selv om det føles slik. Jeg håper vi kan lykkes med en velbalansert integrasjon av robotteknologi hjemme i Norge ved å ivareta vårt særegne, tillitsbaserte samfunnssystem, som forhåpentligvis vil fortsette å prioritere fellesskapets store, kompliserte og sammenføyde verdiinteresser foran de smale private. I så måte er vi langt bedre stilt enn våre felles, amerikanske, globale medborgere. I fravær av en nordisk politisk og markedsøkonomisk modell så er det amerikanske samfunnet godt i gang med å gli over i et robokrati, der en betydelig tilspisning av sosioøkonomiske ulikheter ligger an til å bli langt verre enn det den er i dag, ved hjelp av roboter, automasjon og kunstig intelligens. Og i dag er det ille. Dette vil få store, ubekvemme konsekvenser. 

Vi kan ikke legge oss ned og vente på bølger. Ikke robotiseringsstsunamien, ei heller den påfølgende protestbølgen. I stedet for å frykte disruptiv teknologi, må vi heller proaktivt diskutere hvordan vi best kan bruke det som verktøy og til felles fordel. 

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Når de ansvarlige fornekter at omstillingen går dårlig

    16. apr 2019
    Ikke alle reformer, omorganiseringer og endringsprosesser blir en suksess, snarere tvert om, de havner i en hengemyr der man ikke kommer noen vei. Da er det to løsninger: Man kan erkjenne utfordringene og endre kurs, eller man kan ta på seg øreklokker og sveisebriller og håpe det går over. Mange endringsledere velger det siste.
  • En ny energiarena

    16. apr 2019
    Skulle vi fulgt trenden skulle vi ikke bygget vindmøller, men softwaren som driver vindmølleparker. I vår iver etter omstilling skulle vi ikke sett på det grønne, men det digitale.
  • Det grønne skiftet koster – men hvor mye?

    16. apr 2019
    Utfordringene står i kø for Stavanger-regionen når vi skal foreta det grønne skiftet mot et samfunn med lavere klimagassutslipp.
  • Energikommentaren: Energi, miljø og markedskrefter

    15. apr 2019
    Når det argumenteres for at vi må senke forbruket av alkohol har jeg aldri hørt noen foreslå at Norge må forby produksjon av alkohol. Jeg har aldri hørt noen si at vi må legge ned Løiten Brenneri, Lervig Bryggeri eller kvitte oss med Berentsens i Egersund. Alle skjønner at det alltid vil være et tilbud dersom det er etterspørsel. Altså er det forbruket som må begrenses. Slik fungerer markedskreftene. Utbudet av varer og tjenester vil alltid tilpasses markedet.
  • – Planleggerne gikk i motsatt retning av bestillingen

    09. apr 2019
    11. april er D-dagen for Forus-planen! Da legger IKDP-administrasjonen frem sitt endelige forslag etter ikke mindre en to høringsrunder. Etter en elendig planprosess, hastverksarbeid og en lite lyttende administrasjon som har misforstått oppgaven, er spørsmålet om planen inntil videre bare bør legges i en skuff eller om det er mulig å fatte et vedtak før høstens valg, slik politikerne ønsker.