Kallesten

Mangel på strøm stopper grønt skifte og ny industri

Mangel på strøm stopper grønt skifte og ny industri

Det er tragisk om vi må si nei til ny kraftkrevende og grønn industri fordi vi ikke har nok kapasitet i lokalnettet. Alternativet er at denne industrien heller etablerer seg på Østlandet eller i Danmark – basert på kraft produsert i Kvilldal eller Sira-Kvina i vår region.

Dersom vi ikke lykkes med å bygge ut det lokale forsyningsnettet for elektrisk kraft, risikerer vi å få problemer med å nå lokale og regionale klimamål, det vil kunne bremse det grønne skiftet og vi vil tape i konkurransen om å etablere ny og bærekraftig industri.

Fellesnevneren for mange av de utslippskuttene som vi vil måtte ta de kommende årene for å bremse global oppvarming, handler om økt bruk av fornybar kraft. Og fornybar kraft vil i de fleste tilfeller si elektrisk kraft, enten denne kommer fra vannkraft, vind, bølger eller sol. Vi skal elektrifisere bilparken, kollektivtransporten, oppvarming, vi skal gi landstrøm til skip og ferjene skal få batterier – bare for å nevne noe.

 

Grønne næringer

Omstilling og nye grønne næringer handler også ofte om fornybar energi. Vi kan nevne datasenter, fiskeoppdrett på land, hydrogenproduksjon og batteriproduksjon som eksempler på nye næringer som alle er avhengige av god tilgang på fornybar kraft – mye fornybar kraft.

Heldigvis er vi en av de regionene som produserer mest elektrisk kraft i landet, både vannkraft og vindkraft, men det hjelper lite når ikke strømmen kan brukes lokalt. Hjelmeland kommune er et eksempel som trekkes fram i denne utgaven av Rosenkilden. Der byttet Lyse transformator fra seks megawatt til ti megawatt i 2014, og trodde at behovet var dekket i mange år fremover. Så kom Vegvesenet på banen og ba om 17 megawatt til sin nye elektriske ferje, samtidig som det bygges ut landbasert akvakultur i kommunen. Dermed har Hjelmeland nådd taket, og vel så det. 

  

Få ned tidsbruk

Hjelmeland er imidlertid ikke alene om denne utfordringen. En rekke steder, også midt i byområdet på Nord-Jæren, er vi i ferd med å nå maksimal kapasitet. På Kvitsøy og Rennesøy er det heller ikke nok kraft i forhold til det markedet etterspør. Hvor raskt utviklingen vil gå og hvor stor kapasitetsøkning vi vil ha behov for de kommende årene, er også ekspertene hos Lyse usikre på, men vi snakker muligens om en økning fra dagens maksnivå på 1300 megawatt til over 2000 megawatt de neste ti årene.

Per i dag er en av de store utfordringene lav kapasitet inn til regionen. Statnett har derfor søkt om å få bygge ny hovedforsyning med ny stasjon på Fagrafjell, men venter på endelig avklaring fra Olje- og energidepartementet. Dette må på plass raskt. Dessuten er det viktig at utbyggingen skjer koordinert og der samfunnsnytten er størst. Vi har også behov for å få ned tiden det tar å bygge ut ny kapasitet. En konsesjonsprosess – fra analyser og forberedelse til godkjent tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat – kan ta opptil fire år, og kanskje enda lenger om prosjektet er komplekst. Det er altfor lang tid dersom vi snakker om etablering av ny kraftkrevende industri. Svært få kommersielle aktører har tid til å vente fire år og det må være mulig å få ned denne tidsbruken.

 

Politisk

Derfor må dette løftes opp og fram på den politiske agendaen. Politikerne må bli klar over hvor vi har kapasitet per i dag, hvor vi først trenger økt kapasitet og hva som skal til for å nå dette. På samme måte som vi prioriterer og bygger vei og annen infrastruktur, må vi politisk prioritere opp og fram bygging av kraftnettet. Vi vet alle at bussveien, dobbeltspor på Jærbanen, Rogfast og E39 til Kristiansand står høyt på den politiske agendaen – og vi vet hvorfor. Svært få er seg bevisst ny hovedforsyning med ny stasjon på Fagrafjell. Slik kan det ikke være i fortsettelsen. Det nytter ikke å vedta ambisiøse klimamål dersom disse stoppes grunnet mangel på elektrisk kraft.

Skriv ut

Flere nyheter

  • Kronikk: VHS på jobb og Netflix hjemme

    22. mai 2019
    Facebook-chat versus e-post og ’06-intranett versus Google-søk: Fortsatt tillater vi store forskjeller på teknologien vi bruker privat og i vårt daglige arbeid. Hvorfor senker vi våre digitale forventninger på jobb?
  • Kronikk: Bærekraft – god business

    14. mai 2019

    Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekraft i forretningen er en forutsetning for framtidig lønnsomhet.
  • Kronikk: Innovasjon og verdiskaping – i samarbeid med universitetet?

    22. mai 2019


    En viktig oppgave for universitetet er å bidra til at ny kunnskap tas i bruk i samfunnet. I takt med at innovasjon og omstilling har blitt sentrale begreper i offentligheten, øker forventningene til at forskning og høyere utdanning skal skape nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser. 

  • Leder: Tre trusler mot nye E39

    14. mai 2019
    Ny E39 mellom Stavanger og Kristiansand er viktig for å sikre konkurransekraft og vekstmuligheter for næringslivet. Tre trusler skaper imidlertid uforutsigbarhet rundt prosjektet.
  • Når de ansvarlige fornekter at omstillingen går dårlig

    29. apr 2019
    Ikke alle reformer, omorganiseringer og endringsprosesser blir en suksess, snarere tvert om, de havner i en hengemyr der man ikke kommer noen vei. Da er det to løsninger: Man kan erkjenne utfordringene og endre kurs, eller man kan ta på seg øreklokker og sveisebriller og håpe det går over. Mange endringsledere velger det siste.
  • En ny energiarena

    26. apr 2019
    Skulle vi fulgt trenden skulle vi ikke bygget vindmøller, men softwaren som driver vindmølleparker. I vår iver etter omstilling skulle vi ikke sett på det grønne, men det digitale.
  • Det grønne skiftet koster – men hvor mye?

    02. mai 2019
    Utfordringene står i kø for Stavanger-regionen når vi skal foreta det grønne skiftet mot et samfunn med lavere klimagassutslipp.