mai jazz 2019

Mangel på strøm stopper grønt skifte og ny industri

Mangel på strøm stopper grønt skifte og ny industri

Det er tragisk om vi må si nei til ny kraftkrevende og grønn industri fordi vi ikke har nok kapasitet i lokalnettet. Alternativet er at denne industrien heller etablerer seg på Østlandet eller i Danmark – basert på kraft produsert i Kvilldal eller Sira-Kvina i vår region.

Dersom vi ikke lykkes med å bygge ut det lokale forsyningsnettet for elektrisk kraft, risikerer vi å få problemer med å nå lokale og regionale klimamål, det vil kunne bremse det grønne skiftet og vi vil tape i konkurransen om å etablere ny og bærekraftig industri.

Fellesnevneren for mange av de utslippskuttene som vi vil måtte ta de kommende årene for å bremse global oppvarming, handler om økt bruk av fornybar kraft. Og fornybar kraft vil i de fleste tilfeller si elektrisk kraft, enten denne kommer fra vannkraft, vind, bølger eller sol. Vi skal elektrifisere bilparken, kollektivtransporten, oppvarming, vi skal gi landstrøm til skip og ferjene skal få batterier – bare for å nevne noe.

 

Grønne næringer

Omstilling og nye grønne næringer handler også ofte om fornybar energi. Vi kan nevne datasenter, fiskeoppdrett på land, hydrogenproduksjon og batteriproduksjon som eksempler på nye næringer som alle er avhengige av god tilgang på fornybar kraft – mye fornybar kraft.

Heldigvis er vi en av de regionene som produserer mest elektrisk kraft i landet, både vannkraft og vindkraft, men det hjelper lite når ikke strømmen kan brukes lokalt. Hjelmeland kommune er et eksempel som trekkes fram i denne utgaven av Rosenkilden. Der byttet Lyse transformator fra seks megawatt til ti megawatt i 2014, og trodde at behovet var dekket i mange år fremover. Så kom Vegvesenet på banen og ba om 17 megawatt til sin nye elektriske ferje, samtidig som det bygges ut landbasert akvakultur i kommunen. Dermed har Hjelmeland nådd taket, og vel så det. 

  

Få ned tidsbruk

Hjelmeland er imidlertid ikke alene om denne utfordringen. En rekke steder, også midt i byområdet på Nord-Jæren, er vi i ferd med å nå maksimal kapasitet. På Kvitsøy og Rennesøy er det heller ikke nok kraft i forhold til det markedet etterspør. Hvor raskt utviklingen vil gå og hvor stor kapasitetsøkning vi vil ha behov for de kommende årene, er også ekspertene hos Lyse usikre på, men vi snakker muligens om en økning fra dagens maksnivå på 1300 megawatt til over 2000 megawatt de neste ti årene.

Per i dag er en av de store utfordringene lav kapasitet inn til regionen. Statnett har derfor søkt om å få bygge ny hovedforsyning med ny stasjon på Fagrafjell, men venter på endelig avklaring fra Olje- og energidepartementet. Dette må på plass raskt. Dessuten er det viktig at utbyggingen skjer koordinert og der samfunnsnytten er størst. Vi har også behov for å få ned tiden det tar å bygge ut ny kapasitet. En konsesjonsprosess – fra analyser og forberedelse til godkjent tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat – kan ta opptil fire år, og kanskje enda lenger om prosjektet er komplekst. Det er altfor lang tid dersom vi snakker om etablering av ny kraftkrevende industri. Svært få kommersielle aktører har tid til å vente fire år og det må være mulig å få ned denne tidsbruken.

 

Politisk

Derfor må dette løftes opp og fram på den politiske agendaen. Politikerne må bli klar over hvor vi har kapasitet per i dag, hvor vi først trenger økt kapasitet og hva som skal til for å nå dette. På samme måte som vi prioriterer og bygger vei og annen infrastruktur, må vi politisk prioritere opp og fram bygging av kraftnettet. Vi vet alle at bussveien, dobbeltspor på Jærbanen, Rogfast og E39 til Kristiansand står høyt på den politiske agendaen – og vi vet hvorfor. Svært få er seg bevisst ny hovedforsyning med ny stasjon på Fagrafjell. Slik kan det ikke være i fortsettelsen. Det nytter ikke å vedta ambisiøse klimamål dersom disse stoppes grunnet mangel på elektrisk kraft.

Skriv ut

Flere nyheter

  • Flere kunder enn venner

    14. mar 2019
    Skaren av de som tror på en rask avvikling av Norges produksjon av olje og gass vokser, men verdens energibehov avtar ikke tilsvarende. Oljeindustrien har flere kunder enn venner. Det finnes imidlertid ingen snarvei ut av oljealderen.
  • Styrelederen: Samarbeid i byutviklingen; NIMBY eller WIMBY?

    14. mar 2019
    Polariseringen og mistro. En bredere felles forståelse eller en debatt fra skyttergravene? Utviklingen av byen vår framover vil kreve at vi går litt i oss selv med hensyn til form og tar en ny felles diskusjon om oppgavene. Da kan vi bevege oss fra NIMBY til WIMBY – fra «not in my backyard» til «welcome in by backyard».
  • Kronikk: Vinnerresept for langsiktig verdiskapning

    14. mar 2019

    Virksomhetens samfunnsansvar og ansvarlighet anses som den viktigste faktor for suksess og trumfer det ensidige fokuset på bunnlinjen.
  • Kronikk: Hva fikk du igjen for å studere?

    18. mar 2019

    Du har sikkert ditt eget svar. Dette er min lille historie.
  • Hva er en attraktiv region?

    07. mar 2019
    Alle er enige om at Stavanger-regionen må være attraktiv for næringslivet. Men hva er attraktivitet, hvordan måles den, og hva må vi gjøre for å øke attraktiviteten? Og hvor attraktive er vi egentlig i konkurranse med andre?
  • Merkevaren Stavanger

    27. feb 2019

    Mange aktører jobber med Stavanger som merkevare. Greater Stavanger jobber med merkevaren for å skape arbeidsplasser og økt verdiskapning i Stavanger-regionen, mens Region Stavanger er det offisielle destinasjonsselskapet som jobber for profilering av Stavanger-regionen som turistmål. Stavanger Forum har på sin side ansvar for å tiltrekke seg besøkende til et av Norges største konferansesentre og utstillingsområder. Men noe er på gang.
  • Det enkle er av og til det beste

    21. feb 2019

    Vi må redusere miljøpåvirkningen vår drastisk om vi skal overleve som art på kloden vår.