Frogner House
Illustrasjon: Adobe Stock
Illustrasjon: Adobe Stock

Makta kan påvirkes

Makta kan påvirkes

Skal vårt demokrati fungere godt, bør kunnskapen om hvordan vi kan påvirke politikken deles med flest mulig. Derfor er det kjærkommet at det er skrevet en selvhjelpsbok om effektiv påvirkning av makta.

I et idealdemokrati skal alle stemmer telle likt. I virkeligheten har det aldri vært slik. Professor Stein Rokkan formulerte i 1966 setningen som alle norske statsvitere kan uttale i søvne: «Stemmer teller, men ressurser avgjør».  Men hvilke ressurser som gir makt, varierer over tid. I min studietid satt de store organisasjonene – både på arbeidstaker og arbeidsgiversiden - rundt regjeringens forhandlingsbord. Systemet ble betegnet som den korporative stat. I dag sitter de godt organiserte interessene rundt de samme bordene, men nå har de med seg kommunikasjonsrådgivere, og det har blitt en kamp om å vinne den offentlige dagsorden på en mer åpen måte. Statsvitere tar ordet «lobbydemokratiet» i sin munn. Profesjonelle lobbyister i godt betalte kommunikasjonsbyråer, bedrifter med egne kommunikasjonssjefer og de store firmaene med godt bemannede kommunikasjonsavdelinger, driver alle politisk påvirkningsarbeid. At det innføres regler for registrering av hvem som lobber hvor og når, er et tegn på at det virker. Systemet må reguleres for å beskytte demokratiet mot pervertering. Men uansett; i lobbydemokratiet er igjen de mest ressurssterke stemmene som oftest blir hørt.

 

Alle kan påvirke 
Er påvirkning av makta så vanskelig? Trenger man svindyre kommunikasjonseksperter for å nå fram? Nei, sier forfatterne av boka «Jakta på makta – 12 råd for effektiv påvirkning», Bård Vegar Solhjell og Ketil Raksnes. De er begge statsvitere, Raknes med erfaring som kommunikasjonsrådgiver i Burson-Marsteller og som statssekretær. Solhjell har vært statsråd i både kunnskapsdepartementet og miljøverndepartementet, og er i dag generalsekretær i Verdens Naturfond. De har med andre ord begge solid bakgrunn for å gi oss råd om hvordan vi kan påvirke. Og det er mulig for David å vinne over Goliat, sier de, og har eksempler på det. Et av disse er suksessen til Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Den startet med både mektige samfunnsaktører og opinionen imot seg. I dag har «de mektige» kastet kortene og opinionen har snudd.  Boka gir ikke bare innsikt i hvordan drive god lobbying, den forteller også hva man ikke bør gjøre. Her mener jeg det er ferske og gode eksempler på å trå feil i vår egen andedam.

 

Bom av bommotstandere 
1. oktober 2018 ble bypakke Nord-Jæren erklært for åpnet. Det er et bompengesystem der det er vanskelig å konkretisere hva man betaler for, der bydeler splittes både i to og tre, der de som har råd kan skaffe seg bil nummer to – en subsidiert elbil som passerer gratis – og de som ikke har nubbesjanse til å unngå rushtidsavgift, må betale dobbelt. Mange av oss sa nok er nok. Facebook-gruppen Bomfritt Jæren fikk nær 70.000 følgere og det ble mange folketog. Men påvirket det makta, fylkeskommunen, statsråden, veivesen og direktoratet i nevneverdig grad? Nei, og etter min oppfatning er årsaken at mange av påvirkningsrådene til Raknes og Solhjell ikke ble fulgt. Det ble dårlig organiserte aksjoner, enkeltaktører med personlige markeringsbehov, en strategi som var vanskelig å forstå, få allianser med andre organiserte interesser, og noen som var mer interessert i å bygge partier enn å vinne fram med selve saken. Da bomstasjonene ble utsatt for sabotasje og «uniformerte ledere» inntok bystyresalen i Stavanger, var demokratiske spilleregler og folkeskikk brutt. Når tilhengere begynner å ta avstand fra sine egne ledere, er slaget tapt.

 

Preikestolen som forsvant 
«Noen har snakket sammen», sa Wirak før han ristet av seg den verste skuffelsen over at kommunalministeren sørget for at konkurransen om nytt kommunevåpen i Sandnes ble avlyst. Ja, selvfølgelig har noen snakket sammen, det må man jo i politikken! 
«De må selvfølgelig selv avgjøre hvordan de vil gjennomføre dette, men jeg bruker ikke en halv kalori på saken. Preikestolen kommer aldri til å bli en del av Strand», sa Wirak til Aftenbladet 10. mai i fjor.
Wirak er en mann med kullsviertro på formelle organer. Med et storting som har sagt ja til sammenslåing av Forsand og Sandnes, en fylkesmann som måtte være lojal til kommunestyret i Forsands nei til Kolabygdas ønske, burde løpet være kjørt. Men spesielt i vårt distrikt kan ingen sove trygt uten å forvente omkamper. Og David kan som sagt slå Goliat; haren i Esops fabler ble også slått av skilpadden da han la seg til å sove før målstreken. 
Wirak beklaget at han ikke var invitert til møtet Strand-ordføreren hadde med statssekretæren. Ønsker man å påvirke, venter man ikke på invitasjon, man inviterer selv. En lærdom jeg leser ut av boka jeg omtaler, er at makta jevnlig bør legge øret mot jorda og høre om det er liv i grasrota. Er det det, kan det være verd å bruke noen kalorier på å finne ut hva det kan innebære. Liten tua kan som kjent velte stort lass. 

Skriv ut

Flere nyheter

  • Nytt år i lykkelandet

    05. feb 2019

    Det er mye å feire i 2019. Det er 50 år siden vi fant Ekofisk. Med oljen kom det store muligheter og store utfordringer.
  • Etikk, takk!

    30. jan 2019


    Digital etikk. Smak på uttrykket. For i 2019 kommer dette temaet til å få mye oppmerksomhet.  

  • Kronikk: Verktøy og vilje

    15. jan 2019

    Automasjon skremmer vettet av folk. Vil roboter virkelig ta over alt? Beveger vi oss inn i en teknologiapokalypse?
  • Fest med måte

    13. jan 2019
    Bakrus henger som oftest sammen med hvor hard festen har vært. Det som ofte slår oss på en mistrøstig søndag formiddag er at vi aldri lærer.
  • Er det uambisiøst å ha en plan?

    13. jan 2019
    Er det uambisiøst å ha en plan? Er det fare for at du blir stående på stedet hvil dersom ikke målet settes høyt nok? Det synes i alle fall som om det har vært den rådende tankegangen da Stavanger kommune vedtok sin nye klima- og miljøplan noen uker før jul – uten en gang å ha tenkt på hvor mye utslippene i Stavanger vil endre seg etter sammenslåingen med Rennesøy og Finnøy i 2020.
  • I konkurranse med kriminalitet og gråsoneaktivitet

    09. des 2018

    Svart arbeid, aktivitet i gråsonen av regelverket og sosial dumping er en stadig økende trussel mot det norske seriøse bedrifter, vår sikkerhet og landets økonomi. Det kreves en betydelig innsats framover for å bekjempe ulovligheter, ha et oppdatert regelverk og sørge for konkurranse på like vilkår.
  • Hvordan måler vi framgang og tilbakegang?

    09. des 2018

    Endelig får du svaret på hvordan det egentlig står til med Stavanger-regionen! Nå presenterer vi nemlig en ny årlig økonomisk rapport basert på de reelle tallene for regionens bedrifter fra siste tiårsperiode – i kombinasjon med en helt fersk konjunkturmåling.