Smedvig
Næringsliv er ikke særinteresser

Næringsliv er ikke særinteresser

STYRELEDEREN: Ådne Kverneland, styreleder i Næringsforeningen


Når næringslivet beskrives som særinteresser, når økonomi ikke er en relevant størrelse og alle som hevder noe annet blir avfeid som talerør for kapitalkreftene, er vi på ville veier. Det handler ikke om at penger er det eneste som betyr noe, men at den økonomiske virkeligheten er hard og brutal – og samtidig selve bærebjelken for samfunnet.

«Næringslivet og andre særinteresser», «profitthungrige investorer» og «hensynsløs storkapital». Vi kjenner lett igjen beskrivelsene fra den offentlige debatten. Godt hjulpet av Michael Douglas sin glimrende tolkning av rollefiguren Gordon Gekko fra filmen «Wall Street», avfeies økonomiske argumenter som i beste fall uvesentlige – i verste fall som en stor trussel mot folk flest. Fra noen politiske miljøer er dette tradisjonell og gammel retorikk som ingen lar seg overraske over. Men uten å ha statistisk belegg for det, synes det som om slike tankesett er i ferd med å bre om seg. Med stadig flere offentlige ansatte, er det flere og flere som ikke opplever eller forstår en konkurranseutsatt hverdag. Norsk næringsliv har vært bunnsolid i mange år, selvsagt sterkt drevet av olje- og gassindustrien på Vestlandet og i Stavanger-regionen – og vi har kunnet koste på oss en utvikling med økende offentlige utgifter. Men når nå stadig flere, med rette, holder fanen høyt for at vi trenger flere bein å stå på, er det ikke mindre økonomisk tenkning og kapital vi trenger – men mer. Da er det grunn til å rope et lite varsku mot å neglisjere økonomiske interesser. 

 

Skummelt 

Virkelig skummelt blir dette når premissleverandører i det offentlige ikke forholder seg grundig nok til økonomien i det som blir foreslått. Vi har nylig sett det i forbindelse med Forus-planen, der foreslåtte rekkefølgekrav i milliardklassen vil drepe all investeringsvilje og utvikling hvis de blir vedtatt. Vi har også sett det i forbindelse med sentrumsplanen, der en barbering av utviklingspotensialet for stasjonsområdet tilsynelatende har blitt såpass kraftig at det ikke lenger er økonomisk interessant å utvikle dette. 

Egentlig er det ikke så veldig vanskelig. Skal det for eksempel bygges noe på en eiendom, må den kunne selges eller leies ut etterpå til en pris som forsvarer investeringene. Ingen investerer for å gå med tap. Investeringer foregår heller ikke i et vakuum. Er det alternative områder, byer, bransjer eller markeder som synes mer attraktive, er risikoen stor for at kapitalen flytter på seg. Og flytter kapitalen på seg, flytter også arbeidsplassene og skatteinntektene. Og flytter arbeidsplassene og skatteinntektene – vet alle hva som skjer. Til slutt går det ut over offentlig tjenestetilbud og offentlige ansatte, og dermed de aller fleste av oss enten det er direkte eller indirekte. 

 

Bærekraftig 

Nå er det selvsagt ikke slik at maksimal og kortsiktig profitt er den eneste driveren i privat næringsliv. Skaperglede, samfunnsansvar, patriotisme og et stort engasjement er minst like viktig for mange aktører. Tillit i markedet og en bærekraftig forretningsmodell er også i større og større grad blitt en forutsetning for en sunn økonomisk utvikling. 

For samfunnet som helhet er det også mange hensyn som skal tas. Trivsel for innbyggerne, miljøhensyn, infrastruktur og mange flere. Det er en ærlig sak, dersom det er det vi vil, at det ikke skal bygges nytt av betydning i Stavanger sentrum. Det er også legitimt å argumentere for at vi ikke skal ha mer vekst på Forus. Men vi kan ikke jobbe for flere arbeidsplasser uten å ha et sted for dem å være. Du kan ikke beklage deg over økt ledighet i bygg og anleggsbransjen, og samtidig si nei til all nybygging. Kort fortalt, vi må forholde oss til den økonomiske siden – de økonomiske argumentene og den økonomiske virkeligheten. Dette er ikke særinteresser. Tør jeg minne om at et bærekraftig samfunn og en bærekraftig utvikling også må være økonomisk bærekraftig. For å sitere Gro Harlem Brundtland; «En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov». I det ligger det at vi må jobbe både med økonomi og sosiale forhold for å kunne hensynta klima og miljø på en god måte. Så diskuter gjerne, bring inn de argumenter du mener er viktige – men ikke la deg friste til å omtale næringsliv og økonomi som særinteresser. Noen må alltid plukke opp regningen til slutt. 

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Når de ansvarlige fornekter at omstillingen går dårlig

    16. apr 2019
    Ikke alle reformer, omorganiseringer og endringsprosesser blir en suksess, snarere tvert om, de havner i en hengemyr der man ikke kommer noen vei. Da er det to løsninger: Man kan erkjenne utfordringene og endre kurs, eller man kan ta på seg øreklokker og sveisebriller og håpe det går over. Mange endringsledere velger det siste.
  • En ny energiarena

    16. apr 2019
    Skulle vi fulgt trenden skulle vi ikke bygget vindmøller, men softwaren som driver vindmølleparker. I vår iver etter omstilling skulle vi ikke sett på det grønne, men det digitale.
  • Det grønne skiftet koster – men hvor mye?

    16. apr 2019
    Utfordringene står i kø for Stavanger-regionen når vi skal foreta det grønne skiftet mot et samfunn med lavere klimagassutslipp.
  • Energikommentaren: Energi, miljø og markedskrefter

    15. apr 2019
    Når det argumenteres for at vi må senke forbruket av alkohol har jeg aldri hørt noen foreslå at Norge må forby produksjon av alkohol. Jeg har aldri hørt noen si at vi må legge ned Løiten Brenneri, Lervig Bryggeri eller kvitte oss med Berentsens i Egersund. Alle skjønner at det alltid vil være et tilbud dersom det er etterspørsel. Altså er det forbruket som må begrenses. Slik fungerer markedskreftene. Utbudet av varer og tjenester vil alltid tilpasses markedet.
  • – Planleggerne gikk i motsatt retning av bestillingen

    09. apr 2019
    11. april er D-dagen for Forus-planen! Da legger IKDP-administrasjonen frem sitt endelige forslag etter ikke mindre en to høringsrunder. Etter en elendig planprosess, hastverksarbeid og en lite lyttende administrasjon som har misforstått oppgaven, er spørsmålet om planen inntil videre bare bør legges i en skuff eller om det er mulig å fatte et vedtak før høstens valg, slik politikerne ønsker.