Kallesten
Styrelederen: Den store vanntesten kommer nå

Styrelederen: Den store vanntesten kommer nå

Høyere oljepris, høyere aktivitet i olje- gassindustrien og fallende ledighet. Det blir vanntesten på om vår region fortsatt klarer å jobbe med samme styrke for å få flere ben å stå på. Samtidig blir det testen på om olje- og gassindustrien klarer å fortsatt holde kostnadene nede og opprettholde den konkurransefordelen lavere kostnader har ført til.

Selskapet Roxel gikk fra å ha 80 prosent av aktiviteten innenfor olje- og gass til ti prosent, samtidig som de vokste. De er på mange måter blitt selve symbolet på den nødvendige omstillingen Stavanger-regionen måtte sette i gang med da kostnadsgaloppen løp løpsk og oljeprisen raste i 2014, og de ble til og med brukt som eksempel til etterfølgelse i statsminister Erna Solbergs nyttårstale. Men eksemplene er mange; NorthSea Group har satset innen vind, Statoil har redefinert seg som et energiselskap og satser milliarder innen fornybare energikilder – og har på toppen av det hele byttet navn til energinøytrale Equinor. 

Antallet nyetableringer har også vært høyt og antall virksomheter i Rogaland har aldri vært høyere enn etter at oljenedturen startet i 2013 – 46.632 ved inngangen til 2018 – for å være nøyaktig. Det har også vært en massiv satsing på gründerskap både fra det offentlige og det private. Flere alternative klyngesatsinger har sett dagens lys. Ikke alt er like vellykket. Det sier seg selv. Men vi har utvilsomt fått flere bein å stå på. Og vi er utvilsomt blitt ekstremt mye mer konkurransedyktige, både innenfor og utenfor petroleumsbransjen. I utbyggingsplanen for det gigantiske Johan Sverdrup-feltet i 2015 oppga Equinor at første fase av utbyggingen var lønnsom ved en oljepris på 32 dollar fatet. To år senere var dette redusert til under 20 dollar fatet, og nå er de fleste utbygginger på norsk sokkel lønnsomme på 30 dollar fatet, ifølge Equinor. Ikke rart at oljebransjen vokser igjen. Boligprisene er heller ikke blant de høyeste i landet – og det er faktisk mulig å få ansatt en ingeniør, selv om du ikke befinner deg på toppen av næringskjeden i olje- og gassindustrien. 

 

Hva blir konsekvensene? 

Men hva er nå i ferd med å skje når oljeprisen har stabilisert seg på rundt 70 dollar fatet? Arbeidsledigheten er i alle fall på full fart nedover. Bare for å illustrere hva vi snakker om: I januar 2017 var 4,9 prosent av arbeidsstyrken helt ledige i Rogaland, ifølge NAV. Nå er dette nesten halvert, til 2,6 prosent. I rene tall har vi gått fra 12.779 helt ledige til 6.593. Det totale antallet sysselsatte er også på vei oppover igjen, ifølge SSBs siste telling fra 4. kvartal 2017. Dette er selvsagt fantastisk. Men hovedårsaken er at vår desidert viktigste næring, altså olje- og gassindustrien, er i ferd med å få fart på hjulene igjen. Det er strålende, men det kan gi oss en ny kraftig bakrus om vi ikke passer oss for å gjøre de samme feilene en gang til. Det handler selvsagt om den mulige kostnadsøkningen innad i næringen, som da igjen vil føre til manglende lønnsomhet når oljeprisen igjen faller. For det vil den gjøre, slik den alltid har gjort. I tillegg har vi nå det grønne skiftet, som vi alle heier på, mens som også kan få konsekvenser for pris, lønnsomhet og sysselsetting i en oljeavhengig region som vår. Nå håper vi alle at oljebransjen vil klare å holde kostnadsnivået i sjakk, til tross for økt inntjening. For en raus pengebruk påvirker ikke bare bransjen selv, men hele næringslivet rundt. Når alle tjener dobbelt så mye innenfor olje- og gass, søker alle jobb der, alle selskaper leter etter kunder der – kort fortalt legger vi alle våre egg i den samme kurven. 

 

Et bredere perspektiv 

Den oljedrevne oppgangen som regionen enda en gang står foran, og som vil komme alle bransjer til gode, kan igjen forsterke avhengigheten til denne høyst sykliske bransjen. Vi må for all del fortsette å satse på gründerskap, nye næringsklynger og ikke minst må viljen til innovasjon og jakten på nye markeder fortsette i det etablerte næringslivet. Vi må fortsette å satse på kunnskap, forskning – og da i særdeleshet Universitetet i Stavanger. 

Jeg har et lite håp om at historien ikke gjentar seg selv denne gangen. Oljebransjen selv bedyrer at kostnadsfokuset skal fortsette med uforminsket styrke, til tross for bedre tider. Den generelle oppfatningen virker også å være at olje- og gassindustrien ikke vil være alfa og omega i vår region i uoverskuelig framtid. Hvor lenge og hvor stor den vil være de neste tiårene er det svært delte meninger om, men at den dominerende posisjonen vil reduseres, det virker de fleste å være enige om. Det tydeligste signalet er Statoils navnebytte til Equinor og uttalte strategi om å bli et bredt energiselskap. 

Rett før sommerferien hadde Næringsforeningen et medlemsmøte der planene til statens fornybarfond, Nysnø Klimainvesteringer, som nå ledes av Siri Kalvig, ble lagt fram. Da var interessen fra investeringsmiljøene i regionen upåklagelig. Det viser at noe av mentaliteten er i ferd med å endres. 

Samlet gjør dette at jeg er optimist vedrørende hvordan vi skal og må takle denne vekstperioden i vår desidert største næring denne gangen; litt mer måtehold, litt mer sunn skepsis – og ikke minst et bredere verdensbilde og lengre perspektiver enn neste regnskap, neste treårsplan og neste valgperiode. La oss alle gjøre vårt for å bidra til det. 

Av Ådne Kverneland, styreleder i Næringsforeningen

Skriv ut Tilbake til oversikten

Siste fra Debatt

  • Leder: Tre trusler mot nye E39

    14. mai 2019
    Ny E39 mellom Stavanger og Kristiansand er viktig for å sikre konkurransekraft og vekstmuligheter for næringslivet. Tre trusler skaper imidlertid uforutsigbarhet rundt prosjektet.
  • Når de ansvarlige fornekter at omstillingen går dårlig

    29. apr 2019
    Ikke alle reformer, omorganiseringer og endringsprosesser blir en suksess, snarere tvert om, de havner i en hengemyr der man ikke kommer noen vei. Da er det to løsninger: Man kan erkjenne utfordringene og endre kurs, eller man kan ta på seg øreklokker og sveisebriller og håpe det går over. Mange endringsledere velger det siste.
  • En ny energiarena

    26. apr 2019
    Skulle vi fulgt trenden skulle vi ikke bygget vindmøller, men softwaren som driver vindmølleparker. I vår iver etter omstilling skulle vi ikke sett på det grønne, men det digitale.
  • Det grønne skiftet koster – men hvor mye?

    02. mai 2019
    Utfordringene står i kø for Stavanger-regionen når vi skal foreta det grønne skiftet mot et samfunn med lavere klimagassutslipp.
  • Energikommentaren: Energi, miljø og markedskrefter

    15. apr 2019
    Når det argumenteres for at vi må senke forbruket av alkohol har jeg aldri hørt noen foreslå at Norge må forby produksjon av alkohol. Jeg har aldri hørt noen si at vi må legge ned Løiten Brenneri, Lervig Bryggeri eller kvitte oss med Berentsens i Egersund. Alle skjønner at det alltid vil være et tilbud dersom det er etterspørsel. Altså er det forbruket som må begrenses. Slik fungerer markedskreftene. Utbudet av varer og tjenester vil alltid tilpasses markedet.