Smedvig

- Klimamålet er realistisk

- Klimamålet er realistisk

Leder av kommunalstyret for miljø og utbygging, Per A. Thorbjørnsen (V), mener målet om et kutt i klimautslippene på 80 prosent innen 2030 er innenfor rekkevidde. Men det fordrer oppfølging både lokalt, fra staten og næringslivet, mener han. 

– Vi snakker om et mål vi skal strekke oss mot. Det er vanskelig og komplisert, men det å ikke nå målet er nesten uutholdelige i forhold til konsekvensene, sier Thorbjørnsen. 

Thorbjørnsen understreker at det klimamålet bystyret har vedtatt kun gjelder for dagens Stavanger kommune, selv om Klima- og miljøplanen går frem til 2030.  
Rosenkilden fortalte i går at Nye Stavanger kommune kan få store problemer med å redusere utslippene med 80 prosent. Det skyldes blant annet at utslipp i forbindelse med jordbruk, dyrehold og matproduksjon i Rennesøy og Finnøy ikke omfattes av det vedtatte klimamålet.
Allerede 1. januar neste år slås Stavanger, Rennesøy og Finnøy sammen til en ny storkommune, men kilimamålet politikerne i Stavanger har vedtatt gjelder bare for dagens Stavanger kommune, selv om tidshorisonten er 2030. I Rennesøy og Finnøy er klimagassutslippene i mindre grad knyttet til transport og oppvarming, men til jordbruk, husdyrhold og matproduksjon. Det er det så langt ikke tatt høyde for i kommunens vedtatte klimamål for 2030. 

Mat og dyrehold
Jordbruket alene står i dag for 44,2 prosent av de totale utslippene på Finnøy, og 35,6 prosent samlet for Finnøy og Rennesøy. Statistikk for klimagassutslipp i kommunene viser også at utslippene fra Rennesøy og Finnøy av den grunn er langt høyere per innbygger enn i Stavanger. Mens utslippsandelen i Stavanger i 2015 lå på 2,5 tonn per innbygger i 2015, lå andelen i Rennesøy og Finnøy på hele 18 og 17 tonn per innbygger. Rennesøy og Finnøy sto i 2016 for hele 32,5 prosent av utslippene i det som blir Nye Stavanger, med bare seks prosent av befolkningen.
I praksis kan det få store konsekvenser om utslippsmålet bystyret har satt skal omfatte hele den nye kommunen.

Les også Klimaplan med store utfordringer

Realisme
– Det er realisme i 80 prosentmålet for dagens Stavanger kommune. Det ligger åpenbart noen utfordringer tilknyttet Finnøy og Rennesøy, men det er litt vanskelig å legge noen premisser nå. Det vil komme en revidert utgave av planen som skal behandles av det nye bystyret i 2021, som fanger opp at vi har fått tomat- og landbruksproduksjon inn i porteføljen. Men prosessen vil starte allerede nå, sier Thorbjørnsen.  
Utslipp i forbindelse med transport og oppvarming står alene for 88 prosent av utslippene i kommunens klimaregnskap. Thorbjørnsen tror kommunen kan være  gjennomelektrifisert i 2030 på transport på vei og sjø, og at man også er kommet et langt med å utnytte kloakk til varme. 
– At elektrifiseringen kommer til å skyte ytterligere fart er jeg rimelig sikker på. Det vil også skje mye på andre områder, eksempelvis innenfor bruk av solenergi.  
Samtidig understreker han at det ligger noen viktige premisser i bunn for å nå målet. Bypakken vil være ekstremt avgjørende for om man lykkes, mener Thorbjørnsen.  
– Hvis vi tukler med den slik at vi ikke klarer nullveksten, at ikke bussene elektrifiseres og at vi ikke opprettholder rushtidsavgiften, da vil vi slite. Hvis Stortinget går bort fra målet om at alt nybilsalg skal være el-biler fra 2025 vil vi få ytterligere problemer med å nå målet.  

 


På nytt
 

– Er det naturlig at 80-prosentsmålet vil omfatte hele den nye kommunen? 

– Det er målet at man opprettholder prosenten, og at den omfatter hele kommunen. Så kan det bli noen områder som ikke faller inn under 80-prosenten slik som eksempelvis luftfarten gjør i dag. Det vil si at man sier at CO2-utslipp fra ordinært dyrehold holdes utenfor, men at tomatproduksjon som går på naturgass i dag skal være 80 eller 50 prosent. Det går an å tenke seg at noen områder som er for kompliserte tas ut.  

– Men blir ikke det veldig feil om man skal holde enkelte utslipp utenfor regnskapet? 

– Dette er jo teori akkurat nå, den videre prosessen må avklare det. Om ordinært dyrehold på Finnøy og Rennesøy skal regnes med er mer et spørsmål om nasjonale og overordnede føringer på dette feltet, enn om kommuner med landbruk skal inngå noen helt spesielle regler. Tomatproduksjonen er nok mer en utfordring. 
 

Misvisende 

– Blir ikke Stavangers klimaregnskap misvisende når fjernvarme fra Sandnes, flyreiser fra Sola eller dyrehold på Rennesøy og Finnøy ikke skal regnes med?  

– Premissene er slik at noe ikke er med. Det har vi måttet forholde oss til. Det vi har gjort er å ta behovet for å kutte i utslippene på ramme alvor på de områdene vi faktisk har ansvar for og gå foran med et godt eksempel både overfor næringslivet og egne innbyggere. Men hvis ikke næringslivet er med, og ser på hvilke muligheter som ligger i et grønt skifte, da har vi tapt. Men jeg opplever et næringsliv som er fremoverlent. 

– Er det realisme mellom målsettingen som settes og handlingene som må til? 

– Jeg opplever at det er en forskjell mellom dem som går inn for 50 og 80 prosent. For meg handler det om i hvor stor grad en tar bakteppet med seg inn i debatten. Det er alvorlig. Dersom vi politikere ikke viser vei og setter målet høyt, er det større sannsynlighet for at oppvarmingen blir på tre grader og ikke 1,5 grad. Den siste FN-rapporten viser hvor dramatisk forskjellene er mellom to grader i Paris-avtalen og 1,5. Vi svikter våre barn og barnebarn om vi i 2018 ikke klarer å sette mål som innebærer at vi skal styre mot 1,5-gradersmålet.
 

Ingen hensyn

Klima- og miljøplanen i Stavanger tar ikke hensyn til kommunestrukturen i regionen. Det er klimaregnskapet for den enkelte kommune som ligger til grunn for reduksjonsmålene og for arbeidet med tiltak og oppfølging som skal sørge for at målene nås. Regnskapet viser hvor store utslippene er innenfor ulike sektorer, men det betyr ikke nødvendigvis at det er kommunene folk flest bor som må ta konsekvensene i form av klimaregningen. 

Dette betyr i praksis at om båthavnen, lufthavnen eller forbrenningsvarmeanlegg som forsyner  innbyggere med varme ligger i nabokommunen, slipper man billig unna. 

I klimaregnskapet for Stavanger har man eksempelvis ikke utslipp fra luftfart. Sola kommune derimot, hadde i 2015 et utslipp på 42.000 tonn som følge av utslipp fra fly og helikopter. Selv om en høy andel av dem som reiser med fly eller helikopter er bosatt i Stavanger og Sandnes, får denne trafikken ingen innvirkning på egne utslippsmål. 

Det samme gjelder for forbrenningsanlegg fra avfall. Forbrenningsanlegget som også forsyner Stavanger med fjernvarme, ligger i dag i Sandnes kommune. Det betyr at Stavanger i sitt klimaregnskap i 2015 kunne notere utslipp av knappe 215 tonn innenfor denne sektoren. Sandnes må ta «belastningen» alene med et utslipp på 55.700 tonn i sitt klimaregnskap. 

Dyrehold og matproduksjon er en annen sektor der storbyene og forbrukerne ikke belastes med klimautslipp, fordi nabokommunene med høy grad av dyr- og matproduksjon får utslippene i sine klimaregnskap.

 

Denne elektriske hurtigbåten utvikles for å settes inn mellom Stavanger og Hommersåk (Illustrasjon NCE Maritime CleanTech) 


Realistisk eller ei?
 

 Rosenkilden har vært i kontakt med flere sentrale aktører innenfor transportmarkedet, og stilt spørsmålet om det er realistisk at transport på vei og til sjøs vil være utslippsfri i 2030? Noen mener ja, andre nei.

 – Med den teknologiske utviklingen vi er en del av mener vi det er et realistisk mål at bussene innen 2030 er elektriske, alternativt bruker andre energiformer, sier Grethe Skudberg, kommunikasjonssjef i Kolumbus. 

I fjor ble det kjent at Rogaland fylkeskommune og NCE Maritime CleanTech får 110 millioner kroner gjennom EUs forskningsprogram Horisont2020 til utvikling av en elektrisk hurtigbåt mellom Stavanger og Hommersåk. Fartøyet skal driftes av Kolumbus. 

På spørsmål om hvor realistisk det er at samtlige ferjer og hurtigbåter, samt selskapets gods og bussruter i regionen, vil være elektrifisert eller utslippsfrie innen 2030, svarer konsernsjef Ingvald Løyning i Norled: 

– Jeg mener det er stor sannsynlighet for det. Vi og teknologien blir klar – så er resten opp til oppdragsgiver, sier Løyning. 

I høst ble det kjent at Norled har fått konsesjon til å drifte verdens første hydrogen-elektriske ferge som skal brukes i sambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik fra 2021. Norled AS er et heleid datterselskap av Det Stavangerske Dampskibsselskap 

 

Mer skeptisk 

Lastebilnæringen er imidlertid mer skeptisk til tidshorisonten. 

– I forhold til lastebiler er dette lite realistisk. På kortere nærdistribusjon og korte avstander vil det være mulig. På langtransport vil vi også se en utvikling, men neppe innen 2030, sier regionsjef Reidar Retterholt i Norges Lastebileier-Forbund i Agder og Rogaland. 

Kommunikasjons- og brandingdirektør i Norsk Scania AS, John Lauvstad, er også skeptisk. 

– En 80 prosent utslippsreduksjon kan oppnås allerede i dag ved å ta i bruk alternative biodrivstoffer. Det som kan bli en utfordring er mengden, og det som er vanskelig er gjennomgangstrafikken. Elektrifisering av tunge kjøretøy er på gang, men det vil ta tid. Teknologien er ikke på plass ennå, men det pågår noen prøveprosjekter. Biler over 27 tonn ligger enda lenger frem, sier Lauvstad. 

 

Skriv ut

Flere nyheter

  • Etterlyser informasjon på flere språk

    17. jun 2019
    –  Som region er vi alt for dårlige når det gjelder kommunikasjon i det offentlige rom på andre språk, sier reiselivsdirektør i Region Stavanger, Elisabeth Saupstad. Hun er ikke alene.
  • En tid for alt

    14. jun 2019
    Det er en tid for alt, selv for Per A. Thorbjørnsen. Og når det sakte stunder mot nok en jul, skal han for første gang overveie om det å ikke måtte gjøre noe, kanskje er selve livet.
  • Henter milliarder til investeringer

    12. jun 2019
    Tunge aktører i regionen er i ferd med å etablere investeringsfond for milliarder av kroner.
  • – Finansbransjen må våkne!

    04. jun 2019
    Endringene skjer raskt og finansnæringen må omstille seg og være spydspissen for rask utvikling og omstilling til bærekraftig vekst. Rogalands finansmiljø er i ferd med å få dårlig tid, mener Trygve Meyer.
  • 1,5 millioner kroner til uropatrulje

    04. jun 2019
    LO Rogaland og Næringsforeningen gikk tidligere i år sammen om å opprette en uroatrulje. Fylkesutvalget vedtok i dag å støtte prosjektet med 500.000 kroner årlig over tre år.
  • Søk deg til U37 - Ledernettverket

    29. mai 2019
    I høst starter ressursgruppen U37 opp et nytt kull med unge ledere i Ledernettverket. Er du interessert i å bli med?
  • Trenger flere som tenker nytt

    28. mai 2019
    Å tenke nytt høres ut som en floskel, men Egil Vigdel og Agri-E håper på flere tilgjengelige hoder som kan tenke på tvers av sektorer i fremtidens arbeidsmarked.