Frogner House

- Lær av Cæsar og Ferguson

- Lær av Cæsar og Ferguson

Hva kan dagens norske ledere lære av hærføreren Julius Cæsar? Veldig mye, mener BI-lektor Steinar Bjartveit.

På ”Utsikter 2019” i dag tok forfatteren, psykologen og høyskolelektoren for seg hvordan Cæsar bygde en av verdenshistoriens raskeste og mest fleksible organisasjoner. I løpet av en halv time tok han tilhørerne med seg på en reise 2070 år tilbake i tid. 

Bakteppet var Cæsars erobringer i Gallia, en historie Bjartveit mener dagens ledere kan lære svært mye av.

- Cæsar var en fantastisk leder som i Gallia bygget en råsterk organisasjon. Her er det en del direkte lærdommer å hente, sa Bjartveit og viste til at en av de viktigste tingene Cæsar gjorde da han skulle bygge en organisasjon var å starte med blanke ark. 

- Han benyttet seg ikke av allerede erfarne ledere, men unge og ubeskrevne soldater. Han satte dem i en egen legion, karakteriserte dem som sine og som de beste han hadde. 

En av dem som har brukt den lærdommen mange år senere er tidligere manager i Manchester United, Alex Ferguson, sa Bjartveit.

 

Ferguson

- Da Ferguson begynte som manager tok han et avgangskull fra ungdomsakademiet og brukte dem som stamme. Disse bygget han laget rundt. Da den siste personen i stammen, Ryan Giggs,  pensjonerte seg som 40-åring, trakk Ferguson seg som manager og leder. Det han gjorde var genialt, sa Bjartveit.

Det Cesar gjorde, og som også Ferguson adopterte, var å bygge lojalitet. 

- Så gjør han en ting til. Han sender en årlig rapport tilbake til Roma om hva som har skjedd. Hans årsrapporter ble i motsetning til de fleste andre i moderne tid faktisk lest – også av vanlige folk på gater og torg. Her skriver han ikke om seg selv, men i tredje person. Rapportene er en historiefortelling, og heltene er verken ham selv eller ledergruppen, men sersjantkorpset som var rekruttert fra vanlige folk. Gjennom historiene skaper Cæsar seg en kapital og han bygger seg en legende.

 

Ledelse

I løpet av tiden i Gallia forstår Cæsar noe om lederskap som ledere ikke forstår i moderne tid, mener Bjartveit. 

- Det Cæsar skjønner er at ledelse ikke er en posisjon eller en stilling. De fleste tror man er ledere fordi man har fått stillingen, men man må gjøre seg fortjent til å være leder. To viktige spørsmål i så måte er: Hvorfor valgte man å bli leder, og hvorfor skal man følge deg som leder? Cæsar skjønte at man måtte gjøre seg fortjent til lederskap, og at han ble fulgt på grunn av det livet han har levd – eller sine handlinger. Han forstår at han må opparbeide seg en kapital i organisasjonen som er relasjonell, så når de beskriver hans lederegenskaper og hans forhold til sine soldater er den symbiotisk.  Han skjønner at han ikke bare kan sitte på kontoret, og når det er nødvendig må frem i første rekke for å kjempe skulder mot skulder med sine soldater.

 

Strategisk

Bjartveit dro tilhørerne videre gjennom historien og flere av de slagene som Cæsar og hans menn kjempet i Gallia. I enkelte av dem var romerne i utgangspunktet dømt til å tape som følge av at hæren var undertallig motstanderen. I disse slagene viser Cæsar lederegenskaper som også sier noe om hans strategiske egenskaper.

- Han forstår noe som også er interessant for dagens ledere. Det finnes en annen form for motivasjon enn bare å snakke om utfordringer eller å tenke positivt når man står overfor et stort problem. Churchill brukte det samme under 2. verdenskrig da han ble ny statsminister. Han sa ikke at nå skal alt gå så mye bedre. Tvert om. Han sa ikke at det ville bli lettere med ham, men verre fordi han ikke hadde noe annet å tilby folket enn blod, svette og tårer og slit. Han appellerte til overlevelsesinstinktet og evnen til å slå tilbake. Det gir en mulighet for å ta ut det aller beste vi har, sa Bjartveit og dro en parallell til utsatte bedrifter i tøffe perioder.

 

Detaljene

I det siste avgjørende slaget om Gallia – der romerne besitter en hær på 50 000 menn mot gallernes over 300 000 ved Alesia, viser Cæsar hva som er mulig når man har brukt tiden godt på å bygge opp systemer, rutiner og en råsterk organisasjon. Og når det gjelder som mest, vinner han det avgjørende slaget gjennom detaljstyring og høy grad av fleksibilitet.

- Han omorganiserer, men i motsetning til dere som trenger et halvt år, ble det gjort på en time. Det kan han også gjøre fordi han har bygget en råsterk og lojal organisasjon. 

Skriv ut

Flere nyheter

  • Rogaland på lærlingetoppen

    15. feb 2019
    Rogaland befester posisjonen som det beste lærlingefylket i landet. Det lover godt for et næringsliv i vekst og omstilling.
  • Rogaland på klyngekartet

    14. feb 2019
    I løpet av få år har fem næringsklynger fra Rogaland fått status som Arena-prosjekt i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Cluster.
  • Sju års kamp for bedre rammevilkår

    13. feb 2019
    I sju år har Næringsforeningen jobbet for bedre rammevilkår når private utbyggere tar regningen for kommunal infrastruktur. – Endelig har flertallet av kommunene i vår region havnet på en fornuftig ordning som gjør at nye boliger ikke blir dyrere enn nødvendig, sier Anne Woie i Næringsforeningen.
  • Det lysner i oljeservice

    11. feb 2019
    Vår hjemlige leverandørindustri er på vei fra knestående til oppreist stilling. Dette er hovedkonklusjonen i  EYs omfattende, årlige oljeserviceanalyse.
  • En tenketank fra Fogn

    08. feb 2019
    Per Ivar Selvaag og det som en gang het det norske statsoljeselskap har noen fellestrekk. Det handler delvis om tid og rom, men også om muligheter, løsninger og nye tankeprosesser.
  • Sykehuset vant lærlingpris

    08. feb 2019
    Stavanger universitetssjukehus er kåret til Årets lærebedrift 2018 av Rogaland fylkeskommune.
  • Går sammen om Uropatrulje

    05. feb 2019
    Næringsforeningen i Stavangerregionen og LO går sammen om å opprette en Uropatrulje i kampen mot arbeidskriminalitet.