Kallesten
- Jeg ønsker at flere skal få mulighet til å leve av kunsten sin. Det vil komme alle til gode, sier Arnfinn Bjerkestrand.

- Vil lokke kunstneren ut av hamsterhjulet

Få behersker søknader mer enn Arnfinn Bjerkestrand (57). Det er en av de egenskapene han vil dra nytte av når kunstnere i Stavanger skal lokkes ut av de økonomiske hamsterhjulene.

Den nye kultursjefen i Stavanger kommune er opptatt av å se på kunst- og kulturlivet som en bransje, og at også kunstnere, kulturarbeidere og frivillige – i likhet med næringslivet - ser betydningen av samspill, nettverk og å spille på lag.

- Som kunstner lever man av å være unik. Men det å henge sammen med og samarbeide med andre er både klokt og viktig, sier Bjerkestrand.

Arnfinn Bjerkestrand er opprinnelig fra Skien, og slo seg ned i Stavanger da byen fortsatt var preget av beskjeden oljepubertet. Det skulle det raskt bli slutt på.

I løpet av et tiår slo byen ut i full blomst. Kulturlivet var ikke noe unntak. Stavangerensemblet ble avløst av September When, nye aktører fant nye scener, selv Viking lyktes etter hvert med å vinne både cup- og seriegull.  Det var en tid hvor byen med stolthet tok i bruk stadig nye betegnelser på seg selv: Filmbyen, festivalbyen, idrettsbyen, revybyen, musikkbyen, konsertbyen. Da et nytt årtusen avløste et annet, ble det gradvis stillere.

 

Dobbeltliv

Arnfinn Bjerkestrand har i mange år levd et dobbeltliv: Med store deler av familien i Stavanger og hus på Hundvåg, men med bostedsadresse og arbeid i Oslo.

- Hundvåg har alltid har vært vårt hjem, selv om vi har hatt bostedsadresse og leilighet i Oslo i mange år. Jeg har alltid sagt at jeg skulle tilbake til Stavanger på et eller annet tidspunkt. Ambisjonen har vært å ta ut frilanserlivet så langt det lot seg gjøre, og så vende tilbake. Jeg kunne nok levd som frilanser i Stavanger også, men bransjene knyttet til kunst og kultur må vi jo erkjenne ligger i Oslo.

Jobben som kultursjef i Stavanger kom som en uventet mulighet. Men da ektefellen, Karin Brunvathne Bjerkestrand,  fikk jobb på Universitetet i Stavanger, begynte også Arnfinn Bjerkestrand å lete frem CV´en. Han hadde ingen ambisjoner om et langvarig pendlerliv.

 

Organist

Navnet Bjerkestrand stammer egentlig fra Nordmøre og har en velkjent klang i norsk kulturliv. Da Arnfinn Bjerkestrand dro fra Skien til Stavanger i 1978 var det for å begynne på grunnkurs i musikk og senere musikkonservatoriet. Han var ennå ikke ferdig utdannet organist da i 1983 fikk jobb i Hundvåg kirke, og drev i mange år et aktivt korarbeid i bydelen. I 1997 ble han fagforeningsleder for kirkemusikere, og da han fire år senere ble fagforeningsleder i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) , flyttet han og ektefellen til Oslo. I 2009 gikk han inn i Norsk Kulturråd, og de senere årene har han arbeidet som frilanser og innehatt en rekke styre- og lederverv i ulike organisasjoner og råd i norsk kulturliv.

- Det er denne totale kompetansen jeg nå ønsker å bruke som kultursjef i Stavanger kommune, sier Bjerkestrand.

 

Nasjonal oppmerksomhet

Fra leiligheten på Grünerløkka har Bjerkestrand registrert at Oslo-folk ser på Stavanger som en by hvor ”de klarer seg selv” - også i forhold til kulturlivet. Man har kanskje ikke hatt behov for den nasjonale oppmerksomheten.

- Det er noe av mitt mantra som ny kultursjef, for det bør man ha. Den nasjonale oppmerksomheten er viktig for en region.

Bjerkestrand mener også å ha registrert at Stavanger-regionen i større grad har vært preget av event-kultur enn festivalkultur i form av langsiktig publikumsoppbyggingskultur.

- Det kan nok ha sin bakgrunn i økonomien i regionen. Man får ofte ting gratis i Vågen. Men jeg vil ikke overdramatisere dette. Alle byer har ulike måter å håndtere kunst- og kultur på. Stavanger har også vært en oljehovedstad med åpenhet mot verden og med mange nasjonaliteter i byen. Det har vært bra og viktig å bygge på.

- Mer mot verden enn Oslo?

- Ja, det vil jeg nok si.

Kompissikring

Det kan også være bra, mener Bjerkestrand.  Men samtidig er den nye kultursjefen også opptatt av det han kaller kompissikring. Det er aldri dumt å henge i tauet til en kompis om man faller.

- Det betyr at det å jobbe i nettverk også innenfor kunst og kultur, er viktig.

- Har vi vært litt for mye oss selv nok – også innenfor kulturlivet?

- Ja, kanskje det. Vi må sy ting sammen, og det tenker jeg kan være noe av min oppgave med det nettverket jeg besitter. Jeg ønsker å få kulturfeltet ut av det jeg kaller for de økonomiske hamsterhjulene. Regionen mangler i dag bærekraftige bransjestrukturer innenfor kunst og kultur. Det er lett forsvinne til Oslo fordi man må være i kontakt med bransjen. Da tenker jeg ikke bare i forhold til det kommersielle, men at kunstnere må ha en infrastruktur for å nå sitt publikum. Vi har kunsten, men mangler næringskjeder.

 

Næringslivet

Nettopp på dette området har kulturlivet i regionen mye å lære av næringslivet, mener Bjerkestrand.

- Det å lage bransjer, det kan man i Stavanger. Næringslivet kan lære kulturlivet å utvikle næringskjeder. I dag er det slik at en kunstner kanskje søker økonomisk støtte og lever på den støtten så lenge man kan -  år for år. Det er det jeg kaller for et økonomisk hamsterhjul.  Det vi trenger å utvikle er en type management som hjelper kunstneren til å komme ut med kunsten sin.

- Er det en kommunal oppgave?

- Det er i alle fall en kommunal oppgave å legge til rette for å øke rammevilkårene for kunstnere og kulturarbeidere. Satsingen på Tou Scene, det å legge til rette for etablering av 31 studio for billedkunstnere, det er å øke rammevilkårene. Man må tenke strukturelt og arbeidsfordeling. Jeg har lest og behandlet søknader i ti år i kulturrådet og mange ganger tenkt: Hvorfor samarbeider ikke du med den i stedet for?  Nettverkene i kulturlivet er uformelle. Kompetansen i å kjenne disse, er også en viktig kompetanse.

 

Kulturplan

En av de sakene Bjerkestrand jobbe mye med i tiden fremover er arbeidet med en ny kulturplan. Litt lenger fremme ligger også planleggingen av by-jubileet.

- Prosessene er alltid viktige, at man kartlegger, møtes, avklarer og danner seg et bilde. Vi må legge til rette for å se hverandre - og hvordan vi kan samarbeide. En god arealplan, hvilken økonomi representerer de ulike arenaene, hvilken grad vil det være fremtidig økonomi i å bære dem i forhold til innhold og hus, der vil jeg være tydelig på hva jeg mener, sier Bjerkestrand.

- Det er kanskje mange kunstnere og institusjoner i denne regionen som utover høsten vil bli innkalt til fellesmøter?

- Det vil det nok være. Dialogen er viktig. Jeg er opptatt av hva vi har felles og hva vi kan forsterke gjennom vårt felleskap for å komme videre. Det er særlig viktig å nå nye  grupper uansett økonomi. Komme i dialog med de unge og støtte unge talenter gjennom etablering av gode arenaer. Legge til tette for økt samarbeid slik at unge får tilbud om ikke bare kulturopplevelser men være selv med å skape.

 

Naturlandskap

Bjerkestrand har også bakgrunn fra bransjerådet for NHO Reiseliv, og er opptatt av naturlandskapet og kunst og kultur som har grodd frem som en konsekvens av at man bor der man bor.

- Da tenker jeg ikke bare innenfor teater, billedkunst og litteratur, men på alle felt. Identiteten til en by eller et sted er ofte knyttet sammen med kunst og kultur. Det å bygge attraksjoner rundt dette – både i forhold til reiseliv og å få folk til å etablere seg -  er noe jeg er opptatt av.

- Skiller man som kultursjef mellom begreper som finkultur og populærkultur?

- Jeg vil påstå at jeg ikke gjør det. Jeg kan nok plasseres i den såkalte finkulturen som utdannet kirkemusiker, men samtidig er jeg godt plassert i 70-talls rocken med Neil Young som et av mine største idoler. Jeg har levd i dette spennet hele tiden – også i forholdet mellom profesjonelle og aktører. For meg er ikke finkultur en sjanger, alle sjangere og uttrykk har like elementer.

- Irriteres du over hvor stor plass populærkulturen får i media?

- Det kan jeg gjøre, men jeg er mer opptatt av pressen har gode rammevilkår for kunst og kultur. Samtidig er jeg opptatt av at kulturlivet har en oppgave i å holde kulturjournalistene informert. Der har jeg hatt en strategi i mange år. Man må selge seg selv.

 

Bli bedre

Bjerkestrand har i mange år sittet i Norsk Kulturråd og fordelt millioner til kunstnere med ambisjoner og mer eller mindre ambisiøse prosjekter. Stavanger Aftenblad er blant dem som har påpekt at en stor del av potten fra Kulturrådet og Kulturfondet havner i Oslo-gryta, en langt mindre andel til distriktene – Stavanger inkludert.

- Avisen har et poeng. Men for det første må man søke, for det andre må man ha kunnskap om hvordan man søker. Akkurat dette vet jeg mye om, og man skal ikke se bort fra at den kunnskapen – også om hvordan disse avgjørelsene tas - kommer jeg til å dele med kunstnerne her i regionen. Jeg ønsker at flere skal få mulighet til å leve av kunsten sin. Det vil komme alle til gode.

 

På plass

1. august var Arnfinn Bjerkestrands første dag som ny kultursjef i Stavanger. Forventningene er store, og han gleder seg til å ta fatt.

- Jeg har også tenkt å benytte meg av alle de tilbudene som er i byen og være en nokså rå forbruker av det som finnes på kultursiden. Samtidig gleder jeg meg til mer tid og plass sammen med barn og barnebarn, og i løpet av året håper jeg også å få en båt på plass. Jeg bor ved sjøen på Hundvåg, og liker å fiske. Når det gjelder distriktet for øvrig har jeg fortsatt noen blindsoner.  Ryfylke er en av dem. Jeg bor ved tunellinnslaget til Tau, og er blant dem som åpent erkjenner at gleder meg til åpningen av Ryfast.

 

 

 

annonse formuesforvaltning
Skriv ut

Flere nyheter

  • - Stå opp for Vestlandet

    17. aug 2017
    Næringsforeningene i Bergen, Stord, Haugesund og Stavanger ber nasjonale og regionale politikere være modige og stille opp for Vestlandet de neste fire årene – i en felles uttalelse i valgkampen.
  • Legeforeningen vil bygge legeutdanning ved UiS

    09. aug 2017
    Legeforeningen ber nå Kunnskapsdepartementet utrede muligheten for å etablere medisinstudium ved Universitetet i Stavanger (UiS). – Vi trenger flere studieplasser i Norge og i Stavanger er det interesse for å få dette til, sier president i Legeforeningen, Marit Hermansen.
  • Nesten alle tror på Rogfast

    09. aug 2017
    Over 90 prosent av bedriftene i Rogaland tror Rogfast vil ha positiv effekt for næringslivet i regionen. Det viser en omfattende undersøkelse blant en rekke bedrifter både i nord- og sørfylket.
  • Sandnes tenker større

    09. aug 2017
    Varaordfører Pål Morten Borgli og flertallspartiene i Sandnes tenker større tanker om sentrumsutviklingen i Sandnes når planene for sentrum nå revideres.
  • Stavanger får besøk fra Noma, Kitchen Table og Lysverket.

    06. jul 2017
    18. juli, dagen før Gladmatfestivalen sparkes i gang, arrangerer Gladmat sin egen fagkonferanse. Flere mat pionerer fra inn- og utland meldt sin ankomst.
  • Spaceport Norway har landet!

    26. jun 2017
    Spaceport Norway er det siste tilskuddet på stavangerregionens rikholdige konferansemeny. Arrangementet ble før helgen avsluttet i Stavanger Forum, med svært tilfredse deltakere.
  • Legeforeningen vil ha utredet legeutdanning ved UiS

    22. jun 2017
    Legeforeningen ber nå Kunnskapsdepartementet utrede muligheten for å etablere medisinstudium ved Universitetet i Stavanger (UiS).