Kallesten

E39 kan bli et politisk bompengeopprør

E39 kan bli et politisk bompengeopprør

Det er ingen selvfølge at lokalpolitikere langs nye E39 vil godta avgiftsnivået og finansieringsordningen for byggingen av ny firefelts vei mellom Gjesdal og Lyngdal. Bompengebølgen er i ferd med å snu, og kan bli en «bommerang» for regjeringspartiet Frp i valgåret 2019.

Når nye E39 fra Gjesdal til Kristiansand skal tas i bruk, er planen at en høy andel av regningen nok en gang skal sendes til regionens innbyggere og næringsliv. Det vil trolig skje med velsignelse fra samtlige partier på Stortinget som vil ha firefeltsveien bygget – inkludert Fremskrittspartiet, men med økende motstand fra partienes lokallag. 

Slik planene nå foreligger må du betale begge veier på strekningen – enten du skal pendle til jobb, kjøre til hytta eller transportere varer og tjenester. Turen vil bli raskere og sikrere, men langt dyrere.

 

– Umulig å si ja  

Prisen vil trolig ligge på ca 3 kr pr km i bompenger for en personbil og tre ganger dyrere for tungtransport, og du kan glemme alt som heter passeringstak. Det er det ikke lenger bare lokale utgaver av FrP som demonstrerer mot.

– Når saken kommer - og om den ser slik ut som skissert - er det ikke mulig å si ja til dette, selv om vi har en alternativ vei å kjøre i form av gamle E39, sier ordførerkandidat for Høyre i Gjesdal, Henry Tendenes.

– Vårt standpunkt avhenger av trasévalg, tilførselsvei og om det unngås politisk spill rundt bompengefinansiering, sier gruppeleder Frank Emil Moen i Egersund Ap.

– Vi er i utgangspunktet negativ til bompengefinansiering da vi ikke har et reelt alternativ til bil for å komme oss rundt, sier John-Arvid Eik, gruppeleder Lund Venstre.

 

Ingen timesregel
Da Stortinget vedtok finansieringsordningen for strekningen Kristiansand –Lyngdal i juni i fjor, ble 3 kroner pr kilometer og en bompengeandel på 37 prosent lagt til grunn. Trolig vil forslaget for byggingen av E39 videre fra Lyngdal til Gjesdal ligge på samme nivå når forslaget etter planen foreligger til våren.

Det er også tvilsomt om du med henvisning til timesregelen slipper unna med å betale dersom turen ender bak bommene som omkranser Stavanger, Sandnes eller Kristiansand sentrum. 

- På et generelt grunnlag kan jeg si at bruk av timesregel ikke er i tråd med et bompengeopplegg som legger til grunn at en betaler for kjørt lengde, slik som for eksempel i bompengeopplegget for E39 Kristiansand – Lyngdal. Samtidig er det alltid lurt med en koordinering i tilgrensende bompengeopplegg, men dette vil bli avklart i det videre utredningsarbeidet, sier prosjektdirektør for E39 Kristiansand-Sandnes i Nye veier, Asbjørn Heieraas. 

 

Stemningsskifte 

Da Stortinget i juni i fjor vedtok – med unntak av stemmene fra SV og MDG – finansieringsplanen for nye E39 mellom Lyngdal og Kristiansand, viste man både til at det forelå lokalpolitisk tilslutning til bompengefinansiering og at Vest-Agder fylkeskommune hadde vedtatt å stille garantier for bompengeselskapets låneopptak.  

Siden den gang har det skjedd et stemningsskifte i synet på bompengefinansiering – ikke minst i Rogaland. Stemningsskiftet omfatter både finansieringsordningen og ikke minst det totale avgiftsnivået, og diskuteres ikke lenger bare i Fremskrittspartiet og på Facebook. En rekke lokallag Rosenkilden har vært i kontakt med problematiserer nå både finansieringsordningen og avgiftsnivået, selv om alle imøtekommer ny og raskere E39.  

I tillegg er det lokalvalg i 2019. Det i seg selv kan få konsekvenser for det store bompengespillet som tar til neste år. 

 

Finansiering 

Strekningen Gjesdal-Lyngdal er alene beregnet til å koste over 30 milliarder kroner. Det innebærer trolig minst 13 milliarder kroner i bompenger, og i praksis en tusenlapp for å komme seg til og fra hytta på Sørlandet for en familie fra Sandnes, eller kr 3 000 for en varetransport mellom Gjesdal og Kristiansand. Tunge kjøretøy vil etter planen ikke få noen rabatt. 

– De totale utbyggingskostnadene er per i dag på i overkant av 30 milliarder, men endelig valg av trase er ikke gjort. Derfor er også utbyggingskostnadene svært usikre, sier Heieraas.  
Forslaget til finansiering av strekningen i Rogaland vil blir sendt fylkeskommunen og de berørte kommunene til neste år. Kommunene skal gjøre sine egne politiske vedtak om finansieringsplanen og avgiftsnivået. Der er ikke stemningen like høy som det den var i Vest-Agder for et par år siden. Så langt vet man heller ikke hva man har å forholde seg til. 

– Hva bompengeandelen vil bli på strekningen fra Lyngdal til Ålgård er ikke utredet ennå. Det er derfor for tidlig å gå inn på konkret informasjon om bompengeandel, bompengetakster og finansierings- og innkrevingskostnadene, sier Heieraas. 

– Men store forskjeller på avgiftsnivået mellom de to strekningene kan det vel ikke bli? 

– Jeg vil ikke spekulere noe om det, før vi har startet opp vurderingene. 

 

Prosjektdirektør for E39 Kristiansand-Sandnes i Nye veier, Asbjørn Heieraas


Satt fart
 

Bymiljøpakken på Nord Jæren har satt fart i debatten om finansieringsmodell og et samlet avgiftsnivå i de aller fleste partier. Men spørsmålet er også om kommunene til syvende og sist har så mye de skal ha sagt. E39 er et statlig prosjekt og skal gjennomføres av Nye veier, og pr i dag er det ulike meninger om veiprosjektet vil gå gjennom i Stortinget uavhengig av hva berørte kommuner måtte mene om bompengenivået. 

Da Vest-Agder fylkeskommune sendte saken til behandling i sine berørte kommuner, ble det understreket at vedtaket i kommunene ville være bindende. Forutsetningen var også at fylkeskommunen kunne stille garanti for låneopptaket. Det er langt fra sikkert i Rogaland. 

 

Finanskostnader 

For den ca 7 mil lange strekningen fra Kristiansand til Lyngdal ligger utbyggingskostnadene på 21-22 milliarder. Renteutgiftene alene for prosjektet utgjør 4,9 milliarder 2016-kroner. Kostnadene med å kreve inn bompengene er satt til 600 millioner. Brutto bompengeutgifter fra privatpersoner og næringsliv er satt til totalt 11,8 milliarder. 

– Verken innkrevingskostnadene eller finansieringskostnadene ligger inne i utbyggingskostnadene, sier samferdselsrådgiver i Vest-Agder fylkeskommune, Steinar Sørheim. 

Det gjelder også for strekningen i Rogaland, bekrefter prosjektdirektør, Asbjørn Heieraas: 

– Finanskostnader ligger ikke inne i utbyggingskostnadene. Men usikkerheten i tallet er uansett langt større enn finanskostnadene på nåværende tidspunkt. Bidraget med bompenger skal dekke en andel av utbyggingskostnadene, samt finansieringskostnader og innkrevingskostnader.  

Tar man utgangspunkt i tallene fra Vest-Agder vil finans- og innkrevingskostnadene på strekningen i Rogaland alene ligge mellom 8-9 milliarder, i tillegg til utbyggingen på over 30 milliarder. 
 

Varsler kamp 

Samtlige FrP-lag i berørte kommuner i Rogaland og fylket, varsler kamp mot bompengevedtak – selv om partiets egne stortingsrepresentanter på Stortinget har stått last og brast med regjeringen og stemt for bompengefinansiering på alle store veiprosjekt de siste årene.  
Men også andre partier er lokalt i tenkeboksen. Det er derfor langt fra sikkert at de politiske prosessene i Rogaland går like smertefritt som i Vest-Agder. 

Stortinget har gjennom sine vedtak ikke bare sikret at bompengeselskapet får tillatelse til å ta opp lån og kreve inn bompenger, men har gitt Samferdselsdepartementet – der FrP de senere årene har sittet med ministeren – fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen. Denne fullmakten kan Samferdselsdepartementet delegere til Vegdirektoratet og Nye Veier AS. 

 

Prosessen 
Planleggingen av ny E39 mellom Lyngdal og Gjesdal gjennomføres som en statlig kommunedelplan som vedtas av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.  
I planprosessen skal aktuelle veglinjer inkludert tilførselsveger, kryss og tilhørende infrastruktur vurderes.  
Planprogrammet for E39 Lyngdal vest–Gjesdal var ute på høring i fjor vår. Prosessen videre er at kommunedelplan skal ut på høring i vinter og vedtas før sommeren. Først når kommunedelplanen er vedtatt, overtar Nye Veier prosjektet.  

– Minimum høringsperiode er 6 uker etter plan- og bygningsloven. Det er store dokumenter som skal høres, og Statens vegvesen vil anbefale at departementet setter en forlenget høringsperiode for å sikre en god prosess, sier Torun Lynnebakken, planleggingsleder for E39 Lyngdal vest-Sandnes. 

 

Problematiserer

De fleste partier i kommuner som berøres av nye E39 i Rogaland ønsker ny firefeltsvei mellom Ålgård og Lyngdal velkommen, men problematiserer i økende grad både avgiftsnivået og dels statens andel av investeringen. 

Rosenkilden har stilt samme spørsmål til alle gruppelederne i kommunene og fylket til de partiene som har sagt ja til Vest-Agder strekningen på Stortinget. Det vi har spurt om er hvordan partiet i kommunen eller fylket vil stille seg til finansieringsopplegget når saken skal behandles i kommunen eller fylket – med utgangspunkt i samme finansierinsordning som ble vedtatt på Stortinget i juni 2017 på strekningen Kristiansand-Lyngdal. 

 

May Helen Hetland Ervik, gruppeleder Egersund FrP: 
– Vi er motstander av bompengefinansiering, og kommer til å arbeide aktivt mot bompenger også på denne veistrekningen.  Nye E39 lar seg realisere uten bompengefinansiering. Spørsmålet er heller om det blir politisk flertall for å bygge den uten.  Vi skal i hvert fall stå på for at veien bygges uten bompengefinansiering 

 
Frank Emil Moen, gruppeleder Eigersund AP: 
– Vårt standpunkt avhenger av trasévalg, tilførselsvei og om det unngås politisk spill rundt bompengefinansiering. Det er knyttet usikkerhet til nytten, og derfor også om E39 er prosjektet Eigersund bør prioritere høyest med tanke på brukerfinansiering. Vi er for ny E39, men bombelastningen blir betydelig. Vi føler at den søre delen av Rogaland i liten grad er hensyntatt i prosess. Dette er til stor forskjell fra traseen i Vest-Agder der oppkobling av næringslivet er hensyntatt fremfor raskeste mulige trasé. I Eigersund ønsker vi å samle et tverrpolisk flertall. Næringslivets vurderinger vil være viktige for vårt standpunkt. Om R1 velges vil det være viktig for oss at sideveier og tilførselsveier ikke bombelastes. 

 

Henry Tendenes, ordførerkandidat Høyre i Gjesdal:

– Når saken kommer - og om den ser slik ut som skissert - er det ikke mulig å si ja til dette, selv om vi har en alternativ vei å kjøre (det som blir gamle E39). Min umiddelbare reaksjon er at 3 kr pr kilometer er helt uaktuelt. 
 
Vidar Nedrebø, Gjesdal SP og leder Rogaland SP: 

– Både for Gjesdal og Rogaland Senterparti er det to ting som er viktig: Det er ikke Rogaland fylkeskommune som skal stå med garantiansvaret for denne utbyggingen. Staten må ta ansvar for finansieringen av sine gigantprosjekt. Det vil heller ikke være aktuelt med noen brukerfinansiering langs den eksisterende traseen. Det er denne vegen innbyggerne langs den nye E39 kommer til å bruke til daglig.  Dersom prisen viser seg å komme på 3 kr pr km for privatbil, og 9 kr for tyngre kjøretøy er det regjeringen Solberg med finans- og samferdselsminister fra Frp som er ansvarlig for at prisen er så høy. De har muligheter for å redusere den om de vil. 

 

Andreas E. Eidsaa Jr, gruppeleder Gjesdal KrF: 

– Det er litt prematurt for oss i Gjesdal KrF å svare skikkelig på dette nå. Vi trenger mer tid på oss. Jeg vil imidlertid anta at KrF vil være positive til bompenger, og så tror jeg også at det vil bli tydelige reaksjoner på et bompengenivå som vil ligge nærmere 600 kr minus rabatt. 

 

Astrid Reiestad Førli, gruppeleder Gjesdal AP: 

– Det er vanskelig å si noe om dette nå fordi vi ikke har fått saksunderlaget det jobbes med i Nye Veier for dette bomprosjektet. Når Staten legger opp til å finansiere veiutbygging, er bompenger per nå et krav. Vi får ikke bygget vei om ikke vi går inn på de betingelsene. Denne veien er jo svært ønskelig sett fra Gjesdal kommune sitt ståsted. 

 

Marthon Skårland, gruppeleder Bjerkreim Høyre: 

- Det er vanskelig å gi et eksakt svar nå. Uten tvil blir det kostbart for de som pendler på arbeid, og ikke minst for de som driver med transport. Hvis de fortsatt vil bruke gamle E39 så langt det lar seg gjøre, er ikke forutsetningen med ny vei oppnådd. Men det vil komme mye positivt med ny vei. Vi vi vil avvente behandlingen i kommunestyret før vi gir et endelig klart svar. 

 
Børge Vassbø, Bjerkreim KrF: 

– Det er vanskelig for oss å ta stilling nå da vi ikke kjenner den totale økonomiske rammen. Vi er forberedt på at bompenger blir nødvendig som ledd i finansieringen, men håper selvsagt dette blir på et nivå som er til å leve med også for dem som allerede strever med å få endene til å møtes.  

    

Magnhild Eia, gruppeleder Lund SP: 

– I utgangspunktet tenker jeg at lokalpolitikerne har lite de skulle ha sagt i denne saken. Dette er statlig planlegging med statlig finansieringspakke som godkjennes av Stortinget når det gjelder andel bompengefinansiering. Ny E39 bygges først og fremst for gjennomgangstrafikken. Det viktigste for oss vil være at tilførsels- og internveier fortsetter som nå uten å være en del av bompengepakkene 

 

Olav Hafstad, styremedlem Lund AP: 

– Vi er innforstått med at alle store veiprosjekter innebærer delfinansiering med bompenger, noe som forutsetter lokale vedtak om bompenger på nye E39 Ålgård – Lyngdal i løpet av 2019. Men debatten og konklusjonen kan vi først ta når Nye Veier har oversendt sakspapirene der finansieringsmodellen blir en del av det. Den lokale prosessen er kompleks. Man står som folkevalgt i spenningen mellom etterlengtet ønske om ny vei, og kostnadene dette påfører bilistene/næringslivet. Slik jeg ser det burde Stortinget vedta en lavere bompengeandel, ellers kan vi risikere reduserte inntekter da flere regionale bilister vil bruke gammel E39, som ikke skal veiprises.  

 

John-Arvid Eik, gruppeleder Lund Venstre:  
– Vi er i utgangspunktet negativ til bompengefinansiering da vi ikke har et reelt alternativ til bil for å komme oss rundt.  Vi trenger tilflytning for å bli en mer robust kommune, og det at vi ikke har bomring vil gjøre oss til et mer attraktivt alternativ til storbyene. Dersom det skulle vær et tema å dele kommunen med bompenger vil vi være sterkt kritisk til det. Men vi er nødt for å se kost/nytte i saksframlegget for å ta endelig standpunkt  
 
Anita Egeli gruppeleder Rogaland Fremskrittspartiet: 

– Vi i Fremskrittspartiet er glade for at vi har en regjering som ser nytten av å bygge sammenhengende fire felt motorvei mellom de store byene. Dette har vi stått alene om frem til nå og endelig har vi vunnet frem. Rogaland FrP er imot en finansieringsmodell som innebærer bompenger på nye E 39 Ålgård- Lyngdal. Vårt utgangspunkt er ingen bompenger og vi skal jobbe for å vinne mest mulig frem med det. 

SMEDVIG
Skriv ut

Flere nyheter

  • Sandvik vant pris i Entrepreneur-finale

    03. des 2018

    Marius Sandvik fra Sandviks i Stavanger vant kategorien ”Handel” under den nasjonale finalen EY Entrepreneur Of The Year. Utdelingen fant sted i Oslo mandag kveld.

     

     

  • Ber styringsgruppen ta grep

    30. nov 2018
    Næringsforeningen og NHO ber styringsgruppen for Bymiljøpakken prioritere gryteklare prosjekter for å avhjelpe situasjonen i anleggsbransjen.
  • «Han far og di» i kjempeform

    29. nov 2018

    Etter 122 års drift er Rosenberg fortsatt en livskraftig hjørnesteinsbedrift i Stavanger.  

  • – Uten samtykke fra kommunene, ingen vei

    06. des 2018
    Uten samtykke fra kommunene, blir det ingen ny E39, sier FrPs stortingsrepresentant fra Rogaland, Roy Steffensen.
  • Økonomisk rapport 2018: En region på opptur

    04. des 2018
    For første gang presenterer Næringsforeningen Økonomiske rapport – en analyse basert på virkelige regnskapstall, både omsetning og resultater. Det vil gi regionen et nytt styringsverktøy for å følge utviklingen.
  • På høyden av Akropolis

    07. des 2018
    Det går et historisk drag av forventninger og andektighet gjennom regionen hver gang et nytt sjefsåremål flytter inn i øverste etasje på Akropolishøyden. Glenn André Kaada representerer ikke noe unntak.
  • Kronikk: Nysnø over oljelandet

    27. nov 2018
    Det har oppstått en interessant diskusjon om Stavangers fremtidige bybilde. Pensjoneringen av Statfjord A i 2022 med den etterfølgende demontering av en av Nordsjøens største pengemaskiner, har fått noen til å foreslå å plassere boretårnet i byrommet foran Norsk Oljemuseum.