colliers

En akademiker med hug for kjeledress

En akademiker med hug for kjeledress

Klaus Mohn (54) er en gladere laks enn hva budskapet fra en økonom tilsier til tider. I tillegg representerer han en utdøende rase homo sapiens, av typen menn som på død og liv foretrekker å gjøre kroppsarbeidet selv etter kontortid.

Den nye rektoren ved Universitetet i Stavanger er også en sammensatt mann: Sosial, men med et stort behov for å være alene, et akademisk hode, med en kropp tilpasset kjeledress, bestemt, men også pragmatisk. 

I tillegg er han fra Sandnes, skriver konsekvent på nynorsk – og binder sine egne fluer. Det siste til tross for at privat forskning har vist at det faktisk ikke har lønnet seg for en samfunnsøkonom på sikt. 

Fluefisket i norske elver er fortsatt i gang i 2019 når Klaus Mohn overtar som rektor ved UiS i august. Det betyr mange og lange netter i forkant, og rikelig med alenetid til å tenke gjennom hva slags oppgave han egentlig har påtatt seg. 

Meningsfull
– Jeg kan vanskelig forestille meg en mer meningsfull oppgave enn å være med på å ruste unge folk med utdanning for et fremtidig arbeidsmarked i endring. Jeg liker tanken på å arbeide med kunnskapsbygging og være med å løfte universitetet ennå noen hakk videre. De unge representerer fremtiden. Det å ruste dem til et godt liv og møte de utfordringene som vi tror kommer, gi dem den kompetansen og kunnskapen de trenger i den sammenheng, er for meg veldig meningsfullt. Det er de som skal sørge for videreutviklingen av både vår region, og landet for øvrig. For skal vi fortsatt dra nytte av verdiskapning og velstandsutvikling er det en faktor som er viktige enn andre: Arbeidskraften og kvaliteten på den. 

For Mohn er det å utvikle humankapitalen kjernen i universitetets virksomhet. Stavanger er ingen klassisk universitetsby. Til det er historien for kort, og byen for liten. Selv tok Klaus Mohn sin utdannelse som samfunnsøkonom i Bergen da utdanningsinstitusjonen på Ullandhaug fortsatt var en distriktshøyskole. De første årene etter endt utdannelse tilbrakte han forskningsavdelingen ved Statistisk Sentralbyrå, de tre neste som makroøkonom i DNB. 

Ville tilbake 

– Jeg lærte veldig mye i løpet av de tre årene i SSB og trivdes veldig godt i et stort og sterkt faglig miljø, men vi ville tilbake til Vestlandet. 

– Hvorfor det? 

– Det er der jeg hører hjemme. Solen må gå ned i havet … 

Etter tre år i Bergen, flyttet han tilbake til Stavanger-regionen og begynte i 1996 i det som den gang het Statoil. 

– Jeg ønsket nok også å se hvordan det så ut på andre siden av bordet etter å ha vært i en finansinstitusjon, og inn i et industrikonsern som virkelig brukte disse tjenestene. I tillegg hadde jeg behov for å bruke min kompetanse på strategiutvikling og planer for et selskap. Selskaper som har rom for den type spesialiserte samfunnsøkonomisk kompetanse må være store. 

Mohn jobbet i det som i dag heter Equinor i tilsammen seksten år – i tre av årene med permisjon for å ta en doktorgrad i petroleumsøkonomi. 

Faglig interesse 

– Doktorgraden var trigget av en sterk faglig interesse som jeg hadde lyst til å gjøre enda mer med. Jeg hadde også arbeidet i fem år ved konsernsjefens kontor, i et oppjaget og veldig hektisk miljø der man måtte stå på tidlig og sent og aldri hadde helt fri. Jeg utelukket ikke at jeg kunne få lyst til å gjøre noe annet, men ønsket å bli i Stavanger. Da var det universitetet som pekte seg ut. Det passet min faglige interesse, og da var også en doktorgrad nødvendig. Jeg fikk permisjon for å skrive doktorgraden, med et prosjekt som Statoil gikk god for. Det fikk både Statoil og jeg også god bruk for i de jobbene jeg hadde i selskapet etter at doktorgraden var ferdig. 

Han ble i selskapet i fem år til – i fire av dem som sjeføkonom. 

– Det avgjørende for å begynne på universitetet var de akademiske ambisjonene og samfunnsengasjementet. Jeg kunne ikke delta i samfunnsdebatten på den måten jeg ønsket mens jeg satt i Statoil. 



Engasjert 

Det behovet har Klaus Mohn tatt igjen. Han har i flere år skrevet kronikker fast i Aftenbladet og også i Dagens Næringsliv, deltar aktivt i flere offentlige utvalg, sitter i styret i Nysnø og TDVeen og er også en av initiativtakerne til økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger. 

– Kan man ytre seg offentlig om utbygging i Lofoten i rollen som rektor ved universitetet? 

– Som rektor vil min profil i det offentlige bli litt annerledes. Jeg håper fortsatt å kunne mene ting – også på faglig basis – slik at jeg kan gjøre meg gjeldende som samfunnsøkonom i den samfunnsøkonomiske debatten. Men profilen må nok dreie seg mer mot universitetspolitiske saker. 

– Da mister du noe av det du selv har opplevd som verdifullt? 

– Ja, det gjør jeg, men slik er det. Men dette er en så spennende ledergjerning at man må være villig til å ofre noe for å oppnå annet. Jeg tror fortsatt jeg kan skrive kronikker. Temavalget vil kanskje endres, men fortsatt vil jeg kunne dekke mange saker som vil ha interesse for et avislesende publikum. 

Debattkulturen 

– Hvordan opplever du debattkulturen i regionen? 

– Jeg står ikke først i køen for å klage på debattkulturen. Mener man at det er noe galt med den, får man ta ordet og engasjere seg om man ønsker å nyansere de bildene som tegnes. 

– I hvor høy grad er engasjementet drevet av behov for oppmerksomhet? 

– Her kommer nok motivasjonen mest innenfra. Det finnes jo dem som skriver bøker uten lesere, og jeg måler heller ikke suksessen i antall lesere. Mine kommentarer i Aftenbladet er ikke klikkvinnere. Men selvsagt håper jeg at de som faktisk velger å lese meg har noe igjen for det. Og tilbakemeldingene tyder på det. 

Stavanger-regionen har i mange år vært en region med ressursdrevet økonomi, de siste femti årene av olje og gass. Det har preget både lønnsnivå og arbeidsmarkedet. Det er ikke alltid slik at lang utdannelse er det som har lønnet seg best, i alle fall ikke når man ser på lønnsstatistikken. Slik vil det ikke bli i fremtiden, mener Mohn, selv om bransjen nå opplever en ny opptur etter noen magre år. 

– Ressursboomer har en tendens til å skape rikdom som ikke nødvendigvis er reflektert i utdannelse og kompetanse. Det viser også forskning fra flere land. 

Bredere tilbud 

– Hva vil vi i større grad ha behov for? 

– Jeg skal ikke forskuttere hva universitetet skal drive med, men det som er typisk for de klassiske universitetene er at de har et bredere utdanningstilbud i humanistiske fag, også når det gjelder kulturfaglige utdanninger. Her henger vi noe etter. På den andre siden er vi preget av næringsutviklingen på godt og vondt, og har dermed et spesielt sterkt teknisk-naturvitenskapelig utdanningsmiljø. Mitt mål er at universitetet skal bli bedre på forskning og undervisning, at aktivitetene gir relevans og har utløp for innovasjon og næringssamarbeid. 

– Bør universitetet kunne tilby det aller meste? 

– Vi kan ikke på kort og mellomlang sikt ta mål av oss å tilby det aller meste, men det er mulig å kunne ta noen steg i den retningen. Kanskje også et tilbud som reflekterer i større grad de utfordringene vi tror vi står overfor. Dersom vi mener alvor med at omstilling kan bli en utfordring for økonomi og samfunn, må vi tilby utdanninger som gjør at unge blir rustet til å omstille seg med kompetanseprofiler som passer flere næringer og sektorer i samfunnslivet som ikke er en del av næringslivet. Næringslivet er en viktig del av samfunnet, men ikke alt. Vi utdanner også mennesker til andre deler av samfunnet. Det må vi ta med like stort alvor. Samfunnet har mange behov. 

Tendenser 

– I en tid der mange har vært opptatt av omstilling, er du på vegne av universitetet redd for en ny opptursperiode og konsekvensene av det? 

– Vi ser enkelte tendenser, men det som skjer nå er marginalt i forhold til det vi så fra 2010-2013. Det var et helt annet trøkk i oppsvinget den gangen, og jeg tror også det som skjer nå er mer av forbigående karakter. 

– Hvordan ser du på samarbeid mellom næringsliv og universitet? 

– En bør definitivt samarbeide, og det er ingenting å utsette på samarbeidsnivået. Men jeg skulle ønske at Universitetet i Stavanger også kan samarbeide med næringslivet i andre deler av landet. Det er ikke opplagt at vi finner alle enere blant samarbeidspartnere i denne regionen, enten det dreier seg om enkeltbedrifter eller organisasjoner. Kvalitet er viktigere i denne sammenheng enn geografi. Jeg har ingenting i mot å samarbeide med næringslivet verken om studieprogram eller forskning, men det er universitetet som skal drive universitetet og vi må ha begge hendene på rattet når det gjelder de prioriteringene som må gjøres. 



Praktisk 

Mohn er akademiker, men av det praktiske slaget som gjerne bytter til kjeledress når han kommer hjem eller drar på hytta, enten det dreier seg om å bygge mur, legge skifer eller reparere et eller annet. 

– Jeg liker arbeidet. Jeg liker å bruke meg på det jeg kan få til av slike ting, og tanken på at jeg selv tar vare på hus og hage og se resultatet når jeg har fått til noe. Den type hytteeiendom jeg selv har på Ådnøy er etter hvert blitt for spesielt interesserte. 

Det arbeidet omfatter også binding av egne fluer. Mohns er en lidenskapelig laksefisker, både i elv og sjø. 

– Jeg har fisket fra jeg var liten, og er mer opptatt av opplevelsen i det øyeblikket fisken biter og det som skjer der og da enn selve matauken. Det er en tålmodig prosess, og gir samtidig rom for å tenke. Da kan jeg heller ikke ha andre rundt meg. Av og til har man også behov for å være helt alene …

SMEDVIG
Skriv ut

Flere nyheter

  • Solamøtet 2019: - Rogaland har de beste forutsetningene

    14. jan 2019
    Rogaland har de beste forutsetningene for å skape de nye mulighetene som klimautfordringene gir.  Det mener Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF (Verdens naturfond).
  • Norske muligheter i Hannover

    11. jan 2019
    Rogaland Fylkeskommune, Haugaland Vekst og Greater Stavanger inviterer til felles delegasjonreise  I forbindelse med Hannovermesse 2019. 1.-5. april. Men vær rask, påmeldingsfristen går ut 1. februar.
  • Møtevår og jubileum for Lederskolen

    10. jan 2019
    Gjennom ti år har Lederskolen gitt ledere faglig påfyll og inspirasjon. Over 15.000 har deltatt på Lederskolen siden starten i 2009.
  • Ti fra Rogaland i finalen

    09. jan 2019
    Når Det Norske Måltid nok en gang skal kåre årets mat- og drikkevinnere, er hele ti av finalistene fra Rogaland – deriblant samtlige finalister i klassen Årets øl!
  • - Klimamålet er realistisk

    08. jan 2019

    Leder av kommunalstyret for miljø og utbygging, Per A. Thorbjørnsen (V), mener målet om et kutt i klimautslippene på 80 prosent innen 2030 er innenfor rekkevidde. Men det fordrer oppfølging både lokalt, fra staten og næringslivet, mener han. 

  • Klimaplan med store utfordringer

    07. jan 2019
    Nye Stavanger kommune kan få store problemer med å redusere utslippene med 80 prosent. Det skyldes blant annet at utslipp i forbindelse med jordbruk, dyrehold og matproduksjon i Rennesøy og Finnøy ikke omfattes av det vedtatte klimamålet.
  • Konjunkturbarometeret: - En vanvittig reise

    07. jan 2019
    Regionen har vært gjennom en vanvittig reise de siste par årene, mener sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank, Kyrre M. Knudsen.