Kallesten
Daniel Øvstebø
Daniel Øvstebø kjøpte sin første lastebil da han var 18 år. Senere skulle det bli langt flere.

En mann for sin historie

En mann for sin historie

Få har vært i bedre stand til å ta vare på sin egen samtidshistorie enn Daniel Øvstebø (75). Har man levd et relativt langt liv og drevet med mye rart, blir det også noen etasjer å fylle.

Kjører man i dag fylkesveg 45 gjennom Dirdal - etter å ha lagt sjøen bak seg - passerer man først en 116 år gammel trekirke og deretter en hvit og stor mursteinsbygning på venstre hånd.

De som er lokalkjent, kjenner bygningen under navnet Strikkeriet eller Dirdal Strikkevarefabrikk.  Sett fra utsiden er det egentlig ingen grunn til å stoppe her om man er på vei til Byrkjedalstunet, Sirdal, Kjerag eller mer eksotiske steder. Sett fra innsiden derimot, rommer bygningen en skatt som ville fått en hvilken som helst museumsdirektør i storbyen å ta til tårene.

Daniel Øvstebø har brukt et helt liv på å samle skatter som befinner seg over fire etasjer og hundrevis av kvadratmeter. Her finner du en unik og rikholdig samling av lastebiler, T-Ford, mopeder, båter, butikkinteriører, møbler, klær, bilder og dokumenter fra forrige århundre. Det handler om oppvekst og velstandsutvikling, industrietablering, by og land, om dagligliv, handel, teknologiutvikling og forbrukersamfunn – og ikke minst om en krigshistorie få opplevde mer dramatisk enn Dirdal.

 

God bevart

Alt dette har Øvstebø samlet mer eller mindre på egen hånd. Hans private museum rommer tusenvis av store og små gjenstander fra det forrige århundre, og er for de fleste en godt bevart hemmelighet.

– Har du noen gang hatt besøk av representanter fra norske museer og vist dem hva du egentlig har samlet?

– Nei, jeg har vel ikke det.

– De er ikke engang klar over det?

– Jeg tror ikke det.

– Hvor tilgjengelig er museet for folk flest?

– Om man bestiller et opplegg på Byrkjedalstunet, har vi en guide eller to som tar seg av visning på museet. Med en forhåndsbestilt gruppe vet vi hvem som er her. Det gjør vi ikke om vi plasserer en plakat utenfor med teksten  ”Åpent museum”.  Da trengs det et mye større apparat.

 

Hedret

I februar ble Daniel Øvstebø og ektefellen Randi Øvstebø tildelt prisen Årets Vær – en hedersbevisning gitt av Gjesdal kommune, Gjesdalbuen og Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Prisen gis til enkeltpersoner, organisasjoner eller bedrifter som har strukket seg lengre enn det man kunne forvente i næringslivet.

Daniel Øvstebø var 11 år da han kjøpte sin første gris, og 18 år da han investerte i sin første lastebil og la grunnlag for en gründervirksomhet som spenner fra singel og sand, eiendom og hage til turisme, mat og reiseliv.

–Jeg er vokst opp med småindustri på Gilja. Vi var seks søsken, og min familie hadde et småbruk på 10 mål. Far drev også med lastebil, og mine onkler på nabogården startet det som etter hvert ble Gilje Tre. Jeg har vel vært en gründer fra jeg var liten, og vokste opp i et miljø der man måtte skape noe. Det har jeg også forsøkt å ta vare på og samle fra. Enten det dreier seg om i industri, dagligliv eller krigsår. Jeg er veldig opptatt av historie og har kjøpt både gjenstander, løer og hus som skulle rives. Og så har jeg fått mye opp gjennom årene, sier Øvstebø.

 

Tusenvis av små og store objekter og ting er samlet på Øvstebøs private museum.



Ei sogga

Eventyret startet altså med en gris - eller ei sogga - som det heter i Dirdal. Da var Daniel Øvstebø 11 og gikk fortsatt på skolen. Fritiden brukte han i høy grad til å jobbe og tjene penger. Han gjorde ferdig folkeskolen, men fra han var 14 til han han nærmet seg myndighetsalder jobbet han i trevaren. 18 år gammel kjøpte han sin første lastebil, og startet for seg selv. Den kostet 51 000 kroner - et formidabelt beløp i 1961.

– Jeg fikk låne halvparten i banken. Min far hadde en gammel lastebil som jeg solgte for 7-8 000 og resten hadde jeg spart opp selv.

Den første lastebilen har Øvstebø fått restaurert, og utgjør i dag en av flere lastebiler i samlingen i det private museet i Dirdal.

 

Transport

Lykkelandet var ennå ikke kommet til Rogaland, da Daniel Øvstebø startet et lite industrieventyr med utgangspunkt i Dirdal. På det tidspunktet var Øvstebø fortsatt travelt opptatt av å kjøre lastebil.

– Jeg jobbet mye, gjerne til midnatt og kjørte mye frem og tilbake til Kristiansand i helgene. Etter hvert begynte jeg også å kjøpe vrakplater som jeg solgte når jeg dro tilbake til Stavanger, og på et lass kunne jeg tjene opp til 3 000 kroner.

En lastebil ble til flere da byggingen av Frafjordveien over fjellet startet. Da veien sto ferdig i 1965, flytte virksomheten og Øvstebø selv ut av dalen og til Sandnes.

– En dag jeg satt på Lurakafeen registrerte jeg et stort antall lastebiler som kjørte grus mot Stavanger. Jeg begynte å regne på om det det kunne svare seg å ta lasten med båt, leide en båt fra Karmøy, kjøpte grus fra Dirdal og startet med å levere lasten sjøveien til Stavanger.

 

Grus og sand

Det ble starten på Singel & Grus AS i 1967- et lokalt industrieventyr som etter hvert utspant seg både i Frafjord, Dirdal, Årdal, Sola, Tau og Askøy og der millioner av tonn med grus og sand ble fraktet både til lokale kjøpere, men etter hvert også tyske. Virksomheten ble utvidet med egen shippingavdeling som på det meste opererte 20 skip. I 1985 alene ble om lag 2 millioner tonn last fraktet med selskapets båter.

– Vi begynte med grus i Frafjord, og fortsatt med sand i Årdal. Blant annet leverte vi store mengder sand til Ekofisktanken, noe vi ikke tjente særlig penger på. Det var et kjør, og mye overtid som ikke var kalkulert inn. Men det var en tysker som hadde sett bilder av betongplattformen på tysk TV, og en dag banket han på kontordøren min i Sandnes. Han ville ha singel til Tyskland, og det var da vi begynte å vaske singel i Frafjord for eksport.

 

Solgte virksomheten

I 1987 bestemte Øvstebø seg for å selge hele virksomheten til Aker Norcem (senere Norstone) for ca 100 millioner kroner – et beløp som i dag tilsvarer 210 millioner.

– Aker var et av flere selskap som var interessert i å kjøpe eller samarbeide. Vi solgte alt samlet.

På det tidspunkt hadde Øvstebø også begynt å investere i eiendom. Han hadde stått på i en årrekke, men var fortsatt bare 45 år.

– Jeg hadde nok tenkt å ta det litt roligere, og gjorde også det de første par årene. Jeg hadde kjøpt noen eiendommer i Sandnes, i 1988 kjøpte vi også Huset Vårt fra Øglænd og senere flere eiendommer. Vi startet restaureringen og byggingen av Byrkedalstunet, og i 1992 investerte vi i vårt første hagesenter på Østlandet – Olsens Enke. Akkurat det var litt tilfeldig, men i dag driver vi seks hagesentre.

 


Byrkjedal

Byrkjedalstunet har også blitt et lite eventyr. Det involverer i langt større grad ektefellen Randi. Tunet besto i utgangspunktet av et ysteri, grunnlagt av lokale bønder i 1923.

– Vi hadde kjøpt det gamle ysteriet, og prøvde oss først med fisk uten å få det til.  Et par fra byen startet med lysproduksjon, og etter hvert overtok vi virksomheten. Deretter åpnet vi en kiosk, men i 1991 besluttet vi at om vi skal drive dette videre, må bygningene restaureres, sier Øvstebø.

I dag er Byrkjedalstunet en av regionens mest besøkte turistattraksjoner, med egen restaurant, bakeri, lysstøperi, fabrikkutsalg, overnatting med 64 sengeplasser og kurs- og konferansefasiliteter. Gloppehallen som er sprengt inn i fjellet har plass til store selskap, Ovalen Fjellhall har som en del av fabrikkutsalget alene et areal på 450 m2. Også på Byrkjedalstunet står historien i sentrum.

 

Kvalitet

– Vi har hatt samme målsetting som i Singel & Grus: Alle skal være fornøyd. Vi har bygd stein for stein, og vi ser store muligheter for Byrkjedalstunet i utviklingen av turisme fremover. Vi må bare passe på at vi ikke blir masseturisme, men leverer kvalitet i alle ledd, sier Øvstebø.

Det betyr blant annet at pommes frites og annen oljefritert mat er noe du ikke får på Byrkjedalstunet.

– Vi begynte med tradisjonsmat i 1991, og selger fortsatt mye av det samme. Det dreier seg i høy grad om gamle oppskrifter, også på brødene som vi steker i bakerovner

 

Flinke folk

Daniel Øvstebø er fortsatt en gründer. Han er i dag involvert i flere titalls selskap, og er relativt tett på. Både broren og sønnen er også aktiv i driften.

– Jeg vet hva som skjer, men jeg har – og har alltid hatt – veldig flinke folk rundt meg. Alle har vært med og stått på, og vi har også alltid forsøkt å ta godt vare på våre ansatte.

Øvstebø og folkene rundt ham kan i ettertid se at de faktisk har lykkes med det meste, enten det har blitt satset på transport, singel og grus, eiendom, hagesenter eller turisme. Timingen har også vært riktig.

– Det jeg tror vi har vært gode på er å smi mens jernet var varmt. Men man må alltid ha kortene i orden.

 

Amerika

– Når begynte du å samle på ting?

– Da jeg var barn. Alt begynner der. Min bestemor kom fra Åmli i Sirdal.  Hennes bror reiste til Amerika som ung. Han kom hjem med dollar etter noen år, slo seg ned på Gilja der også min bestemor hadde flyttet etter at hun giftet seg og begynte å drive handel sammen med bestefar. Av ham lærte jeg mye. Han dro meg med til Sirdal, introduserte meg for gamle hus, skikker, mat og tradisjoner. Siden har det ligget i blodet.

– Er du en like aktiv samler i dag?

– Jeg har nok trappet noe ned, også fordi jeg ikke har plass til mer. Men jeg er fortsatt på jakt. Jeg er interessert i historien, det som ligger i vegger og gulv, og jeg liker å ta vare på ting. Det har en verdi.

 

Dirdal

– Du har med unntak av noen få år i Sandnes alltid bodd på Gilja eller i Dirdal. Hvorfor det?

– Det er en fantastisk plass. Nå bor vi helt nede ved sjøen, og det er ikke langt til Sandnes – en by jeg liker veldig godt. Jeg er glad i dyr, og har bygd et moderne fjøs med velvære til dyrene.

– Hva er du mest stolt av?

– At jeg har fått til noe - noe som sviver - og som fortsatt vil svive i neste generasjon på flere områder. Det er jeg ganske stolt av…

Skriv ut

Flere nyheter

  • Vil ha flere urbane arbeidsplasser

    20. mar 2019

    Alle kan ikke jobbe på Forus, og skal vi være attraktive for nye næringer må vi utnytte de urbane områdene enda bedre, påpekte Alfred Ydstebø under Treffpunkt Stavanger.
  • Ny London-rute fra Sola

    14. mar 2019
    Flyselskapet Wizz Air vil fra høsten starte flyvninger til London fra Stavanger. Billetter er allerede i salg.
  • Viking e´ tebage!

    13. mar 2019
    – Viking Fotball skal bli enda mer folkelig. Vi skal snu hjertet utover, sier daglig leder Eirik W. Henningsen i Viking Fotball entusiastisk.
  • Medvind i nye markeder

    20. mar 2019
    Norsea Gruppen satser i nye markeder. I løpet av de neste fem årene vil vindenergi utgjøre nærmere tretti prosent av konsernets aktiviteter, ifølge administrerende direktør John E. Stangeland. – Vi må hele tiden omstille oss og gripe nye muligheter, fastslår han.
  • Frykter strømmangel for industrien

    19. mar 2019
    Mangel på nok strøm kan bety kroken på døren for ønsket om at flere bedrifter skal etablere seg i regionen. Regionutvikler i Ryfylke IKS, Ketil Barkved, mener politikerne må våkne.
  • Nå kommer passasjerdronene

    12. mar 2019
    Så langt er denne dronen den eneste i sitt slag i Vesten. Steinar Bjugn tror det kan bli langt flere i løpet av få år.
  • På vei inn i droneland

    12. mar 2019
    I løpet av de siste tre årene har antall operatører som bruker droner i kommersiell drift økt fra rundt 200 til over 6300. Nær 1000 hører hjemme i Rogaland, viser tall fra Luftfartstilsynet.