Frogner House
Lyse, strømnett
Lyse har ansvaret for distribusjonsnettet i 12 kommuner i Rogaland. Foto: Lyse

Frykter strømmangel for industrien

Frykter strømmangel for industrien

Mangel på nok strøm kan bety kroken på døren for ønsket om at flere bedrifter skal etablere seg i regionen. Regionutvikler i Ryfylke IKS, Ketil Barkved, mener politikerne må våkne.

– Kapasiteten er allerede i dag kritisk enkelte steder. Det betyr at næringer som er avhengige av strøm, ikke kan etablere seg her. Det betyr igjen mye for kommunene i form av arbeidsplasser og inntekter. For eksempelvis Hjelmeland vil det innebære at man de neste tre årene må si nei til kraftkrevende bedrifter som ønsker etablere seg i kommunen om det ikke kommer snarlige forsterkninger av strømnettet, sier Barkved.

Verden skal bli elektrisk – på de fleste områder. Det innebærer økt behov for strøm.

Selv om Sør-Vestlandet produserer en betydelig andel av elektrisiteten i Norge, har det liten betydning for kapasiteten i regionen.

Strømmen som produseres, i all hovedsak fra vannkraft, transporteres i tre ulike linjenett: Statkraft sine hovednett, regionalnettet og lokale distribusjonsnett. Utfordringen per i dag er at kapasiteten på nivå tre og delvis nivå to, begynner å bli brukt opp. Det betyr at nye bedrifter som ønsker å etablere seg, ikke lenger kan forvente å få den strømmen man trenger. En rekke steder er kapasitetsgrensen nå nådd.

 

Ikke alene

– For å ta et eksempel: Når man får en ny elektrisk ferje på Hjelmeland, ønsket Statens Vegvesen 17 megawatt, mer enn hva hele Hjelmeland bruker fra før. Et fiskeoppdrett i Tytlandsvik trenger fullt utbygget fem megawatt, en tredjedel av hva hele Hjelmeland bruker i dag, sier Barkved.
Med dagens strømsituasjon kan ikke alle de planlagte byggetrinnene på anlegget bygges ut.

Hjelmeland er ikke den eneste kommunen der situasjonen allerede i dag er kritisk. Barkved leder et prosjekt som heter «Vilkår for kraftkrevende industri». Der har man studert kraftforsyningen de fleste steder i fylket, og forsøkt å finne områder der det finnes ledig kapasitet.

– Vi ser etter areal som er femti mål eller større og som har ti megawatt eller mer tilgjengelig. Disse stedene finnes, men ikke i bynære områder, sier Barkved.

 

Regionutvikler i Ryfylke IKS, Ketil Barkved, mener politikerne må på banen for å sikre strømforsyningen til regionen. Foto: Ståle Frafjord

Planlegging

Når Lyse og andre nettselskap skal planlegge for kapasitet i linjene, må man planlegge for den kaldeste dagene i året da folk henter ut mest strøm. Det forbruket må linjen og kraftsystemet tåle, selv om det betyr masse ledig kapasitet resten av året.

Elektrifiseringen – som følge av nye klimamål – vil får store konsekvenser. Skal man klare å nå klimamålene, må svært mye elektrifiseres – spesielt innenfor transport. Det omfatter både biler, båter, busser og ferjer. Det betyr igjen behov for langt mer strøm. Men det tar tid å få bygget nye linjer. Spørsmålet er også om det er samsvar mellom behovet for elektrifisering og tilbudet av strøm.

– Denne saken må løftes frem for politikerne. De må forstå konsekvensene og mulighetene. Og vi må også våge å stille noen spørsmål: Finnes det muligheter for å organisere dette på en annen måte, eksempelvis gjennom outsourcing av prosjektgjennomføring og bygging? Må vi omprioritere utbygging av linjenettet i langt høyere grad? Hva betyr gode ønsker om bruk av elektrisitet til «det grønne skiftet» for mulighetene i næringslivet til å etablere alternative til oljeindustrien? Dette er allerede et problem, og det begynner folk å se.

 

Lokale forskjeller

De lokale forskjellene er svært store. I Sauda har man i dag stor tilgang på strøm. I Suldal – som produserer åtte prosent av strømmen i Norge, har man lite tilgjengelig lokalt. Samtidig vil elektrifiseringen offshore innebære et gigantisk forbruk av strøm i forhold til miljøgevinsten, og andre miljøtiltak – som utbygging av landstrøm for cruiseskip og supplybåter – vil også kunne få konsekvenser for muligheten for etablering av annen industri om ikke kapasiteten økes.

– To til tre cruiseskip trenger i dag kanskje 20 megawatt mens de ligger til kai i Stavanger. Dette produserer de selv med forurensende dieselgeneratorer. Dersom den energien skal være tilgjengelig som landstrøm for cruiseskip som ligger til kai i Stavanger, kan det igjen få konsekvenser for industrien i Risavika. Fram til strømforsyningen til regionen er forsterket, må det knallharde prioriteringer til. Det bør ikke være begrensninger i kapasiteten i strømnettet som gir oss utfordringer med å dra internasjonal kraftkrevende industri til området, sier Barkved.

Betydelig behov

– Regionen trenger mer strøm. Men klimamålene og elektrifiseringen gjør det vanskelig å anslå både hvor stort behovet vil være og hvor behovet vil være størst, sier Ingvild Ween, kommunikasjonssjef for Lyse Elnett.


– Vi har gjort grove anslag som kan tyde på at det økte behovet på lang sikt vil være betydelig, muligens 300 til 675 megavatt (MW), sier Ween.
Til sammenlikning er høyeste målte strømforbruk per i dag i hele Lyse sitt strømnett rundt 1300 megavatt.
Strømnettet i regionen er bygget slik at det er kapasitet til generell befolkningsvekst og nyetablering av bedrifter med normalt effektbehov. Større industrietableringer med større behov er ikke lagt inn i de generelle vekstprognosene.
– Det ville vært svært kostbart å dimensjonere strømnettet alle steder i regionen for å ta høyde for denne type etableringer før vi vet hva som er behovet og hvor dette trengs, sier Ween.
Det er et stort behov for ny hovedforsyning av kraft inn til regionen for å øke forsyningssikkerheten og kapasiteten inn til området. Statnett har søkt om å få bygge ny hovedforsyning med ny stasjon på Fagrafjell, men venter på endelig avklaring fra Olje- og energidepartementet. I tillegg ser de på forsterkning av strømnettet videre nordover fra Fagrafjell. Lyse Elnett henter strøm fra Statnett sine stasjoner og er derfor avhengig av disse avklaringene med tanke på investeringer selskapet har behov for å gjøre i overordnet distribusjonsnett. 

Ta tid
– Lyse Elnett har som oppgave å sørge for at alle som ønsker tilknytning til strømnettet får det. Men dersom kunder har behov for mye effekt kan det være nødvendig å bygge ut for å øke kapasiteten i strømnettet før tilknytning kan skje. For å unngå å bygge unødvendig høy kapasitet i alle områder, trenger vi bestilling på konkret tilknytning fra kunder før vi kan starte arbeidet med å planlegge, eventuelt søke konsesjon og bygge nytt, sier Ween.
Hun sier nye bedrifter fortsatt vil kunne forvente å få den strømmen de trenger.

– Men dersom de har behov for mye effekt, kan det ta tid før de kan knytte seg til. Det er derfor veldig viktig at kunder som har behov for én megawatt eller mer tar kontakt med oss så raskt som mulig. Dessverre ser vi ofte at bestillinger kommer sent til Lyse Elnett, sier Ween.
En konsesjonsprosess – fra analyser og forberedelse til godkjent tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat – kan ta opp til fire år og lenger om prosjektet er komplekst.


Oppgradering
 

Lyse Elnett startet for flere år siden arbeidet med å se på oppgradering av overordnet distribusjonsnett på Sør-Jæren, Nord-Jæren og i Ryfylke. Flere konkrete prosjekter er startet opp, og det er sendt konsesjonssøknader og meldinger for bygging av nye kraftlinjer og nye transformatorstasjoner for å øke kapasiteten i strømnettet.

I Hjelmeland har det vært stabilt strømuttak i hele kommunen over mange år. I 2014 byttet Lyse transformator fra seks megawatt til ti megawatt, og trodde at behovet var dekket i mange år fremover.

– I januar 2017 fikk vi søknad på tilknytning av ferje på 17 megawatt som utgangspunkt, hvorav to megawatt i 2021. Det er omtrent det dobbelte av strømforbruket til hele Hjelmeland kommune. I dette tilfellet må vi reinvestere i overordnet distribusjonsnett, med ny kraftlinje til Hjelmeland og ny transformatorstasjon i Hjelmeland. For å få tillatelse til å bygge nytt strømnett på dette nivået må vi søke NVE om konsesjon. Vi planlegger nå for at anlegget skal være etablert og i drift innen utgangen av 2022. Hele tiltaket er beregnet til mellom 200 og 250 millioner kroner.

 

Ikke kapasitet

Lyse har fått tilsvarende store henvendelser på effektuttak på Kvitsøy og Rennesøy hvor det per i dag ikke er kapasitet til den store effekten som ønskes.

– Dersom det kommer forespørsler om store effektuttak på Skurve, så vil det også her kunne være behov for utbygging av strømnettet først.

Ween sier at det med tanke på det grønne skiftet og elektrifisering av transportsektoren, er vanskelig å anslå hvor stort behov vil være fremover – og hvor behovet kommer.

– Vi jobber med flere store prosjekter som vil øke kapasiteten i overordnet strømnett, men er i flere av prosjektene avhengig av at Statnett får konsesjon slik at vi vet hvor vi skal hente strøm til overordnet distribusjonsnett. Vi jobber også med prosjekter som ser på muligheter for styring av energiforbruket og for å se om det på den måten er mulig å unngå kostbare investeringer i strømnettet.

Tronsholen er en av 51 transformatorstasjoner i overordnet distribusjonsnett i Sør-Rogaland som transformerer spenning fra ett nivå til et annet. Foto: Lyse Elnett

Landstrøm

– Vil eksempelvis innføring av landstrøm i sentrumssonen i Stavanger kunne gå ut over annen industrietablering i nærområdet – eksempelvis i Risavika?

– Sentrumssonen i Stavanger og Risavika får ikke strøm fra samme transformatorstasjon eller samme forsyning. I utgangspunktet vil behov i Stavanger sentrum og behov i Risavika ikke påvirke hverandre, så lenge det er nok kapasitet i kraftlinjene inn til regionen og nordover på Nord-Jæren, sier Ween.

Skriv ut

Flere nyheter

  • Vil ha flere urbane arbeidsplasser

    20. mar 2019

    Alle kan ikke jobbe på Forus, og skal vi være attraktive for nye næringer må vi utnytte de urbane områdene enda bedre, påpekte Alfred Ydstebø under Treffpunkt Stavanger.
  • Ny London-rute fra Sola

    14. mar 2019
    Flyselskapet Wizz Air vil fra høsten starte flyvninger til London fra Stavanger. Billetter er allerede i salg.
  • Viking e´ tebage!

    13. mar 2019
    – Viking Fotball skal bli enda mer folkelig. Vi skal snu hjertet utover, sier daglig leder Eirik W. Henningsen i Viking Fotball entusiastisk.
  • Medvind i nye markeder

    20. mar 2019
    Norsea Gruppen satser i nye markeder. I løpet av de neste fem årene vil vindenergi utgjøre nærmere tretti prosent av konsernets aktiviteter, ifølge administrerende direktør John E. Stangeland. – Vi må hele tiden omstille oss og gripe nye muligheter, fastslår han.
  • En mann for sin historie

    15. mar 2019
    Få har vært i bedre stand til å ta vare på sin egen samtidshistorie enn Daniel Øvstebø (75). Har man levd et relativt langt liv og drevet med mye rart, blir det også noen etasjer å fylle.
  • Nå kommer passasjerdronene

    12. mar 2019
    Så langt er denne dronen den eneste i sitt slag i Vesten. Steinar Bjugn tror det kan bli langt flere i løpet av få år.
  • På vei inn i droneland

    12. mar 2019
    I løpet av de siste tre årene har antall operatører som bruker droner i kommersiell drift økt fra rundt 200 til over 6300. Nær 1000 hører hjemme i Rogaland, viser tall fra Luftfartstilsynet.