Smedvig
Lyse, strømnett
Lyse har ansvaret for distribusjonsnettet i 12 kommuner i Rogaland. Foto: Lyse

Frykter strømmangel for industrien

Frykter strømmangel for industrien

Mangel på nok strøm kan bety kroken på døren for ønsket om at flere bedrifter skal etablere seg i regionen. Regionutvikler i Ryfylke IKS, Ketil Barkved, mener politikerne må våkne.

– Kapasiteten er allerede i dag kritisk enkelte steder. Det betyr at næringer som er avhengige av strøm, ikke kan etablere seg her. Det betyr igjen mye for kommunene i form av arbeidsplasser og inntekter. For eksempelvis Hjelmeland vil det innebære at man de neste tre årene må si nei til kraftkrevende bedrifter som ønsker etablere seg i kommunen om det ikke kommer snarlige forsterkninger av strømnettet, sier Barkved.

Verden skal bli elektrisk – på de fleste områder. Det innebærer økt behov for strøm.

Selv om Sør-Vestlandet produserer en betydelig andel av elektrisiteten i Norge, har det liten betydning for kapasiteten i regionen.

Strømmen som produseres, i all hovedsak fra vannkraft, transporteres i tre ulike linjenett: Statkraft sine hovednett, regionalnettet og lokale distribusjonsnett. Utfordringen per i dag er at kapasiteten på nivå tre og delvis nivå to, begynner å bli brukt opp. Det betyr at nye bedrifter som ønsker å etablere seg, ikke lenger kan forvente å få den strømmen man trenger. En rekke steder er kapasitetsgrensen nå nådd.

 

Ikke alene

– For å ta et eksempel: Når man får en ny elektrisk ferje på Hjelmeland, ønsket Statens Vegvesen 17 megawatt, mer enn hva hele Hjelmeland bruker fra før. Et fiskeoppdrett i Tytlandsvik trenger fullt utbygget fem megawatt, en tredjedel av hva hele Hjelmeland bruker i dag, sier Barkved.
Med dagens strømsituasjon kan ikke alle de planlagte byggetrinnene på anlegget bygges ut.

Hjelmeland er ikke den eneste kommunen der situasjonen allerede i dag er kritisk. Barkved leder et prosjekt som heter «Vilkår for kraftkrevende industri». Der har man studert kraftforsyningen de fleste steder i fylket, og forsøkt å finne områder der det finnes ledig kapasitet.

– Vi ser etter areal som er femti mål eller større og som har ti megawatt eller mer tilgjengelig. Disse stedene finnes, men ikke i bynære områder, sier Barkved.

 

Regionutvikler i Ryfylke IKS, Ketil Barkved, mener politikerne må på banen for å sikre strømforsyningen til regionen. Foto: Ståle Frafjord

Planlegging

Når Lyse og andre nettselskap skal planlegge for kapasitet i linjene, må man planlegge for den kaldeste dagene i året da folk henter ut mest strøm. Det forbruket må linjen og kraftsystemet tåle, selv om det betyr masse ledig kapasitet resten av året.

Elektrifiseringen – som følge av nye klimamål – vil får store konsekvenser. Skal man klare å nå klimamålene, må svært mye elektrifiseres – spesielt innenfor transport. Det omfatter både biler, båter, busser og ferjer. Det betyr igjen behov for langt mer strøm. Men det tar tid å få bygget nye linjer. Spørsmålet er også om det er samsvar mellom behovet for elektrifisering og tilbudet av strøm.

– Denne saken må løftes frem for politikerne. De må forstå konsekvensene og mulighetene. Og vi må også våge å stille noen spørsmål: Finnes det muligheter for å organisere dette på en annen måte, eksempelvis gjennom outsourcing av prosjektgjennomføring og bygging? Må vi omprioritere utbygging av linjenettet i langt høyere grad? Hva betyr gode ønsker om bruk av elektrisitet til «det grønne skiftet» for mulighetene i næringslivet til å etablere alternative til oljeindustrien? Dette er allerede et problem, og det begynner folk å se.

 

Lokale forskjeller

De lokale forskjellene er svært store. I Sauda har man i dag stor tilgang på strøm. I Suldal – som produserer åtte prosent av strømmen i Norge, har man lite tilgjengelig lokalt. Samtidig vil elektrifiseringen offshore innebære et gigantisk forbruk av strøm i forhold til miljøgevinsten, og andre miljøtiltak – som utbygging av landstrøm for cruiseskip og supplybåter – vil også kunne få konsekvenser for muligheten for etablering av annen industri om ikke kapasiteten økes.

– To til tre cruiseskip trenger i dag kanskje 20 megawatt mens de ligger til kai i Stavanger. Dette produserer de selv med forurensende dieselgeneratorer. Dersom den energien skal være tilgjengelig som landstrøm for cruiseskip som ligger til kai i Stavanger, kan det igjen få konsekvenser for industrien i Risavika. Fram til strømforsyningen til regionen er forsterket, må det knallharde prioriteringer til. Det bør ikke være begrensninger i kapasiteten i strømnettet som gir oss utfordringer med å dra internasjonal kraftkrevende industri til området, sier Barkved.

Betydelig behov

– Regionen trenger mer strøm. Men klimamålene og elektrifiseringen gjør det vanskelig å anslå både hvor stort behovet vil være og hvor behovet vil være størst, sier Ingvild Ween, kommunikasjonssjef for Lyse Elnett.


– Vi har gjort grove anslag som kan tyde på at det økte behovet på lang sikt vil være betydelig, muligens 300 til 675 megavatt (MW), sier Ween.
Til sammenlikning er høyeste målte strømforbruk per i dag i hele Lyse sitt strømnett rundt 1300 megavatt.
Strømnettet i regionen er bygget slik at det er kapasitet til generell befolkningsvekst og nyetablering av bedrifter med normalt effektbehov. Større industrietableringer med større behov er ikke lagt inn i de generelle vekstprognosene.
– Det ville vært svært kostbart å dimensjonere strømnettet alle steder i regionen for å ta høyde for denne type etableringer før vi vet hva som er behovet og hvor dette trengs, sier Ween.
Det er et stort behov for ny hovedforsyning av kraft inn til regionen for å øke forsyningssikkerheten og kapasiteten inn til området. Statnett har søkt om å få bygge ny hovedforsyning med ny stasjon på Fagrafjell, men venter på endelig avklaring fra Olje- og energidepartementet. I tillegg ser de på forsterkning av strømnettet videre nordover fra Fagrafjell. Lyse Elnett henter strøm fra Statnett sine stasjoner og er derfor avhengig av disse avklaringene med tanke på investeringer selskapet har behov for å gjøre i overordnet distribusjonsnett. 

Ta tid
– Lyse Elnett har som oppgave å sørge for at alle som ønsker tilknytning til strømnettet får det. Men dersom kunder har behov for mye effekt kan det være nødvendig å bygge ut for å øke kapasiteten i strømnettet før tilknytning kan skje. For å unngå å bygge unødvendig høy kapasitet i alle områder, trenger vi bestilling på konkret tilknytning fra kunder før vi kan starte arbeidet med å planlegge, eventuelt søke konsesjon og bygge nytt, sier Ween.
Hun sier nye bedrifter fortsatt vil kunne forvente å få den strømmen de trenger.

– Men dersom de har behov for mye effekt, kan det ta tid før de kan knytte seg til. Det er derfor veldig viktig at kunder som har behov for én megawatt eller mer tar kontakt med oss så raskt som mulig. Dessverre ser vi ofte at bestillinger kommer sent til Lyse Elnett, sier Ween.
En konsesjonsprosess – fra analyser og forberedelse til godkjent tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat – kan ta opp til fire år og lenger om prosjektet er komplekst.


Oppgradering
 

Lyse Elnett startet for flere år siden arbeidet med å se på oppgradering av overordnet distribusjonsnett på Sør-Jæren, Nord-Jæren og i Ryfylke. Flere konkrete prosjekter er startet opp, og det er sendt konsesjonssøknader og meldinger for bygging av nye kraftlinjer og nye transformatorstasjoner for å øke kapasiteten i strømnettet.

I Hjelmeland har det vært stabilt strømuttak i hele kommunen over mange år. I 2014 byttet Lyse transformator fra seks megawatt til ti megawatt, og trodde at behovet var dekket i mange år fremover.

– I januar 2017 fikk vi søknad på tilknytning av ferje på 17 megawatt som utgangspunkt, hvorav to megawatt i 2021. Det er omtrent det dobbelte av strømforbruket til hele Hjelmeland kommune. I dette tilfellet må vi reinvestere i overordnet distribusjonsnett, med ny kraftlinje til Hjelmeland og ny transformatorstasjon i Hjelmeland. For å få tillatelse til å bygge nytt strømnett på dette nivået må vi søke NVE om konsesjon. Vi planlegger nå for at anlegget skal være etablert og i drift innen utgangen av 2022. Hele tiltaket er beregnet til mellom 200 og 250 millioner kroner.

 

Ikke kapasitet

Lyse har fått tilsvarende store henvendelser på effektuttak på Kvitsøy og Rennesøy hvor det per i dag ikke er kapasitet til den store effekten som ønskes.

– Dersom det kommer forespørsler om store effektuttak på Skurve, så vil det også her kunne være behov for utbygging av strømnettet først.

Ween sier at det med tanke på det grønne skiftet og elektrifisering av transportsektoren, er vanskelig å anslå hvor stort behov vil være fremover – og hvor behovet kommer.

– Vi jobber med flere store prosjekter som vil øke kapasiteten i overordnet strømnett, men er i flere av prosjektene avhengig av at Statnett får konsesjon slik at vi vet hvor vi skal hente strøm til overordnet distribusjonsnett. Vi jobber også med prosjekter som ser på muligheter for styring av energiforbruket og for å se om det på den måten er mulig å unngå kostbare investeringer i strømnettet.

Tronsholen er en av 51 transformatorstasjoner i overordnet distribusjonsnett i Sør-Rogaland som transformerer spenning fra ett nivå til et annet. Foto: Lyse Elnett

Landstrøm

– Vil eksempelvis innføring av landstrøm i sentrumssonen i Stavanger kunne gå ut over annen industrietablering i nærområdet – eksempelvis i Risavika?

– Sentrumssonen i Stavanger og Risavika får ikke strøm fra samme transformatorstasjon eller samme forsyning. I utgangspunktet vil behov i Stavanger sentrum og behov i Risavika ikke påvirke hverandre, så lenge det er nok kapasitet i kraftlinjene inn til regionen og nordover på Nord-Jæren, sier Ween.

Skriv ut

Flere nyheter

  • Sårbart oljemarked

    16. mai 2019
    Oljemarkedet er sårbart grunnet lav reservekapasitet og geopolitisk spenning. Eneste som er sikkert, er høy volatilitet i oljeprisen fremover, forklarte DNBs oljeanalytiker Helge André Martinsen under Oljetrykket 2019.
  • Samlet mot arbeidskriminalitet

    14. mai 2019
    Næringsforeningen jobber tett sammen med LO for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. I dag ble også justiskomiteen på Stortinget orientert om hva som gjøres i felleskap i regionen for å avdekke kriminelle og useriøse aktører i arbeidslivet.
  • 125 på toppen av næringslivet

    19. mai 2019
    Noen er høyt profilerte, andre mer anonyme i offentligheten. De aller fleste er menn, og svært mange av dem mellom 50 og 60 år. Til sammen har de ansvar for titusener av arbeidsplasser og omsetter for milliarder av kroner. Noen sitter med store eierposter, mens andre innehar et stort antall styreverv i en rekke selskap – både regionalt og nasjonalt. De er alle tunge aktører i næringslivet i Sør-Rogaland. Rosenkilden gir deg oversikten over hvem som er hvem.
  • – Stabile rammevilkår og satsing på nye muligheter

    10. mai 2019
    Høyres næringsfraksjon på Stortinget, med Linda Hofstad Helleland i spissen, besøkte fredag Næringsforeningen for å ta pulsen på næringslivet i regionen. – Vi trenger å satse enda mer på digitalisering, var beskjeden fra Britt-Irene Skår Aase fra Nyland ByggeAdministrasjon.
  • Friidrettsfest med brødrene Ingebrigtsen

    15. mai 2019
    EM i friidrett for landslag i Sandnes blir ikke bare en unik mulighet for å oppleve brødrene Ingebrigtsen i et internasjonalt stevne på hjemmebane. For næringslivet representerer arrangementet også en unik sponsormulighet med både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.
  • Ti tiltak for bedre IT-sikkerhet

    13. mai 2019
    De digitale truslene kommer stadig nærmere og blir mer og mer vanlig. Slik kan du sikre din virksomhet. NorSIS har utarbeidet en guide med ti tips for sikkerhet, der både fysisk og digital sikkerhet inngår.
  • Beskytt bedriften din før det er for sent

    13. mai 2019
    Mange små og mellomstore bedrifter er for dårlig sikret digitalt, noe som gjør dem sårbare for angrep eller svindelforsøk. Selv om din bedrift isolert sett ikke er interessant, kan dere være veien inn til de store bedriftene, advarer ekspertene.