Kallesten

Full splittelsen på Nord-Jæren

Full splittelsen på Nord-Jæren

I sak etter sak som der Nord-Jæren fremstår som en felles region, er det full splittelse. Ikke bare mellom kommunene, men også internt i samme parti - på tvers av fylkesgrenser og forvaltningsnivå.

Regionen er ikke lenger et utstillingsvindu for interkommunalt samarbeid, mener forsker, mens en statsviter stiller spørsmål ved regionens politiske ansvarlighet og kravet til effektivitet. Selv Byvekstavtalen – som alle en gang var enige om -  er i spill. Saken er langt fra enestående, viser Rosenkilden sin gjennomgang. 

Utad fremstår Nord-Jæren som en region med et felles bo- og arbeidsmarked, og felles interesser. Men selv ikke i eget parti klarer politikerne på Nord-Jæren å bli enige om et felles standpunkt. 

I stort sett alle store saker som berører kommunene på Nord-Jæren i felleskap, spriker de politiske vedtakene i alle retninger – på tvers av kommunegrenser, forvaltningsnivå og internt i samme parti. Det viser en gjennomgang Rosenkilden har foretatt av saker fra de siste årene som har vært behandlet både i kommunene på Nord-Jæren og i fylket. 

 

28. september 2018: 

Styringsgruppen for Bymiljøpakken for Nord er nok en gang samlet til møte.  For fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal (KrF), ordfører Christine Sagen Helgø (H) i Stavanger, ordfører Stanley Wirak (AP) i Sandnes, ordfører Ole Ueland (H) i Sola og ordfører Kristine Enger (AP) i Randaberg står både Byvekstavtalen, rushtidsavgift og bompakken på sakskartet.  

Det alle var enige om for bare ett år siden, er nå satt i spill. Både synspunkter og vedtak ordførerne har tatt med seg inn i møtet fra sine folkevalgte organ i kommunene og egne parti – spriker i alle retninger:  

I Randaberg har Frp, Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Krf stemt for å fjerne rushtidsavgiften.  I Stavanger har Høyre, Arbeiderpartiet og Krf kommet frem til motsatt konklusjon. I Sandnes har FrP, Arbeiderpartiet og SP krevd å fjerne både rushtidsavgiften og utsette hele bymiljøpakken, mens i Sola fikk FrP liten støtte fra andre partier om å utsette bomringen.  

 

Et mønster 

Saken er bare den siste i rekke der de politiske partiene på Nord-Jæren – også innad i eget parti -  har vidt forskjellige synspunkter. Rosenkilden sin gjennomgang av de fleste store sakene som har berørt Nord-Jæren som felles region de siste årene, viser at debatten og ikke minst stemmegivningen spriker i alle retninger; mellom kommunene, kommune og fylket, og i varierende grad innad i de ulike  partiene.  

De politiske partiene har ingen samordnet politikk i store regionale prosjekter i Rogaland. Man er uenige om hvor det kan bygges, om ferjedrift, sykehuslokalisering, byvekstavtale, rushtidsavgift, arealbruk og kommunestruktur. Det Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Sandnes stemmer for, kan de samme partene i fylket være mot. Krf er for kommersiell ferjedrift i Sandnes, i Stavanger mot. Frp i fylket vil ha nytt sykehus på Ullandhaug, Frp i Stavanger på Våland. Høyre i Randaberg vil fjerne rushtidavgiften, i Stavanger beholde den. 

 

Koalisjonen rår 

De fleste sakene Rosenkilden har sett på dreier seg om overordnede prosjekter som omfatter hele regionen Nord-Jæren, og saker der det foreligger et vedtak. I høy grad stemmer partiene innenfor de ulike kommunene og forvaltningsnivå sammen med den blokken man tilhører: Opposisjonen eller grupperingen som sitter med den politiske makten i form av en flertallskoalisjon. 

Eksemplene fra de siste tre årene er mange: 
I september 2015 går Arbeiderpartiet og Senterpartiet i fylkesutvalget inn for Våland som sted for nytt sykehus for Nord Jæren - Høyre, FrP og KRF går inn for Ullandhaug. I Stavanger går derimot Frp inn for Våland sammen med AP, SV og SP - Høyre, Krf (med ett unntak) og Venstre går for Ullandhaug. I Sola går alle partier inn for Ullandhaug. 

 

Kommuner 

I Randaberg stemte Ap, KrF, Sp, MDG og Venstre for å forbli egen kommune i bystyret i juni 2016. Høyre og Frp ville forhandle fram en intensjonsavtale med Stavanger, Rennesøy og Finnøy. FrP i Stavanger ønsket lenge sammenslåing med Sandnes, det gjorde ikke FrP i Sandnes. 

Alle partier i Stavanger gikk i juni 2016 inn for at Stavanger skal slå seg sammen med Finnøy og Rennesøy. I Rennesøy stemte SP mot, i Finnøy stemte alle partier for. 

Samtlige partiet i fylket - med unntak av Fremskrittspartiet - går inn for byvekstavtalen i fylkestinget i juni 2017. I Stavanger går alle partier inn for avtalen med unntak av FrP, SV, Pensjonistpartiet og FNB, men i fylket stemmer SV for selve byvekstavtalen. I Randaberg stemmer kun Frp mot, det samme i Sola. 

 

Høgsfjordsambandet 

I Stavanger bystyre i oktober 2017 stemmer H, FrP, V, KrF, SP, Pensjonistpartiet mot privat ferge over Høgsfjorden fordi dette vil være et brudd på forutsetningene for Stortingsvedtaket om byggingen av Ryfast. I Sandnes stemmer samtlige partier for kommersiell drift av ferge og mente noe annet ville være i strid med EØS-reglene. Også i fylket stemmer alle partiet for å gi konsesjon. 

Våren 2018 vedtar Arbeiderpartiet, SP og FRP i Sandnes å legge flere områder ut til boligformål i kommunedelplanen våren 2018. I fylket stemmer både Arbeiderpartiet og Senterpartiet mot det samme vedtaket i form av en rekke innsigelser fordi man mener vedtaket i Sandnes strider mot vedtatte og overordnede planer. 

 

Rushtidsavgift 

Det toppet seg i september 2018. Både Frp, Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Krf i Randaberg går inn for å fjerne rushtidsavgiften.   

I Stavanger velger Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, MDG og Krf å stå fast på å innføre rushtidsavgiften nå.  I Sandnes vil FrP, Arbeiderpartiet og SP utsette hele bymiljøpakken, mens i Stavanger stemmer SV, Frp, FNB, Pensjonistpartiet og representanten fra Partiet De Kristne at kommunen trekker sin støtte til etableringen av de nye bomringene på Nord Jæren.


Svein Tuastad, statsviter og førsteamanuensis Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger.


Effektivt

- Det store overordnede temaet her er egentlig hvor godt demokratiet fungerer, sier statsviter og førsteamanuensis Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger. 

Han mener to hovedspørsmål er viktige i forbindelse med den gjennomgangen Rosenkilden har gjort av hvordan de ulike partiene stemmer på tvers av kommuner og forvaltningsnivå i større fellessaker for Nord-Jæren. 

- Først gjelder det hensynet til effektivitet. Når dette dreier seg om saker hvor man som region har felles interesser knyttet opp mot transport, sykehusdrift, arealplanlegging osv, oppstår spørsmålet om balansegangen mellom effektivitet og lokaldemokrati: Har vi organisert lokaldemokratiet vårt slik at vi har gått alt for langt bort fra effektivitetsomsyn? 
 

Ansvarlighet

- For det andre gjelder det å kunne holde partier ansvarlige for politikk. Det skaper et problem med demokratisk ansvarlighet når det ene partinivået slår det andre i hjel.  Hva mener egentlig partiet, og hvordan holder man oversikten? spør Tuastad. 

Han viser til at man begrunner demokratiet på ulike måter. En viktig faktor er at folket skal bestemme, men en begrunnelse for demokratiet er samtidig at det gir gode beslutninger.  

- Da må man også se på hva det er med styringsstrukturen som ikke gir helhetlige beslutninger. Man kan kanskje fornemme at politikerne har viklet seg inn i et styringssystem som ikke fungerer godt nok – på grunn av noen dypere trender, sier Tuastad. 

 

Bakside 

Når alt skal være demokrati, finnes det alltid en bakside av medaljen, mener Tuastad og viser til Brexit som eksempel, eller sammenslåingdebatten mellom Finnmark og Troms.  

- Bompengemotstanden på Nord-Jæren representerer noe av det samme. Man opplever det som udemokratisk når man ikke får stanset bompengeinnkrevingen. Men vårt indirekte demokrati forutsetter at man kan se ulike saker i sammenheng.  

Svein Tuastad mener at kravene til demokratisk legitimitet på et eller annet nivå kan gå ut over effektiviteten eller politikkens output-side.  

- Det å legge veldig vekt på de demokratiske prosessene sin legitimitet, er ofte viktig, men det er ingen fri lunsj. Det har en kostnad, og vil kunne føre til mindre kollektiv handlekraft. Det vi ser på Nord-Jæren er litt det samme hovedsyndromet.  Dersom alle skal være med å bestemme uten et koordinerende nivå, kan man ofte få mange småkonger som slår hverandre i hodet, sier Tuastad.  

 

Effektivitet 

Spørsmålet er om vi nå egentlig har fått et lokaldemokratisk system som ikke er effektivt nok. Forklaringen på denne utviklingen, er kompleks, mener Tuastad.  

- I lokalpolitikken må man og kan man ta lokale hensyn. Men jo høyere opp i den politiske næringskjeden man kommer, jo høyere blir kravene til helhet og konsistens. På en måte kan man si at lokaldemokrati er fragmentering, mens nasjonal styring er enhet. I den nasjonale politikken er det ganske forutsigbart hvordan partiet vil fortolke nye saker som dukker opp. I lokalpolitikken er ikke det like opplagt. Man gjenskaper de samme verdiene lokalt, men tilpasser dem lokale forhold. Det kan de rette personene klare å utnytte, på tvers av partigrenser. 

  

Til ansvar 

Tuastad mener likevel det fremstår uheldig for politikken når ett og samme parti opptrer helt motsatt i samme sak på hver sin side av kommunegrensen.  

- Partiene skal jo stå til ansvar for det man gjør. Men om man står for alt mulig, forsvinner mye av ansvarliggjøringen. På den annen side er det sine egne velgere man skal stå ansvarlig for. Dette er litt både og. Man skaper en del rot i den politiske logikken. 

Dersom ulike forvaltningsnivå, kommuner eller partier snakker med forskjellige tunger, taper det samlede regionale trøkket seg, mener Tuastad. Man blir en mindre viktig aktør overfor nasjonale myndigheter. Evnen til å identifisere noen saker man faktisk står sammen om, er viktig – også for næringslivet.  Men Tuastad tror ikke Nord Jæren politiske fremstår spesielt annerledes enn andre regioner.  

- Men det er ganske lurt – og opplysende – å stille spørsmålet om måten dette fungerer på går ut over noe og hindrer det gode politiske løsninger, sier Tuastad. 

 

 

Einar Leknes, forsker ved NORCE (Norwegian research centre)

Slått sprekker 

 - Rundt 2010 var Stavangerregionen et utstillingsvindu for interkommunalt samarbeid, særlig over kommunegrensene. I dag er ikke samarbeid- og forhandlingsklimaet mellom kommunene det aller beste.  

Det sier Einar Leknes, forsker ved NORCE (Norwegian research centre). Han har i en årrekke forsket på norske byregioner, regional utvikling og kommunestrukturer, og er ikke i tvil om at det politiske klimaet på Nord-Jæren har endret seg. 

- Vi som studerte dette for noen år tilbake kunne dokumentere at det var institusjonalisert et byregionalt politisk styringsnivå i Stavangerregionen, sier Leknes.  

I dag har det harmoniske samarbeidet slått sprekker, mener forskeren - først og fremst som følge av at kommunereformprosessen har satt dype spor.  

- Her ble kommunenes egeninteresse satt foran hensynet til byregionene. En langvarig prosess med til dels harde konfliktlinjer festet seg. Vi observerte eksempelvis at ved evalueringen av Greater Stavanger var det ingen som hadde noe konkret å utsette på den jobben som ble gjort, likevel var flere av kommunene klart kritisk til Greater Stavanger.  

 

Lederskapet 

Leknes mener likevel at det er mange eksempler på at samarbeidet mellom kommunene både er bra og produktivt. 

- Men slik jeg ser det er det noe konkurranse om hvem som skal inneha det politiske lederskapet i Stavangerregionen. Her er både Stavanger kommune, Sandnes kommune og til dels fylkeskommunen aktører. Dette er i utgangspunktet ikke negativt, men kan hemme samarbeidet. Utfordringene forsterkes ved at det til dels er ulike politiske konstellasjoner hos de tre aktørene, sier Leknes. 

Han viser til at alle disse aktørene eksempelvis er opptatt av næringspolitikk og samferdsel, og at man frem til nå har klart å bli enige i fylket om viktige prioriteringer. 

I Rogaland ble man enige om prioritering av samferdselsprosjekter, noe som gir bedre uttelling enn hva tilfelle er i Hordaland der man ikke klarte å bli enige.  

 

Lang tid 

Mens Stavangerregionen er en flerkommunal byregion, er både Bergen, Kristiansand, Trondheim, Ålesund og Tromsø mye større enn de andre kommunene i sin byregion. Når kommunene på Nord-Jæren ikke klarer å bli enige, er det i mange saker systemer som bidrar til at man eksempelvis kan fatte en beslutning for byregionen, mener Leknes. 

- Men da blir det gjerne forhandlinger og et politisk spill - som ofte tar lang tid. I en del saker får fylkeskommunen en viktig funksjon, eksempelvis når det gjelder areal og transport.  Det er også flere eksempler på sub-optimalisering sett fra et byregionalt ståsted, sier Leknes. 

Det betyr ikke at det er grunnlag for å si at demokratiet ikke fungerer, men den flerkommunale bystrukturen kan imidlertid bidra til at man får ulik politikk i ulike deler av byregionen i en del saker, fremholder Leknes.  
 

Effektivt 

Politisk uenighet er en sentral del av demokratiet, men det er jo også viktig at systemet legger til rette for at det blir tatt beslutninger, enten gjennom avstemming eller forhandlinger - og at det eksempelvis ikke blir stadige omkamper. Det stilles krav til at demokratiet skal være effektivt, sier Leknes.  

-  I Stavangerregionen er ikke samarbeids- og forhandlingsklimaet mellom kommunene det aller beste for tiden, til tross for at regionen står overfor større langsiktige omstillingsutfordringer når det gjelder næringsutvikling, sysselsetting og befolkningsutvikling enn de andre storbyregionene. 

 

Dette svarer ordførerne 

Både ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø, og ordfører i Randaberg, Kristine Enger, mener balansegangen mellom å ivareta lokaldemokratiet på den enes siden og kravet til effektiv styring har endret seg de siste årene. 

Rosenkilden har stilt ordførerne tre spørsmål i forbindelse med karleggingen av vedtak som berører Nord-Jæren som felles region.  


Ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø

1.
 Har vi gode nok styringsorgan i regionen i dag som ivaretar felles interesser for Nord-Jæren på en best mulig måte og som gir de beste beslutningene? 

Christine Sagen Helgø: Ja, det mener jeg. Stavanger har samtidig vært en forkjemper for færre kommuner, noe som ville gjort det enklere å se regionale saker i et større perspektiv. Med dagens kommunegrenser er det en utfordring at hver kommune ofte fremhever sine egne interesser. Derfor er det bra at vi har felles partnerskap som legger til rette for samarbeid, næringsutvikling og helhetlig utvikling i planprosesser.  

Kristine Enger: Jeg mener vi har gode nok styringsorganer i regionen i dag og at vi i felleskap får til gode beslutninger i de store og viktige sakene. Selvsagt blir det debatt, og noen ganger også krevende prosesser, men historien viser at vi kommer fram til felles løsninger som ivaretar interessene på Nord-Jæren.  

 

2. Opplever du at balansegangen mellom å ivareta lokaldemokratiet på den enes siden og kravet til effektiv styring har endret seg i løpet av de siste årene? 

Christine Sagen Helgø: Ja, men vi har først og fremst mange gode eksempler på at kommunene har stått sammen i viktige saker. Det at vi for eksempel fikk fornybarfondet Nysnø til regionen, var et resultat av godt samarbeid. I Bymiljøpakken samarbeider vi i utgangspunktet godt om å finne de gode løsningene, til tross for ulike interesser. Det gjelder også i arbeidet med Rogfast, Forusplanen og strategisk næringsplan for hele regionen.  

Kristine Enger: Ja. Innbyggerne forventer stadig mer medvirkning, eller det som danskene kaller for samskaping. At innbyggere har synspunkt og forslag til løsninger på f.eks. lokaliseringer og trasévalg er sunt og ofte nødvendig for å finne fram til de beste løsningene. Dette er en positiv utvikling og noe som alle styringsnivå må ta inn over seg.  

  

3. Opplever du det som et demokratisk problem når det ene partinivået slår "det andre i hjel" i forhold til saker som behandles innenfor to forvaltningsnivå i en region? 

Christine Sagen Helgø: Lokale hensyn vil alltid få mest fokus. Derfor vil det alltid være en utfordring å ivareta balansen i lokaldemokratiet og samtidig få kraft i regionen til å gjennomføre store saker. Likevel mener jeg at saker i utgangspunktet bør vedtas på lavest mulig nivå. Utfordringen blir at resultatet av politiske vedtak kan bli uforutsigbare når partiene har ulik mening på ulike nivå. 

Kristine Enger: Nei, det er vel heller et uttrykk for at det kommunale nivået er nærmere innbyggerne enn fylkesnivået. I en del saker er det også nyttig for det kommunale nivået å løfte blikket gjennom perspektivene fra fylkesnivået. Jeg tror derfor samspillet mellom forvaltningsnivåene har en viktig funksjon. 

 

 

SMEDVIG
Skriv ut

Flere nyheter

  • Sandvik vant pris i Entrepreneur-finale

    03. des 2018

    Marius Sandvik fra Sandviks i Stavanger vant kategorien ”Handel” under den nasjonale finalen EY Entrepreneur Of The Year. Utdelingen fant sted i Oslo mandag kveld.

     

     

  • Ber styringsgruppen ta grep

    30. nov 2018
    Næringsforeningen og NHO ber styringsgruppen for Bymiljøpakken prioritere gryteklare prosjekter for å avhjelpe situasjonen i anleggsbransjen.
  • «Han far og di» i kjempeform

    29. nov 2018

    Etter 122 års drift er Rosenberg fortsatt en livskraftig hjørnesteinsbedrift i Stavanger.  

  • – Uten samtykke fra kommunene, ingen vei

    06. des 2018
    Uten samtykke fra kommunene, blir det ingen ny E39, sier FrPs stortingsrepresentant fra Rogaland, Roy Steffensen.
  • E39 kan bli et politisk bompengeopprør

    05. des 2018
    Det er ingen selvfølge at lokalpolitikere langs nye E39 vil godta avgiftsnivået og finansieringsordningen for byggingen av ny firefelts vei mellom Gjesdal og Lyngdal. Bompengebølgen er i ferd med å snu, og kan bli en «bommerang» for regjeringspartiet Frp i valgåret 2019.
  • Økonomisk rapport 2018: En region på opptur

    04. des 2018
    For første gang presenterer Næringsforeningen Økonomiske rapport – en analyse basert på virkelige regnskapstall, både omsetning og resultater. Det vil gi regionen et nytt styringsverktøy for å følge utviklingen.
  • På høyden av Akropolis

    07. des 2018
    Det går et historisk drag av forventninger og andektighet gjennom regionen hver gang et nytt sjefsåremål flytter inn i øverste etasje på Akropolishøyden. Glenn André Kaada representerer ikke noe unntak.