colliers

Kronikk: Nysnø over oljelandet

Kronikk: Nysnø over oljelandet

Det har oppstått en interessant diskusjon om Stavangers fremtidige bybilde. Pensjoneringen av Statfjord A i 2022 med den etterfølgende demontering av en av Nordsjøens største pengemaskiner, har fått noen til å foreslå å plassere boretårnet i byrommet foran Norsk Oljemuseum.

Forslaget vil skape jubel og strid. Tilhengerne vil mene at den rike oljealderen fortjener et monument. Andre vil mene at vi skal komme oss raskest mulig ut av oljealderen og slette alle spor, bortsett fra den feite kontoen i Norges Bank. Allerede for flere år siden kom det forslag om å gjøre Norsk Oljemuseum til noe annet ved å gi det et nytt innhold; fornybar energi. I Oljemuseet lever oljen og gassen i beste velgående, og der lever også erkjennelsen av de endringer som nå skjer.  

 

Lykkelandet 

Det siste som skjedde i Oljemuseet var åpningen av utstillingen «Kulturminne Draugen». Det er 25 år siden produksjonen startet. Oljealderen kom til Midt-Norge på ett bein. Draugen er forskjellig fra sine slektninger lengre sør, som har tre eller fire betongbein. Feltet ble bygget ut av Norske Shell. Gjennom et kvart århundre har det utviklet seg til en kjempesuksess med høy utvinningsgrad og inntjening. Nå går det langsomt mot slutten og Shell går fra borde. Oljeselskapet Okea skal overta etter Shell og sørge for haleproduksjonen. For første gang i vår oljehistorie blir en tidligere oljeminister oljeprodusent. Ola Borten Moe er blant grunnleggerne av Okea. Hans bestefar Per var statsminister da Ekofisk ble funnet i 1969. Ola oppfylle betingelsene til å bli kalt et barnebarn av oljealderen. Det kommer nok flere generasjoner før oljealderen er slutt. 

Denne høsten sender NRK serien «Lykkelandet», en historie om livet i oljehovedstaden da den vokste frem. Ingen har sterkere andel i oljehistorien enn vi som bor i Stavanger og i Rogaland. Vi har levd under en strøm av oljepenger og med høy sysselsetting. Det har skapt en velstand som mange mennesker i verden har grunn til å misunne oss. 

Så blir spørsmålet: Skal vi gi rikdommen andre uttrykk enn de som er åpenbare i vårt velstandsnivå? Skal vi reise et boretårn på Kjerringholmen? Eller skal vi rette blikket mot fremtiden og la det falle nysnø over oljealderen? 

 

Dyster lesning 

Intensiteten og alvoret i diskusjonen om energi og klima er blitt vesentlig forsterket bare i løpet av det siste året. Den siste rapporten fra FNs klimapanel er dyster lesning. Noen vil mene at det til og med er for sent å snu for å hindre at gjennomsnittstemperaturen på kloden blir for høy. Det dystre bilde forsterkes av stormer og flommer mange steder i verden – også i vårt eget land. Snøsmelting i oktober stemmer ikke med kalenderen og naturens orden. 

Fortsatt lever vi i hydrokarbonalderen. I vår hverdag på jorden er vi avhengige av energi som kommer fra kull, olje og gass. Vår avhengighet er fortsatt større enn vår evne til å finne erstatninger. Men det er nødvendig med endringer. De kan bli mer dyptgripende og dramatiske enn det vi noen gang har sett så lenge menneskene har vært en del av klodens historie. 

Alvoret siger inn over oss, men vi har fortsatt en lang vei å gå før vi blir enige om tiltak som virkelig monner.  

 

Bærekraft 

Det finnes ingen snarveier ut av fossilalderen, men det er likevel ingen som med alvor kan mene at vi bare kan la det skure og gå. Vi kan ikke late som ingenting har skjedd. Det finnes mennesker som bestrider at klimaendringene er menneskeskapte. De lener seg til klodens historie som forteller at det har skjedd store klimatiske endringer tidligere, i ytterpunktene mellom palmesus og istid. Dette gir likevel ingen trøst dersom det viser seg at mindre deler av kloden kan bli bebodd av en økende global befolkning. Vi kaller dette bærekraft, og det er bærekraften som står i fare for å komme ut av balanse. Mange vil si at den allerede er kommet ut av balanse. 

Olje og gass har gjort Norge rikt. Men rikdommen har et paradoks, ja den har mange paradokser. Flere har kommet til at prisen for rikdommen er et skadet klima. Hvis vi ser bort fra alle pengene produksjonen av olje og gass har gitt, er vi fortsatt fanget av det faktum at vi trenger denne energien. Ut fra den debatt som føres om energi og klima, kan vi i det minste kunne si at oljeindustrien i dag sannsynligvis har flere kunder enn venner. Energiforbruket er individuelt, men ansvaret er kollektivt, fordi vi alle bruker energi. 

For ikke lenge siden kjørte jeg bak en elbil som hadde følgende tekst på registreringsskiltet: No oil. Det høres for så vidt himmelsk ut, bortsett fra at vi her på jorden kjører på veier av asfalt, som er et oljeprodukt. 

I løpet av få år har den alternative energien oppnådd mer lønnsomhet og høyere status. Vi skal ønske den velkommen i stadig større mengder, samtidig som vi skal anstrenge oss ytterligere for å redusere skadevirkningene ved produksjon og forbruk av fossil energi. 

 

Energiby 

Så var det boretårnet og nysnøen. Et boretårn kunne nok være et symbol for en tidsepoke i vår industrielle utvikling og i vår utvikling som velferdsstat som vi ikke behøver å skjemmes over. Samtidig faller det nysnø over oljehovedstaden i betydningen av at det statlige investeringsfondet for fornybar energi – med det flotte navnet Nysnø – har fått sitt hovedsete her. Det gjør ikke bare Stavanger til oljeby, men også til energiby og en by for fornybar energi og klima. 

Det er likevel ikke slik at det kommer til å legge seg hvit nysnø over hele vår oljehistorie og oljevirksomhet. Kontrastene er åpenbare og slående: Oljen er svart og snøen er hvit. Men oljehistorien og oljeindustrien skal ikke og lar seg ikke dekke til eller bortforklare. 

Hvis vi mener at utviklingen går for sent med politiske, økonomiske og teknologiske virkemidler, så er det mulig at det er slik. Hvis vi virkelig vil det annerledes, som for eksempel å nå det karbonfrie samfunn i 2050, da må vi straks begynne å leve på en alternativ måte. Det vil berøre og endre hverdagen for oss alle, men mest for oss i den rike del av verden.

Skriv ut

Flere nyheter

  • Filmer mot arbeidskriminalitet

    19. feb 2019
    Sammen med flere bedrifter og organisasjoner tar Næringsforeningen nå i bruk filmer på sosiale medier i kampen for å bekjempe arbeidskriminalitet.
  • Inngår klyngesamarbeid

    18. feb 2019
    Næringsforeningen inngår nå et tett samarbeid med flere av klyngene i regionen.
  • Ren energi lokker gigantene

    17. feb 2019
    IT-gigantene er på vei inn i regionen. Jakten på ren energi er drivkraften. Det kan på sikt få svært positive følger både for næringsetablering og omstilling i regionen.
  • Rogaland på lærlingetoppen

    15. feb 2019
    Rogaland befester posisjonen som det beste lærlingefylket i landet. Det lover godt for et næringsliv i vekst og omstilling.
  • Rogaland på klyngekartet

    14. feb 2019
    I løpet av få år har fem næringsklynger fra Rogaland fått status som Arena-prosjekt i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Cluster.
  • Sju års kamp for bedre rammevilkår

    13. feb 2019
    I sju år har Næringsforeningen jobbet for bedre rammevilkår når private utbyggere tar regningen for kommunal infrastruktur. – Endelig har flertallet av kommunene i vår region havnet på en fornuftig ordning som gjør at nye boliger ikke blir dyrere enn nødvendig, sier Anne Woie i Næringsforeningen.
  • Det lysner i oljeservice

    11. feb 2019
    Vår hjemlige leverandørindustri er på vei fra knestående til oppreist stilling. Dette er hovedkonklusjonen i  EYs omfattende, årlige oljeserviceanalyse.