Smedvig
Steinar Bjugn med dronen som kan frakte to passasjerer og som har en topphastighet på 130 kilometer i timen.

Nå kommer passasjerdronene

Nå kommer passasjerdronene

Så langt er denne dronen den eneste i sitt slag i Vesten. Steinar Bjugn tror det kan bli langt flere i løpet av få år.

Dronen kan frakte to passasjerer, har en topphastighet på 130 kilometer i timen og koster opp mot tre millioner kroner. Det store spørsmålet er når den vil få tillatelse til å fly i Norge.

I fjor etablerte Bjugn og kamerat selskapet Ehang Scandinavia AS. Selskapet har inngått en kontrakt for Nord-Europa, i tillegg til shipping- og olje- og gassmarkedet globalt i et partnerskap med den kinesiske produsenten Ehang.

– Om få år tror jeg vi driver både et operasjonssenter for dronetrafikk, transport innenfor olje og gass samt shipping, men etterhvert også persontrafikk. Norske luftfartsmyndigheter ønsker at Norge skal være ledende og dette er en nyvinning som alle parter trenger å lære. Det handler både om regelverk, sertifisering, testing, godkjenning og utvikling.

Dronen Bjugn har kjøpt veier om lag 400 kilo inkludert batteriet og kan fly sammenhengende opp mot 40 minutter avhengig av last og temperatur. Det er noe helt annet enn de dronene som brukes kommersielt i Norge i dag. Maskinene skal videreutvikles i samarbeide med flyfabrikken FACC i Østerrike


LES OGSÅ: På vei inn i droneland

Går stegene

Dagens regelverk tilsier at om man skal fly en drone over eksempelvis en kraftlinje eller et jernbanespor, så trenger man formell tillatelse og dronesertifikat i forhold til vekt og ytelse på maskinen.

– Det at vi nå går et skritt videre og forbereder for annen type kommersielle tjenester som innebærer å ta folk inn i maskiner og fly over eller i nærheten av folk, er noe helt annet.

Derfor må selskapet gå stegene i Norge og vi samarbeider internasjonalt for å få etablert en praksis på hvordan transport kan skje med droner.

– Vi samarbeider med universitetene og kjører en godkjenningsprosess med luftfartsmyndighetene, og håper at vi i løpet av året kan fly regulære cargooppdrag, sier Steinar Bjugn.

Bjugn mener det ligger store muligheter fremover innen dronetransport.

– I dag er det mye båt og helikoptertrafikk fra havner og ut til skip og plattformer og ut til installasjonene i havet. Det er et stort behov for å få transportert ut gods. Ved bruk av drone kan det skapes en tryggere, rimeligere og mer effektiv flyt, sier han.

 

Sentral

Det han ser for seg er å bygge opp et Nasjonalt økosystem i form av en kontroll- og kommandosentral som overvåker og styrer ulike type droner – maskiner som flyr i ulike korridorer og i mange typer kommersielle oppdrag.

– Ehang har mange typer maskiner, men det er økosystemet – eller kommando- og kontrollsenteret – som er ryggraden i selskapet. Dette er autonome maskiner i et økosystem, der dronene også kommuniserer med hverandre, sier Bjugn.

Skal disse dronene ut og fly, må man ha godkjente operasjonskorridorer. De første korridorene ønsker Bjugn skal etableres i Stavanger-området. Han ser for seg at mange av oss etterhvert vil fly i store droner når vi eksempelvis skal på hytta i fremtiden, eller i en form for taxi mellom byen og flyplassen.

– Som selskap er det den prosessen vi vil forberede. Jeg opplever Luftfartstilsynet som veldig positive, men noe av utfordringen i dag er at teknologien på en måte ligger foran regelverket. Det gjør vi noe med, sier Bjugn, som også er på jakt etter investorer for videre utvikling av selskapet.



Knut Roar Wiig og Nordic Unmanned mener det store markedet for droner ligger innen inspeksjon.

– Må ha en verdi
Da Knut Roar Wiig sammen med flere tidligere ansatte i oljebransjen etablerte Nordic Unmanned i 2013, var bruken av droner i kommersiell sammenheng fortsatt på begynnerstadiet i Norge. I løpet av få år har selskapet sikret seg store kontrakter, den aller største ble inngått i fjor med European Maritime Safety Agency og er alene på 135 millioner kroner. Ved hjelp av droner skal selskapet overvåke skip og avsløre utslipp og miljøkriminalitet i EU-farvann.

– En av årsakene til at vi startet selskapet, var at vi så et stort misforhold mellom militær bruk av droner og hvor mye som var investert i droner i en militær setting i forhold til sivil bruk, sier Wiig.

Han mener Norge er kommet relativt langt i forhold til bruken av droneteknologi, men at vi lå lengre foran våre naboland for få år siden enn tilfellet er i dag.

– Nå begynner andre land å ta oss igjen fordi vi ikke tar teknologien i bruk. Det handler om å være visjonær og å tørre å bruke penger på ny teknologi. Eksempelvis er potensialet for bruk av droner i olje- og gassindustrien i Nordsjøen stort, men markedet i dag er likevel svært lite.

Nordic Unmanned er en europeisk aktør og opererer i markeder der det er betalingsvilje for å ta droneteknologien i bruk. Den viljen synes større i EU enn i Norge, mener Wiig.


Inspeksjon

Han mener det største markedet ligger i inspeksjon – enten det dreier seg om kritisk eller generell infrastruktur. Det omfatter både planlegging, utbygging og digitalisering og ikke minst bruken av datagrunnlag i ulike sammenhenger. Men Wiig tror også droneteknologien vil bli brukt innenfor markeder man så langt vet lite om.

– Vi vet eksempelvis i dag ikke hvor mye landbruket på Jæren kan spare ved å presisjonsgjødsle i stedet for bare å spraye ut over store områder, sier Wiig.


Stian Lomeland og Lars Eivind Søyland i Anko benytter droner i økende grad i arbeidet.

Økende behov
Anko har levert oppmålingstjenester i nesten 45 år, og har i dag 35 ansatte. Bedriften tok i bruk den første dronen allerede for flere år siden.

– Da vi begynte med droner var det for å forenkle innsamling av data. Etter mer enn to år med prøving og feiling, er bruken av droner blitt stadig viktigere for å kunne levere sikre og gode tjenester. Dette er blitt den beste måten å samle inn store mengder data på, sier daglig leder Stian Lomeland.

Lars Eivind Søyland er selskapets droneansvarlig og droneflyver. Han er utdannet både som ingeniør og pilot. Denne dagen har han pakket utstyret for å dra til Hundvåg og utføre en jobb for Statens Vegvesen.

– Det jeg gjør er å fly over området, ta masse bilder og lage en punktsky. Jeg flyr mellom 70 og 90 meter over bakken, og tar masse bilder. Før jeg drar ut har jeg laget en flyveplan over området. Når jobben ute er gjort, dra jeg inn og prosesserer dataene, lager punktsky og terrengmodell, sier Søyland.

 

Detaljert

Før ble denne jobben gjort manuelt. Tidsmessig er ikke forskjellen så stor, men målingene man sitter igjen med etter bruk av droner er langt med detaljerte og nøyaktige.

– Man får mye mer igjen for den tiden man bruker, og trenger heller ikke bruke så mye tid på å diskutere eksempelvis nivået på terrenget, sier Lomeland.

Oppdragsgiverne kan være både offentlige aktører som Statens vegvesen og Forsvarsbygg og små og store private entreprenører.

– Det gikk nok et par år fra vi startet med droner til det begynte å bli akseptert blant kundene våre. I dag er det akseptert over alt, sier Lomeland.

Klinikkdirektør for medisinsk service ved SUS, Hans Tore Frydnes og prosjektleder for IKT og teknologi ved SUS, Ove Nordstokke.

Vil være dronepilot
Når det nye sykehuset står ferdig om få år kan alt av blodprøver og biologisk materiale bli fraktet til Ullandhaug ved hjelp av droner.

– Vi er opptatt av å ta i bruk transportmetoder som både er kostnadseffektive og kvalitets- og miljømessig bra for vårt formål, sier klinikkdirektør for medisinsk service ved SUS, Hans Tore Frydnes.

Både Frydnes og prosjektleder for IKT og teknologi i SUS, Ove Nordstokke, håper at SUS blir et pilotsykehus for bruk av droneteknologi. Gjennom et samarbeidsprosjekt med Oslo Universitetssykehus, Sykehuset Innlandet, Forskningsrådet, Forsvarets forskningsinstitutt, Sintef og Meteorologisk institutt har SUS søkt om midler for å kunne gjennomføre både tester og forskning på bruk av droner i transportsammenheng.

– Vårt mål er å komme i gang med dronetransport av biologisk materiale til sykehuset åpner, sier Nordstokke.

Det er flere forhold man ønsker å undersøke før en endelig beslutning tas.

- I dag sender vi blodprøver og biologisk materiale med bil, båt og fly. Men det er gjort lite forskning på om transporten påvirker eksempelvis glasset med blod. Det ønsker vi å se nærmere på, sier Frydnes.

Det andre perspektivet handler om logistikk. Spørsmålet er om det finnes en alternativ teknologi som både er raskere, rimeligere og miljømessig- og støymessig bedre å frakte biologisk materiale på.

– Det tredje perspektivet handler om den tekniske innretningen på det vi skal bruke. Der kommer IKT´en inn. I disse dronene vil de bli transportert høy sensitivt materiale. Det innebærer krav til sikkerhet, sier Frydnes.
Sykehuset skal derimot ikke drive med droner selv.
– Vi skal kun kjøpe en transporttjeneste, og den må vurderes opp mot den vi har i dag. Men dette er veldig aktuelt for oss, sier Nordstokke.

Skriv ut

Flere nyheter

  • Inspirasjon fra København

    23. mai 2019
    Oljenedtur fra 2014, krevende omstilling, spennende nye bedriftsetableringer, nye bomringer, hete debatter om rushtidsavgift og bymiljøavaler samy ny og omstridt Forusplan. Derfor er Forus så viktig.
  • Yes, we can!

    22. mai 2019
    Denne uken har 89 deltakere fra start-ups og vekstbedrifter vært samlet på UiS under MIT Reap Entrepreneurship Summer School. Alle med én ting til felles: Øsnket om vekst og utvikling!
  • Har tatt USA med storm

    21. mai 2019
    Oljenedturen ga flere selskaper noen tøffe år. For boreteknologiselskapet Tomax ga det etter en tung tid et nytt marked som igjen har gitt enorm vekst.
  • Sårbart oljemarked

    16. mai 2019
    Oljemarkedet er sårbart grunnet lav reservekapasitet og geopolitisk spenning. Eneste som er sikkert, er høy volatilitet i oljeprisen fremover, forklarte DNBs oljeanalytiker Helge André Martinsen under Oljetrykket 2019.
  • Samlet mot arbeidskriminalitet

    14. mai 2019
    Næringsforeningen jobber tett sammen med LO for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. I dag ble også justiskomiteen på Stortinget orientert om hva som gjøres i felleskap i regionen for å avdekke kriminelle og useriøse aktører i arbeidslivet.
  • Flyvende inn fremtiden

    21. mai 2019
    Da Anette Sigmundstad (45) en gang i tiden la planer for sitt fremtidige yrkesliv, var det spesielt en ting hun var opptatt av: Hun ville ikke være på et kontor. Nå sitter hun der – attpåtil med regionens lufthavn som nærmeste nabo.
  • – Vi går glipp av viktig kompetanse

    21. mai 2019
    Professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, Mari Rege, mener den lave kvinneandelen blant ledere i næringslivet er nedslående, men ikke overraskende.