Kallesten

Nesten alle tror på Rogfast

Over 90 prosent av bedriftene i Rogaland tror Rogfast vil ha positiv effekt for næringslivet i regionen. Det viser en omfattende undersøkelse blant en rekke bedrifter både i nord- og sørfylket.

Undersøkelsen er foretatt i samarbeid mellom Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Haugesundregionens Næringsforening.

Når Rogfast står ferdig vil fylket være det største felles bo- og arbeidsmarkedet i Norge etter Oslo-regionen, med over 400 000 innbyggere. Det vil få stor betydning, mener næringslivsledere. De får støtte av forskere.

 

Bedriftene som er lokalisert i nord-fylket tror på en noe større effekt enn bedrifter sør for Boknafjorden. Mens 94 prosent av bedriftene i nord-fylket er positive til Rogfast, er tilsvarende tall for bedrifter sør for Boknafjorden 90 prosent.

78 prosent av bedriftene mener også at Rogfast vil gjøre det enklere å rekruttere arbeidskraft. Kun 1 prosent tror det blir vanskeligere. Mens 87 prosent av bedriftene nord for Boknafjorden tror det blir enklere å rekruttere arbeidskraft, tror 75 prosent av bedriftene som er lokalisert sør for Boknafjorden det samme.

Fire av fem mener også at Rogfast vil får konsekvenser for bosetning i fylket.

 

Bedriften

Bedriftsledere er også spurt om hvilke konsekvenser de tror Rogfast vil ha for sin bedrift. Over 63 prosent mener fastlandsforbindelsen mellom nord og sør vil ha positiv effekt. 26 prosent tror ikke på noen effekt, og bare 3,5 prosent tror Rogfast vil få negativ effekt.

 

Mest positive er bedriftene i nord-fylket. Her svarer 73,5 prosent at bedriften vil ha positiv effekt av Rogfast. I sør-fylket svarer 61,5 prosent at bedriften vil bli påvirket positivt

 

Arbeidskraft

Undersøkelsen avdekker størst forskjell mellom regionene når bedriftene blir spurt om de tror Rogfast vil gjøre det enklere eller vanskeligere for bedriften å rekruttere arbeidskraft. Her tror 70 prosent av bedriftene i nord-fylket at det vil bli enklere. 53 prosent av bedriftene i sør-fylket tror det samme.

Totalt svarer 56 prosent av bedriftene som har deltatt i undersøkelsen at de tror det vil bli enklere å rekruttere arbeidskraft for sin bedrift som følge av Rogfast. Kun 1 prosent mener det vil bli vanskeligere.

 

Marked

På spørsmål om hvilken betydning Rogfast vil ha for markedsgrunnlaget for sin bedrift, svarer nær 54 prosent at forbindelsen vil øke markedsgrunnlaget. 40 prosent tror ikke på noen endring, mens 2,5 prosent mener Rogfast vil redusere markedsgrunnlaget. Her betyr lokalisering i forhold til nord og sør mindre, men bedriftene i nord-fylket tror mer på økt markedsgrunnlag enn bedriftene i sør-fylket.

Bedriftene har også fått spørsmål om de mener Rogfast vil gi økte eller reduserte kostnader som følge av kortere reisetid. 41 prosent mener man vil få reduserte reisekostnader, 8 prosent frykter økte kostnader, mens 41 prosent ikke tror på noen endring i forhold til kostnadsnivået. Heller ikke her gir lokalisering av bedriften stort utslag på svarene.

Nærmere 1 000 personer har besvart undersøkelsen. 22 prosent av disse er hjemmehørende i nord-fylket.

 

- Kraftig trafikkvekst

Rogfast vil medføre en engangsøkning i trafikken mellom nord og sør i fylket  på minst 30 prosent sammenliknet med dagens ferjetrafikk. Det tror direktør i ECON, Frian Årsnes.

Analysebyrået ECON er et uavhengig rådgivingsselskap som arbeider med både økonomisk og finansiell rådgiving, analyser og modellering. Selskapet analyserte Rogfast første gang i 2007 og har oppdatert analysen flere ganger underveis.

- Alt tilsier at det går i den retningen vi opprinnelig så for oss. Både fylket og en del andre har også tatt noen beslutninger underveis som støtter opp under dette.  Vår konklusjon er at Rogfast vil medføre en veldig stor trafikkøkning mellom nord og sør, sier Årnes.

Årsnes viser til at Rogfast - i motsetning til de fleste tunnelprosjekt – er et stamvegprosjekt av nasjonal betydning.

 

Forandres

-  I lokale prosjekter er ofte konsekvensen økt daglig pendling. I en hovedstamvei forandrer hele trafikkmønsteret seg, sier Årsnes.

ECON har i sin analyse sett nærmere på hva som skjedde da Trekantsambandet Sveio, Stord, Bømlo sto ferdig i sin tid.

- Situasjonen mellom Bømlo og Stord og Haugalandet er veldig lik Haugalandet versus Stavanger. Det som skjedde i Trekantsambandet var at man fikk et engangshopp i trafikken på 44 prosent som var u-utløst trafikk så lenge det gikk ferje. I det øyeblikket man fikk tunnel og sikkerhet for å kunne reise når man ville, betydde ikke bompengene noen ting for denne delen av trafikkgrunnlaget, sier Årsnes.

Da ECON isolerte trafikkøkningen nordover mot Bergen og sørover mot Haugesund, viste det seg at det i første rekke var trafikken sørover mot Haugalandet som forsterket seg i betydelig grad.

- Det skyldes at svært mange på Bømlo og Stord har flyttet til Haugalandet eller videre sørover.

 

Tette bånd

Det samme bevegelsen tror Årsnes og ECON vil skje når Rogfast står ferdig. Befolkningsveksten på Haugalandet har gjennom mange år vært langt mindre enn i sør-fylket. Årsaken er at mange på Haugalandet har flyttet sørover i fylket, i første rekke som følge av andre jobbmuligheter.

- Man har over år fått en sterk og stor kobling mellom Haugalandet og Stavanger-regionen som omfatter ulike generasjoner, slekt, eiendom, muligheter for fritidsbolig. Den samme koblingen som fantes mellom Bømlo/ Stord og Haugalandet, finnes i enda større grad mellom Haugalandet og Stavanger-distriktet.

 

Mye trafikk

Ferjestrekningen mellom nord og sør innebærer i dag en relativt høy avvisning av trafikk, mener Årsnes. Både som følge av dårlig vær, ventetid, kø, fleksibilitet og tid.

- I det øyeblikket man har tunellen på plass vil koblingen mellom de to distriktene trekke enormt mye trafikk som i dag er u-utløst. Vi har forsiktig antydet den til å være minimum 30 prosent. Realistisk sett tror vi at dette er for konservativt og at den umiddelbare trafikkøkningen kan være opp mot 50 prosent, sier Årsnes.

Det betyr også at ECON er svært kritisk til den kvalitetssikringen som er utført for Rogfast.

- Slik vi oppfatter dette har man her lagt til grunn en redusert trafikk på 4-5 prosent. Det gir ingen mening, og vi tror det skyldes at man ikke kjenner distriktet spesielt godt.

 

Bosetting

Konsekvensen av økt trafikk – om ECON får rett – vil være mange, men også avhengige av politiske beslutninger både på regionalt og kommunalt nivå. Det gjelder ikke minst i forhold til bosetting.

- Økt bosetting på Stavanger-halvøya avhenger både av evnen til fortetting og hensyn til jordvern. Sandnes Øst kunne tatt unna en befolkningsvekst, men i praksis ligger dette alternativet dødt. Det betyr at området rundt Bokn og Tysvær plutselig fremstår som mer attraktive. Med tunnelen til stede har man plutselig to arbeidsmarkeder tilgjengelig. For mange vil disse områdene kunne fremstå som både nærmere og mer spennende, sier Årsnes.

 

Transportnæring

Årsnes viser til at den store næringsvirksomheten i fylket i dag foregår sør for Boknafjorden. Han tror noe av næringsvirksomheten etter Rogfast vil finne det attraktivt å ligge nord for tunnelen.

-Da snakker vi i første rekke om den næringen som er transportintensiv. Man vil i fremtiden kunne betjene hele distriktet mellom Bergen og Stavanger på dagtid. Dersom næringer av den grunn etablerer seg nord for tunnelen, vil også det ha betydning for bosetningen. Jeg tror det vil være bra for hele Rogaland, både fordi man vil knytte sterkere bånd langs hele Vestlandet og kan utnytte fordelen av en oppgradert E 134 over fjellet til Østlandet, men ikke minst fordi hele næringslivet fra Sør-Rogaland til Nord-Hordaland til nyte godt av effektiviseringene innenfor logistikk som vil skje som følge av Rogfast.

ECON tror også at trailertrafikkmønsteret i store deler av Sør-Norge vil forandre seg som følge av Rogfast.

- Det skyldes også at deler av trafikken som i dag går fra vest-øst, vil omdirigeres til å gå nord-sør eller nord-sørøst. Det vil også være med å styrke det økonomiske grunnlaget for Rogfast, sier Årnes.

 

 

Mer effektivt

- Gevinsten knyttet til investeringer som Rogfast ligger først og fremst i et mer effektivt fungerende arbeidsmarked, sier professor Inge Heldal Thorsen.

Thorsen er professor ved avdeling for tekniske, økonomiske og maritime fag ved Høgskulen på Vestlandet. Han er utdannet samfunnsøkonom fra universitetet i Oslo, og dr.philos fra Institutt for økonomi ved universitetet i Bergen. 

Over lengre tid har Thorsen forsket på blant annet flyttestrømmer, regionale vekstprosesser, arbeidsmarkeder, boligmarkedet og evaluering av investeringer i transport infrastruktur.

Thorsen understreker at effekten i form av et mer effektivt arbeidsmarked ikke omfatter alle investeringer i transport infrastruktur. Det finnes mange eksempler på investeringer som i hovedsak må være motivert av fordelingshensyn.

- I tilfellet Rogfast er det imidlertid to -  i norsk sammenheng - relativt store regioner som kobles sammen gjennom tunnelen. De sentrale delene av regionen kommer til å ligge innenfor rimelig pendleavstand fra hverandre, og gi langt sterkere integrerte arbeidsmarkeder. Dette gir et tykkere arbeidsmarked, blant annet i den forstand at ulike typer kompetanse bedre kan kobles mot spesifikke behov i et utvidet pendleområde, sier Thorsen.

 

Økt konkurranse

Det blir med andre ord økt konkurranse om arbeidskraften, bedre matching mellom behov og kompetanse i arbeidsmarkedet, og mer sannsynlig at arbeidskraften kanaliseres der den gir størst avkastning, målt ved lønn og produktivitet, mener Thorsen.

- Det er denne typen virkninger som skaper potensiale for betydelige produktivitetsgevinster, og tunge argumenter for slike investeringer. Dette virker nok som litt abstrakte formuleringer, men det er god empirisk dokumentasjon for at produktiviteten og lønnsevnen er størst i store, tykke, arbeidsmarkeder. 

Ulikt

I følge Thorsen vil ulike områder og kommuner vil berøres ulikt. I likhet med ECON mener han at søndre deler av nordfylket vil få en betydelig vekstimpuls.

- Søndre deler av Tysvær vil for eksempel oppfattes som en gunstig kombinasjon av boligpriser og tilgjengelighet både til arbeidsmarkedet i Stavanger-regionen og i Haugesund/Karmøy. Dette gjør for eksempel området attraktivt som bostedslokalisering for husholdninger der ektefeller kan ha behov for å pendle i ulike retninger, til Stavanger og Haugesund.

Med økt bosetting oppstår det typisk lokal etterspørsel etter ulike varer og tjenester. Dette gir rom for bedriftsetableringer, som videre etterspør arbeidskraft, og trekker ytterligere bosetting.

- Denne prosessen kan også initieres av bedriftsetableringer som er motivert av en lokalisering med lave arealpriser og god tilgang på relativt lavt priset arbeidskraft, mener Thorsen. 

 

Jevnes ut
Thorsen sier at i starten av slike mekanismer er det typiske geografiske forskjeller i boligpriser, arealpriser og lønninger som er motiverende for lokaliseringsvalgene. Når disse prosessene har virket en tid vil slike forskjeller i prisvariable jevnes ut, og regionen vil utvikle seg mot en ny likevektstilstand etter en treg prosess som følge av endringen i vegnettet.

- Veier styrer mye av den regionale utviklingen, og Rogfast vil bidra sterkt til at tettstedsstrukturen på Sør-Vestlandet vil gjennomgå markerte endringer de neste tiårene. Jeg forventer at vi får en tettstedsutvikling i søndre deler av nord-fylket. I en mer helhetlig vurdering må en også ta inn sannsynlige virkninger av Ryfast, i tillegg at også de valgene som gjøres for Hordfast er relevante for utviklingen i alle fall på Haugalandet. Samlet sett er det imidlertid vesentlig å huske at disse prosjektene representerer et betydelig vekstpotensial for de sentrale delene av Rogaland og Hordaland. 

annonse formuesforvaltning
Skriv ut

Flere nyheter

  • - Stå opp for Vestlandet

    17. aug 2017
    Næringsforeningene i Bergen, Stord, Haugesund og Stavanger ber nasjonale og regionale politikere være modige og stille opp for Vestlandet de neste fire årene – i en felles uttalelse i valgkampen.
  • Legeforeningen vil bygge legeutdanning ved UiS

    09. aug 2017
    Legeforeningen ber nå Kunnskapsdepartementet utrede muligheten for å etablere medisinstudium ved Universitetet i Stavanger (UiS). – Vi trenger flere studieplasser i Norge og i Stavanger er det interesse for å få dette til, sier president i Legeforeningen, Marit Hermansen.
  • Sandnes tenker større

    09. aug 2017
    Varaordfører Pål Morten Borgli og flertallspartiene i Sandnes tenker større tanker om sentrumsutviklingen i Sandnes når planene for sentrum nå revideres.
  • - Vil lokke kunstneren ut av hamsterhjulet

    09. aug 2017
    Få behersker søknader mer enn Arnfinn Bjerkestrand (57). Det er en av de egenskapene han vil dra nytte av når kunstnere i Stavanger skal lokkes ut av de økonomiske hamsterhjulene.
  • Stavanger får besøk fra Noma, Kitchen Table og Lysverket.

    06. jul 2017
    18. juli, dagen før Gladmatfestivalen sparkes i gang, arrangerer Gladmat sin egen fagkonferanse. Flere mat pionerer fra inn- og utland meldt sin ankomst.
  • Spaceport Norway har landet!

    26. jun 2017
    Spaceport Norway er det siste tilskuddet på stavangerregionens rikholdige konferansemeny. Arrangementet ble før helgen avsluttet i Stavanger Forum, med svært tilfredse deltakere.
  • Legeforeningen vil ha utredet legeutdanning ved UiS

    22. jun 2017
    Legeforeningen ber nå Kunnskapsdepartementet utrede muligheten for å etablere medisinstudium ved Universitetet i Stavanger (UiS).