Smedvig
Smak er hele tiden i fokus, og derfor testes den nye oppskriften for blåbærdrikken nøye av Steinar Aanestad og Robert Benedek.

Smak i hver eneste dråpe

Smak i hver eneste dråpe

Med rene og kortreiste råvarer og verdens beste smak vil Safteriet erobre kafé- og restaurantmarkedet i Norge.

– Mye blåbærsmak, og litt søt. For søt etter min smak.

Steinar Aanestad tar vekselvis en slurk av nytappede blåbærdrikken og en flaske fra en gammel oppskrift. Blåbærdrikken har fått litt lite smak i det siste, så for å tilpasse oppskriften til den nye leveransen blåbær, har de gjort om på oppskriften for å få tilbake mer av smaken i bærene.

– Ja, blåbærsmaken er mer fremtredende og god, men den var veldig søt, erkjenner Kristoffer Lilleland.

– Litt mer vann for å redusere sødmen? spør Aanestad.

– Er redd vi mister litt av hele smak, skyter Robert Benedek inn.

– Nja, vi prøver. 100 liter mer vann, det kan gå, sier Aanestad.

Det er fredag morgen i Hillevåg og drøye 5.000 flasker med blåbærsaft skal etter planen produseres. Vanligvis gir en tapping over 6.000 flasker, men den nye oppskriften inneholder en litt annen miks og mindre vann. Nå blir det påfyll av 100 liter vann.

 

Store investeringer

Mange forbinder Safteriet med Ullandhaug og Ullandhaug Økologiske gård. Men i 2011 ble denne virksomheten skilt ut som eget selskap med private eiere. I 2018 vokste de ut av låven på Ullandhaug og flyttet til Hillevåg.

– På Ullandhaug var det ikke flere krinker og kroker å sett saft i, og vi hadde et eksternt lager på Storhaug og bær på fryselager i Tananger. Nå har vi samlet alt på samme sted, noe som gir oss bedre logistikk og kapasitet, forklarer den daglige lederen.

Nye, større og bedre tilpassede lokaler i Hillevågsveien der en helt ny tappelinje og produksjonsutstyr ble installert. Kapasiteten er mangedoblet, og selv om Safteriet nå produserer 400.000 flasker i året, har de kapasitet til mye, mye mer i fremtiden.

– En dobling kan vi klare uten de store strukturelle endringene. Maksimal kapasitet er nok nærmere to millioner flasker i året, men det krever en helt annen organisering, flere skift, flere ansatte og produksjon døgnet rundt. Vi har rom for en del vekst før vi er der, påpeker selgeren Aanestad.

Økonomisk var investeringene et tungt løft for bedriften som har hatt omsetningsvekst hvert eneste år siden oppstarten.

– Ingenting er gratis, men nå er vi rustet for videre vekst. Vi kan produsere langt mer enn tidligere og nå gjelder det å selge mer og utnytte potensialet, forklarer Elin Hafsøe.

Å få inn nye kunder, større markedsandeler og flere utsalgssteder er nå en prioritert oppgave. Steinar Aanestad har hatt dette som jobb siden starten, men har jobbet like mye med produksjon, systemer og logistikk. Nå skal han få hjelp av en ny medarbeider. Safteriet er klare til å ta nok et steg.

 – Akkurat nå har vi en stilling ledig innen salg. Vi har kapasiteten på plass, nå skal vi fokusere enda mer på å få flere kunder, flere utsalgssteder og selge flere flasker, forklarer hun.

– Hvem er kundene?

– For oss er det i første omgang serveringssteder som kaféer og restauranter, sier hun.

– Vinmonopolet har fått mange alkoholfrie alternativer i sortiment, hva med dere?

– Vinmonopolet har stått på listen vår en stund, men vi har ikke hatt kapasitet til å selge oss inn, men det skal vi gjøre noe med nå. Målet er å bli en del av sortimentet der, sier Steinar Aanestad som har vært med siden oppstarten i 2011.


Før de ble gjenforent i Safteriet, jobbet Elin Hafsøe og Steinar Aanestad sammen i helsevesenet. Nå skal de lage verdens beste saft.

Kortreiste råvarer

Bedriften selger seg inn med god smak og gode og kortreiste råvarer. Flere av råvarene kommer fra Rogaland, mens andre må kjøpes inn fra andre steder i Norge og fra utlandet. Alt av bær og frukter er nemlig ikke like lett å få tak i innen Norge i så stort volum.

– Eplene våre er norske, de er tross alt verdens beste, mener Aanestad.

– I Norge har vi stolte tradisjoner med familieplukking av blåbær for eksempel, men ingen tradisjon for industriell plukking av blåbær. Derfor må vi kjøpe inn bær fra for eksempel Sverige, Polen og andre europeiske land i blåbærbeltet, sier Hafsøe.

Bærene som leveres kommer ferdig frosset, rett fra skogen, marken, trærne eller buskene. I Hillevåg tas de opp og tines før de presses dagen før tapping. En prosess som er helt manuell, der saften presses ut av bærene ved hjelp av hydraulikk.

– På denne måten beholder vi best mulig kvalitet og best mulig smak fra bærene. Her koker vi ingenting, vi kaldpresser bær og frukt og får det beste ut av råvarene, sier Aanestad.

Hylleblomstsaften er en av de mest populære. Her er råvarene ultralokale, der størstedelen kommer rett ned bakken fra Ullandhaug Økologiske Gård. I 2018 plukket de ansatte også store mengder hylleblomst selv.

– 100 kilo hylleblomst er ganske mye i volum. De veier ikke mange gram en sånn blomst, sier Hafsøe.

– Vi kan vel si det gikk med noen timer, smiler Aanestad.

Målet er å ha alle produkter 100 prosent økologiske, men det har vist seg å være vanskeligere enn man skulle tro. Tilgjengelighet og pris henger ikke alltid sammen. Med priser fra produsent som er dyrere enn å kjøpe epler på dagligvarebutikken er ikke regningssvarende for en saftprodusent i lengden.

– Noen år har vi klart målet, men det er en utfordring å skaffe nok økologiske råvarer, for eksempel norske økologiske epler. Prisen er viktig, forklarer Aanestad.

 

Luksusvare

Mange norske drikkevareprodusenter har satset på gode råvarer og smaker de siste årene. Likevel er de to klare på hva som er den største utfordringen for en drikkevareprodusent som dem, som ikke produserer i stor skala som noen av brusprodusentene.

– Staten. Sukkeravgiften er helt greit for å få ned et stort forbruk av sukkerholdig brus, men for oss utgjør denne avgiften én million kroner i året. Det er mye penger siden den ikke skiller på mengden sukker i drikken vi produserer, forklarer Hafsøe.

Drikkene fra Safteriet er som et luksusprodukt å regne, spesielt med tanke på pris. Mens sukkerholdig brus selges billig i store kvanta, selges produktene til Safteriet i 0,33 og 0,75-flasker, til en literpris som er mange ganger pris for brus.

– Produktene våre er festdrikke, ikke tørstedrikke man skal drikke mye av hver dag, forklarer Aanestad.

– Samtidig som vi skaper både arbeidsplasser i vår egen bedrift, men også hos de mange leverandørene våre, skyter Hafsøe inn.

Og luksusvarer har en tendens til å ikke være kjent nok for de fleste. Mange har kanskje hørt om Safteriet, men vet ikke nødvendigvis at det produseres lokalt i Hillevåg, midt i Stavanger. Inntil nylig var heller ikke etikettene merket med produksjonssted.

– Å bli bedre kjent lokalt og regionalt er også et mål for oss. Vi må bare erkjenne at vi ikke har vært gode nok å profilere oss som en lokal Stavanger-bedrift, innrømmer Hafsøe.

En ny nettsideløsning skal blant annet åpne for salg direkte til private i tillegg til å øke tilgjengeligheten både lokalt og nasjonalt. I dag blir de fleste flaskene med saft solgt til serveringssteder på det sentrale Østlandet.

– Noen kontakter oss allerede og kjøper direkte, men det kommer en løsning som gjør dette enda enklere, lover Hafsøe.


Kompromissløst

Å blande inn 100 liter vann tar ikke lang tid. Nye smaksprøver tappes og nok en gang står de ansatte med hver sin kopp og smaker på den nye oppskriften. Et par små slurker hver, nesten som ved vinsmaking.

– Ikke så søt, men smaken har holdt seg bra, mener Lilleland.

– Enig, selv om den kunne trengt bitte litt syre for balansens skyld, svarer Aanestad.

– Denne er godkjent, vi kjører på, avslutter Benedek.

Kranene åpnes og saften strømmer gjennom slangene i Hillevåg. Først varmes saften opp til rundt 80 grader før den tappes på flasker som får kork påskrudd, blir avkjølt, tørket og pakket i esker. Klare for å levers til kunder over hele Norge. 6185 flasker med blåbærsaft ble det denne fredagen.

– Med egne ord, hva er hovedmålet deres?

– Lage saft der smaken står i fokus. Vi skal ikke blande masse smaker, men ha rene smaker. Hos oss får du ikke bringebær-, blåbær-, solbær- og rabarbrasaft i én, sier Aanestad.

Her inngås nemlig ingen kompromisser når det kommer til smak. Tett dialog med råvareprodusentene, god behandling og foredling av råvarene og maksimal utnyttelse er nøkkelfaktorer. Smaken skal komme helt fra frukten og bæret til kunden og vi en opplevelse av naturlighet og ekthet.

– Vi skal lage verdens beste saft. Så enkelt, sier Hafsøe.

Skriv ut

Flere nyheter

  • Slår et slag for referansesjekken

    16. apr 2019
    Til daglig titulerer Tom Georg Olsen seg som konserntjener i konsulentselskapet Miles. Med flat struktur, tillitsbasert ledelse og en grundig prosess for å skaffe de riktige medarbeiderne, har selskapet nå rundt 180 ansatte og fantastiske tall å vise til.
  • I tre av fire saker er blokkene enige

    16. apr 2019
    I 83 prosent av sakene som politikerne voterer over i Stavanger bystyre, er Arbeiderpartiet og Høyre enige. Selv SV og Rødt er med å sikre flertall i tre av fire saker. Så hvorfor er man så opptatt av at kommunevalget i Stavanger er et valg mellom to ulike blokker?
  • Dette mener de om næringspolitikk

    16. apr 2019
    Hva er egentlig forskjellen på næringspolitikken i Arbeiderpartiet og Høyre, og hvordan mener ordførerkandidatene John Peter Hernes fra Høyre og Kari Nessa Nordtun fra Arbeiderpartiet i Stavanger at kommunen bør drive næringspolitikk?
  • Valget 2019: – Friskere i Stavanger

    16. apr 2019
    Det blåser en ny frisk vind over Stavanger-politikken, mener tidligere sjefredaktør og kommentator i Stavanger Aftenblad, Tom Hetland.
  • Har bygget stein på stein

    15. apr 2019
    Fremtidsrettet og digitalisert utvikling av bergverksindustrien. Nordic Bulk i Sandnes har befestet sin posisjon som Norges ledende innen totalløsninger for pukkverk i Norge. I 2018 økte de omsetningen med hele 40 millioner kroner.
  • Hun som styrer båten

    12. apr 2019
    For utenforstående kan Anne Lise Ådnøy fremstå som lavmælt og sjenert. Men selv skinnet til en nyutnevnt biskop kan bedra, og gudene skal vite at Anne Lise Ådnøy ikke har valgt minste motstands vei.
  • Pådriver innen digitalisering

    08. apr 2019
    Rogaland skal være en pådriver innen digitalisering både innen bruk og utvikling av ny teknologi innen for eksempel helse, mener DigiRogaland, representert ved digitaliseringssjef i Stavanger kommune, Inger Bjørkum Leigvold.