Få studieplasser kan få konsekvenser

Forskjellene mellom Stavanger-regionen og de andre storbyregionene kan på sikt innebære en betydelig ulempe for regionen i konkurransen om å tiltrekke nytt næringsliv, sier Rune Dahl Fitjar, prorektor for innovasjon og samfunn og professor i innovasjonsstudier ved Universitetet i Stavanger.

8111 personer hadde UiS som førstevalg ved samordnaopptak i år. I tillegg kommer søkere i lokalt opptak (toårige masterutdanninger med mere) og i internasjonalt opptak. Til sammen for disse tre opptakene hadde UiS 17.909 primærsøkere i år. I tillegg kommer søkere til samordna opptak som hadde UiS lenger nede på listen.

UiS opplevde ny rekord i antall søkere, og universitetet sto for den største økningen blant landets universiteter og høyskoler. Men bare omlag 30 prosent vil bli tilbudt plass. UiS har per i dag 2500 studieplasser, kun Viken har færre studieplasser per innbygger – og de ligger tett på Oslo.

Stor forskjell

Mens Rogaland har 152 innbyggere per studieplass, er tallene for Oslo 56, Troms og Finnmark 43, Trøndelag 49, Vestland 68 og Agder 80.

Forskjellen i dekningsgrad for regionale søkere er også svært stor. Rogaland har mer enn dobbelt så mange søkere fra eget fylke per studieplass enn både Oslo, Trøndelag og Vestland.

– Til sammen har alle høyere utdanningsinstitusjoner i fylket 3200 studieplasser i samordna opptak, mens 12.500 rogalendinger søkte studieplass i år. Det gir en dekningsgrad på 25 prosent. Det er nest lavest blant landets fylker, sier Rune Dahl Fitjar.

Årsaken

– Hva er årsaken til de store forskjellene? – Den er nok i første rekke historisk betinget. Rogaland har historisk sett ikke vært en utdanningsregion, og tradisjonen i Norge har vært at man vokser i forhold til de studieplassene man allerede har, ikke befolkningsgrunnlaget.

Konsekvensen av få studieplasser er flere. Først og fremst at mange unge rogalendinger som ønsker å studere i hjemfylket, ikke får studieplass. Da har man to valg: Enten å søke seg til studiesteder i andre fylker, eller å la være å ta høyere utdanning.

– Det betyr at mange talenter forsvinner ut av regionen. Færre studieplasser innebærer også at vi har plass til få studenter fra andre fylker. Det gjør at få ungdommer flytter til Rogaland for å studere. Kandidatundersøkelsene viser at de som kommer, ofte blir værende i regionen etter studiene, sier Rune Dahl Fitjar.

Forskning

Ulikhetene mellom regioner og storbyene i Norge får også konsekvenser på andre områder. Finansieringsmodellen for universitetene baserer seg på antall studieplasser. Jo færre studieplasser, jo mindre kroner til forskning. Rogaland ligger langt bak andre storbyregioner i investeringer i forskning og utvikling (FoU), og under gjennomsnittet for landet.

– De offentlige FoU-investeringene blir i stor grad konsentrert i fylkene med mange studieplasser. Mens næringslivet investerer i FoU over hele landet, har offentlig sektor samlet sine investeringer rundt de gamle universitetene. Totalt investerer det offentlige nesten 15.000 kroner i FoU per innbygger i Oslo, 12.000 i Trøndelag og 9000 i Vestland. I Rogaland er tallet 2400 kroner per innbygger. I alt tar det offentlige seg av halvparten av FoU-investeringene i de tre andre storbyregionene, mens de bare finansierer en fjerdedel av forskning og utvikling i Rogaland, sier Rune Dahl Fitjar.

Kvalitet

To regjeringsoppnevnte utvalg har konkludert med at universiteter og høyskoler i større grad bør tilby desentrale utdanninger i distriktene. Hvilke konsekvenser det kan få, er usikkert.

Tabellen viser forholdet mellom studieplasser og befolkning i de ulike fylkene i Norge. Kilde: ssb og Samordna opptak

– Vi står foran en stor omstilling, hvor vi som region må utvikle flere bein å stå på. Med et høyt lønnsnivå er vi nødt til å konkurrere på kvalitet. Dermed blir kunnskap og kompetanse viktige konkurransefaktorer nærmest uansett hvilke næringer vi omstiller oss til, sier Rune Dahl Fitjar.

– Er regionen også mer sårbar i en omstillingstid når så pass mange bedrifter er knyttet til olje- og energinæringen?

– Ja, helt klart. Det er en høy grad av sammenheng mellom utdanningsnivået i befolkningen og økonomisk utvikling. Vi er på vei over i en økonomi som i større grad konkurrerer på grunnlag av kompetanse enn kapital og andre faktorer. Dersom det ikke investeres like mye kunnskap i denne regionen som i andre regionen, vil de gå ut over konkurransekraften til næringslivet. Da står vi i fare for å miste både investeringer og bedrifter som er på jakt etter nye lokaliseringer.

– Viktigst at unge får jobb

– Jeg ser ikke dette som noen konkurranse der det er om å gjøre å ha høyest prosentandel på universitetet. Det viktigste er at ungdom får jobb, og at det verdiskapende næringslivet får den arbeidskraften det trenger.

Det mener stortingsrepresentant fra Rogaland, Roy Steffensen (Frp). Han mener at selv om Rogaland ligger lavere enn andre i forhold til studieplasser per innbygger, har fylket likevel hatt vekst i andelen med høyere utdanning, slik resten av Norge har hatt.

– Vi har vært vant til at petroleumsnæringen og underleverandører har sugd til seg arbeidskraft, og har tradisjonelt tilbudt mange arbeidsplasser der man ikke trenger høyere utdanning. At mange kommer seg raskt ut i verdiskapende er positivt.

Steffensen viser til det er en økende del av yrker som krever høyere kompetanse nå enn før, både innen oljeindustri og andre bransjer. Det gjelder også her i Rogaland.

Samarbeid

– Derfor er det også viktig at en stor nok andel tar en høyere utdanning som næringslivet og andre sektorer i Rogaland har behov for. Her er det viktig med tett og godt samarbeid mellom akademia og resten av samfunnet. Frp har foreslått, og fått flertall (med Ap og Sp), for at finanseringen av høyere utdanning skal endres noe. I dag er det ingen insentiver for et universitet for hva som skjer med studenten etter endt eksamen. Vi mener vi bør gjøre som Finland og Danmark og også få inn en liten faktor i finansieringsnøkkelen som tar hensyn til hvor studenten er eksempelvis to år etter endt eksamen. Det kan sørge for at studiestedene, regionen og næringslivet får et tettere samarbeid, og at flere studieplasser vris mot det som er arbeidslivets behov, sier Steffensen.

Konkurransedyktige

Han mener både Universitetet i Stavanger og fagskolene i Rogaland er viktige ressurser for regionen, og at disse må være konkurransedyktige med skoler og universiteter i resten av landet.

– Både UiS og fagskolene må markedsføre seg for elevene både i grunnskolen og videregående skole. Å åpne for medisinstudier på UiS vil kunne bidra til å styrke universitetets rolle og synlighet i regionen. Dette foreslo Frp konkret nå i mai, men forslaget endte dessverre opp med kun Frp sine stemmer, men vi forsøker igjen i neste stortingsperiode.

Ikke så bekymret

Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet er ikke bekymret for at antall studieplasser i Rogaland er langt lavere enn i andre fylker.

– Jeg tror dette er et utslag av at Rogaland er et industrifylke, og har en sterk tradisjon for fagarbeidere og at folk vil raskt ut i arbeid. Det er nok også
en forskjell mellom generasjoner her, flere unge tar nå høyere utdanning,
og flere jobber krever dette. Slik var det ikke før, og derfor blir noe av statistikken også feil, fordi store deler av kompetansen i fylket vårt ikke er formalisert i en grad eller på et papir.

– Hva med konsekvensene?

– Jeg er ikke så bekymret for konsekvensene, den stolte tradisjonen for fagarbeidere må fortsette, og ser vi på behovet på kompetanse er det de yrkesgruppene vi trenger også fremover. Men vi har en større jobb å gjøre med velferdsstatens yrker. Der er konsekvensene en økende lærermangelen, sykepleiermangel og legemangel. Der haster det å ta grep.

Større ambisjoner

Torstein Tvedt Solberg mener likevel vi må ha større ambisjoner for utdanning fremover.

– Det må bety økt satsing på våre universiteter og høyskoler, med flere studieplasser i de utdanningene vi har behov for. Samtidig må vi bygge en modell for livslang læring, der det blir enklere å formalisere tillært kunnskap og ta kortere kurs, og vi må satse på fagskolene og høyere yrkesfaglig utdanning.