Fra heroin på Plata, til A4-liv hos SFF

Etter tung rus og åtte-ni år med rehabilitering tok Dag Glinda tak og satte seg ett mål: Han skulle få et A4-liv. I dag er han 100 prosent arbeidsfør, har kjøpt egen leilighet og bil, bruker fritiden på å fiske laks, og gjør en strålende jobb hos Scandinavian Fittings & Flanges (SFF).

Umiddelbart høres det kanskje ut som en historie som er for god til å være sann, men i en lagerhall på Lura står Dag og smiler. Han har tatt steg for steg, kommet seg ut av rusen, gått fra å være ufør til arbeidsfør, og til et liv som i aller høyeste grad kan karakteriseres som A4.

– Den første lønnsslippen jeg fikk fra SFF har jeg enda, og er det i livet jeg er mest stolt av, forklarer Glinda.

«Friskmelding»

Men det var ikke selvsagt at det skulle bli slik. Dag var ferdig med første rehabilitering som 20-åring og trodde aldri han skulle ruse seg igjen. Slik gikk det ikke, og årevis i rus fulgte.

– Jeg kommer til å være narkoman til jeg går i grava. Men jeg er nykter og har vært det i lang, lang tid. Jeg veit jeg skal klare meg, selv om det ofte er noe jævelskap som kommer og banker på, og da mener jeg ikke bokstavelig banke på, sier han.

Med mye hjemmesitting kommer også demonene som han kaller det. Redselen for at noen er etter ham og skal ta ham. Å være på jobb er derfor som terapi.

– Da flyttes tankene over på noe annet, og så går det over. Må jo flire litt av det også, for noen ganger kan det virke som jeg selv tenker at noen prøver å ta livet av meg. Men hva enn jeg gjør så lander jeg på beina. Noen er nok sure og sier «faen, vi blir aldri kvitt han der Dag», sier Glinda og flirer.

– Du skulle vært katt, skyter SFF-eier Tore Christiansen inn.

– Men dem har jo også fire bein og kan lande kattemykt, kontrer Dag.

Da pandemien rammet Rogaland og flere måtte på hjemmekontor ble også Dag sendt hjem. Boye Ousdal Christiansen og Tore Christiansen trodde de gjorde den lojale østlendingen en stor tjeneste. Han hadde nemlig nettopp avsluttet en tøff kreftbehandling. Men Dag savnet jobben og ordnet seg like godt en «friskmelding fra legen».

– Tror aldri vi har fått en sånn friskmelding før, sier Boye Ousdal Christiansen og humrer. Han er daglig leder i selskapet.

Men Dag trengte jobben, kollegene og noe å sysle med.

– Selv har jeg litt problemer med å skjønne folk som ikke orker å gå på jobb på grunn av litt huepine. Etter to måneder hjemme begynte beina å gå i taket, og legen syntes det var helt greit at jeg gikk på jobb. Jeg er veldig glad i jobben min, og skal være skikkelig sjuk for å holde meg hjemme, mener han.

Funnet A4-livet

I dag leder han også bedriftens fiskelaug. I sommermånedene går utallige timer med til laksefiske i Håelva. I fjor tok han 17 svidder og et par laks, målet er enda mer laks i år.

Å stå i elva er noe av den beste følelsen som finnes, mener Dag.

– Hadde aldri trodd det var sånn aksefisket var. Og alle fiskerne er jo kjempemennesker, du vet ikke om han ved siden av deg er direktør eller om vi er begge like gærne. Det eneste målet vi har i elva er få den jævla laksen på kroken!

Han trodde aldri han skulle bli bitt av basillen.

– Nå er jeg helt hekta, men det er en fin ting å være hekta på.

– Er du på vei inn i A4-livet?

– Nå som jeg har kjøpt meg leilighet, tatt opp lån, fått tilbake lappen, kjøpt meg bil, fått lån på den også. Ja, det er ganske så A4 vil jeg si.

– Nesten så det er litt trist og kjedelig? Spør Tore Christiansen.

– Nei, jeg har det helt perfekt akkurat nå. Før var det første jeg måtte gjøre når jeg slo opp øya om morran å tenke på hvem jeg skulle loppe for penger, hvem jeg skulle lure eller hvordan skaffe nok penger til stoff. Nå går jeg bare på jobb istedenfor.

SFF har en rekke ansatte med ulik bakgrunn. Spesielt rus, diagnoser og utfordringer har stått i kø for mange av dem. Bedriften har lykkes med å få mange fra å være arbeidsuføre til å bli arbeidsføre. Dag er intet unntak. Han gikk fra 100 prosent arbeidsufør og jobber nå 100 prosent.

– Hadde det ikke vært for SFF så hadde ikke denne veien vært like enkel. At de har trua på meg, sier han og fortsetter:

– Ingen er perfekte. Ingen har bare gode dager. Ikke Tore og Boye heller.

– Du sier jo hele tiden at jeg ikke har bekymringer siden jeg er så rik, sier Tore med et stort smil.

– Ja, du har jo rævva full av penger!

Den første jobben

I nabobygget holder noen av SFFs datterselskaper til. Blant annet selskapet Vendor som leverer IT-tjenester og programvare til konsernet. Innerst i gangen sitter Vebjørn Øglend bak en PC og jobber. 24-åringen slet seg gjennom grunnskolen og tok til slutt IKT som skulle ende i et fagbrev etter endt læretid. Men Vebjørn fikk aldri noen læreplass.

– Diagnosen min, autisme, har gitt meg en del utfordringer knyttet til skole. Jeg fikk tilbud om en læreplass til slutt, men vi fant vel ut at med min bakgrunn og diagnose var det kanskje ikke den beste løsningen, sier han.

Gjennom hele skolegangen har hans største utfordring vært å skille mellom jobb og fritid. Etter skolen satte han seg gjerne ned og jobbet med skolearbeid så han ble både svært stresset og sliten.

– Faktisk så langt at jeg ble dårlig av det. Så da vi måtte på hjemmekontor var det en særdeles dårlig løsning for meg. Heldigvis varte det bare noen uker for min del, sier Øglend.

Han er 100 prosent arbeidsufør, men har en avtale med NAV at han kan tjene inntil 30.000 kroner i året. Nå jobber han litt redusert, men med et mål om å senke graden av uføretrygden og øke innsatsen for SFF.

– Hvor mange timer det blir og i hvilket tempo. vi får det til i, det får tiden vise. Akkurat nå går det fint med at jeg har fri onsdagen. Da kan jeg hente meg inn igjen til torsdag og fredag, sier han.

Fra ufør til arbeidsfør

I motsetning til mange andre som til stadighet kritiserer støtteordninger og NAV i særdeleshet, mener Tore Christiansen at det gjøres veldig mye bra innen inkludering å få mennesker tilbake i jobb. NAV-systemet gir også en trygghet for de involverte.

– For Vebjørn er det viktig å ha NAV sitt sikkerhetsnett. Jeg vil gjerne at vi reduserer uføregraden til 80 prosent først, så gjerne til 70 og 60 også, men alt må gjøres på hans premisser og i hans tempo. Vi må også huske at NAV har gode ordninger for oss arbeidsgivere og det er ikke frekt eller utidig å bruke disse. Disse er til for en grunn: Å få folk tilbake i arbeid. De er til for å brukes! Mener han.

Da Vebjørns mor ringte i fjor hadde ikke SFF noe å tilby, men de klarte likevel å få ham inn i Oilers-systemet. Han startet derfor som assistent til vaktmesteren i DNB Arena. Etter kort tid der viste det seg at han var overkvalifisert til den jobben.

– Tilbakemeldingene var at han kunne så mye mer og burde få andre utfordringer, sier Tore.

Dermed ble han tatt inn i SFF-varmen, og for å kunne ivareta hans interesser og bakgrunn innen IKT falt valget på det lille IT-selskapet.

– Her har han glidd rett inn sammen med de andre og gjort en glimrende jobb. Hans første oppgave var å lage ny hjemmeside for oss. Vi håper å beholde ham så lenge som mulig, forteller Boye Ousdal Christiansen.

– Jeg trives iallfall veldig godt og tror ikke jeg kunne funnet en bedre plass med så mange kjekke folk og gode ledere, sier Øglend før Tore Christiansen skyter inn:

– Hvis vi tenker på oppdraget, så husk at pensjonsalderen ikke er før 67 år!

Inkluderingsprisen

I juni mottok SFF Inkluderingsprisen 2021 for nettopp det langsiktige og unike arbeidet med å inkludere alle i arbeidslivet. Bedriften var også blant de nominerte i fjor. I mange år har de vært kjent for å ha en stor andel arbeidere med ulike bakgrunner og forutsetninger.

– Faktisk må vi helt tilbake til 1995 da vi startet med dette, så det er et langsiktig arbeid som kom i stand lenge før jeg begynte. Vi ser at det har gitt organisasjonen ekstremt mye så det er et arbeid vi også kommer til å fortsette med, forklarer daglig leder Boye.

SFF omsetter rundt milliarden i året på distribusjon av rør og rørdeler til energi- og industrimarkedene fra totalt 11 lokasjoner rundt om i verden. De både lagerfører varer og jobber i tillegg prosjektbasert på nye produksjoner som lages direkte hos samarbeidspartnere.

– Bransjen vi er i er jo veldig syklisk, så vi har hatt mange oppturer og nedturer i markedet. Men vi har gått internasjonalt tidlig, slik at halvparten av omsetningen nå er utenfor Norge, forklarer Tore, som startet det hele i 1991.

Hans personlige engasjement rundt inkludering startet med en bror som slet med å komme seg inn i arbeidslivet. Han var den første som ble rekruttert alternativt, og i ettertid har det blitt mange, mange flere.

– Alt skal jo måles i dag, og det vi kan se det på er sykefraværet. Egentlig skulle vi hatt høyere sykefravær enn andre, men vi har mye lavere. Det sier sitt, mener Tore.