Nå kommer taksonomien

I kommende utgaver av Rosenkilden vi vi ha egne temasider, der vi går ekstra grunndig inn i viktige, aktuelle problemstillinger.

Denne gang handler det om EUs Green Deal, EUs handlingsplan for bærekraftig finans, og om EUs taksonomi. I neste utgave retter vi søkelyset mot betydningen av å utvikle og rekruttere unge kloke hoder til næringslivet i regionen.

Håper dette faller i smak!

Harald Minge

Dette er EUs taksonomi

EUs taksonomi for økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem for økonomiske aktiviteter som er bærekraftige i henhold til definerte miljømål, og i henhold til definerte krav til økonomiske sektorer og underliggende aktiviteter.

De nye bestemmelsene ble lansert av EU-kommisjonen i 2020. en er en bærebjelke i EUs handlingsplan for bærekraftig finans, og dermed en viktig del av EUs bredere plan for grønn omstilling, Green Deal.

Ordningen skal bidra til en felles forståelse av hvilke investeringer som er bærekraftige, gjennom definerte miljømål. Målet er å flytte investeringer over til mer bærekraftige selskaper.

Taksonomien blir særlig viktig for finansinstitusjoner, men også for bedrifter som trenger finansiering fra finansinstitusjonene, og som da kan bli målt på om deres aktiviteter er definert som bærekraftige eller ikke.

Taksonomien inneholder seks miljømål:

1 begrensning av klimaendringer

2 klimatilpasning

3 bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

4 omstilling til en sirkulær økonomi

5 forebygging og bekjempelse av forurensning

6 beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

For å klassifiseres som en bærekraftig økonomisk aktivitet må aktiviteten bidra til minst ett av de seks miljømålene og ikke være til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene.

Det er utarbeidet tekniske kriterier for de to første miljømålene. For de resterende miljømålene er det bebudet tekniske kriterier innen 1. januar 2023. Ved lansering av taksonomien i januar 2021 var det utviklet tekniske kriterier for syv økonomiske sektorer. Øvrige økonomiske sektorer ventes å få spesifikke krav i løpet av ett til to år.

Noen sektorer er definert som at de aldri vil bli bærekraftige, og de vil derfor ikke få spektorspesifikke krav.

EUs taksonomi for økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem utarbeidet av Den europeiske union for å sikre bærekraftig finans. Det vil begynne å gjelde fra neste år. Hva vil det bety for din bedrift? Vi har med oss John Stangeland, CEO i Norsea Group og Jone Stakkestad, advokat og partner i Advokatfirmaet Thommessen.

Næringsforeningen TVs sending om EUs taksonomi 23. februar 2021.

ANNONSE - artikkelen fortsetter etter annonsen

Et redskap for omstilling

EU-ekspert Paal Frisvold mener taksonomien er et redskap for grønn omstilling, og at norsk næringsliv har svært gode forutsetninger for å gjennomføre det teknologiskiftet som Paris- avtalen og EUs klimaplan krever.

Tempoet i EUs arbeid for å stimulere til grønn omstilling er høyt. Begreper som «Green Deal», «EUs klimaplan» og «Taksonomi for bærekraftig aktivitet», er i ferd med å bli en del av dagligtalen også i Norge. Og slik bør det være. EU utformer rammebetingelser som, gjennom EØS- avtalen, slår direkte inn for bedrifter her i Rogaland. På godt og vondt ...

Få personer i Norge er bedre skikket til å beskrive den grønne politikkutviklingen i EU enn Paal Frisvold. Han har jobbet med disse spørsmålene siden 1997. Løpebanen til Frisvold i Brussel inkluderer oppbyggingen av EU-arbeidet til Miljøstiftelsen Bellona, Brusselkontoret og GeelmuydenKiese. Han har i tillegg vært Norsk Industri sin representant i Brussel. I dag jobber han som rådgiver for SINTEF og Avfall Norge.

Høye ambisjoner

Frisvold understreker at EU har høye ambisjoner og konkrete planer for å redusere produksjon og bruk av energi fra fossile kilder. For å lykkes med dette, er det avgjørende at en større del av kapitalstrømmene går i grønn retning, og det er her taksonomien kommer inn.

– Taksonomien handler først og fremst om å etablere et sett av trafikkregler for investeringer. Dette ut i fra en erkjennelse av at dagens regelverk i EU ikke har den den effekten på kapitalstrømmene som man ønsker. Taksonomien blir dermed et verktøy for å stimulere kapitalen i en mer bærekraftig retning, sier Frisvold.

Dette skal gjøres gjennom å lage et klassifiseringssystem, kall det et begrepsrammeverk, med standarder som er felles for alle bedrifter og virksomheter, noe tilsvarende TEK i byggenæringen. Dette målt opp mot EUs 2050-mål.

På bakgrunn av dette settet med miljørelaterte standarder kan investorer og finansinstitusjoner få detaljert informasjon om hvordan den enkelte bedrift sin virksomhet påvirker miljøet. I tillegg vil taksonomien bidra til at pensjonsfond og finansinstitusjoner kan synliggjøre hvor «grønne» egne investeringer og plasseringer er, på en tydeligere måte enn i dag. På den måten kan de tiltrekke seg investorer og kapital.

– Det er naturlig nok mye fokus på klima i ordskiftet rundt dette, men det er viktig å huske på at de nye standardene har et bredere fokus. De er også knyttet opp mot hvordan bedriftene påvirker omgivelsene på områder som sirkulærøkonomi, biologisk mangfold, havet og generell forurensning, understreker Frisvold.

En av utfordringene for både Norge og de øvrige EU/EØS-landene, er at tempoet i implementeringen av taksonomien er svært høyt. For to av de seks områdene som taksonomien omfatter (aktiviteter som bidrar til å nå klimamålsetningene og tilpasninger), starter gjennomføringen allerede neste år. De fire andre skal vedtas i løpet av året og tre i kraft fra 1.1.2023.

Konsekvenser for Norge og Rogaland

Hvilke konsekvenser vil taksonomien få for norsk næringsliv generelt, og for et petroleumsdominert Rogaland spesielt?

– Taksonomien kan gi et nyttig endringsverktøy for offensiv omstilling. Norge og Rogaland har fantastiske forutsetninger for grønn omstilling og vekst. Se bare på mulighetene innen hydrogen, fangst og lagring av CO2 (CCS), biogass og batteriproduksjon med lavt CO2- avtrykk. Utfordringen er å dreie all den verdifulle kompetansen til nye nærings- og industriaktiviteter.

Frisvold poengterer at omstillings- utfordringene for Stavanger-regionen er ekstra store.

– Dere har i femti år sittet i førersetet for utviklingen av en fantastisk olje-og gassnæring. Nå må det skapes mange nye arbeidsplasser i næringer der lønnsomheten og inntektsnivået ikke er like høyt. Dette er åpenbart en utfordring, men Stavanger-regionen har svært gode forutsetninger for å lykkes med denne omstillingen. Dere har teknologibedrifter i toppklasse, og er sterke på entreprenør- skap. Dessuten har dere vært igjennom krevende omstillinger tidligere. Fra seil til damp, og fra sardiner til olje, avslutter EU- ekspert Paal Frisvold.

Foto: Lars Idar Waage

ANNONSE - artikkelen fortsetter etter annonsen

– Et nyttig oppslagsverk

For klimainvesterings- selskapet Nysnø vil taksonomien gi et nytt og nyttig, arbeidsredskap når selskapet skal ta investeringsbeslutninger.

Lene Elizabeth Hodge er bære- kraftsansvarlig i Nysnø Klimainvesteringer AS (Nysnø). Dette er et statlig selskap som investerer i selskaper som direkte eller indirekte reduserer utslippet av klimagasser.

Selskapet har i dag en forvaltningskapital på 2,4 milliarder kroner, og investerer i unoterte selskaper og fond. Nysnø har hovedkontor i Stavanger, og utgjør en viktig del av «det grønne» kapitalmiljøet i regionen.

Gir viktig informasjon

Hodge forteller at man, ved hjelp av taksonomien, vil få bedre informasjon om hvilke selskaper og fond som bidrar til bærekraft, og hvilke som ikke er det. Dette basert på klassifiseringen EU er i ferd med å gjøre.

– Når dette begynner å virke slik det er tenkt, vil fordelen for investorene være tilgang til mer presis og standardisert informasjon for å gjøre investeringer. Samtidig innebærer taksonomien en plikt for investorer og kapitalforvaltere å opplyse hvor bærekraftige investeringene er. Dermed blir det lettere for omverdenen å følge utviklingen til de ulike finansaktørene. Det overordnede målet er å kanalisere mer kapital til grønne investeringer, sier Hodge.

Hun påpeker samtidig at den konkrete utformingen av klassifikasjonssystemet, og kriteriene som ligger til grunn for dette, blir utformet av EU, der Norge ikke er medlem.

Dette begrenser mulighetene for å påvirke i det viktige arbeidet med å utforme de konkrete kriteriene og definisjonene som ligger til grunn for taksonomien. Samtidig er norske aktører på banen i Brussel for å ivareta norske interesser.

Systemet er fortsatt under utvikling, men utgjør allerede et nyttig arbeidsverktøy som Nysnø bruker aktivt.

– Taksonomien er nå en del av grunnlaget for dialogen vi har med både fond og selskaper vi vurderer å investere i, forteller Hodge.

En stimulans

Mange er usikre på hva taksonomien vil bety for norsk petroleumsnæring?

– Norsk olje- og gassnæring bør oppleve dette som en stimulans til enda sterkere satsing på teknologiutvikling på områder som fangst- og lagring av CO2 (CCS), og på andre løsninger som reduserer CO2-avtrykket. Her kan taksonomien bidra positivt, avslutter Lene Elizabeth Hodge, bærekraftsansvarlig i Nysnø.

ANNONSE - artikkelen fortsetter etter annonsen

– Viktig å treffe med kriteriene

Jonas Helmikstøl er daglig leder av ladeteknologibedriften Easee. Han mener taksonomien vil gi positive miljøeffekter, forutsatt at kriteriene blir riktig utformet.

Easee er en lokal vekstbedrift, med hovedkontor på Forus. De utvikler teknologi for lading av el-biler.

Virksomheten har passert 100 ansatte. De leverer løsninger for både hjemmelading, og systemlading for sameier, næringsbygg, eiendomsprosjekter og større parkeringsanlegg.

Sterk vekst og høye ambisjoner

Bedriften har opplevd en rivende utvikling siden oppstarten i 2018, og leverte i fjor 70.000 ladere, noe som ga en omsetning på 380 millioner NOK.

Til nå i år ligger Easee an til å passere 1 milliard NOK i omsetning, og Helmikstøl forteller at bedriften har satt seg et «umulig» mål om å omsette for to milliarder NOK innen 2021 er omme.

– Vekstambisjonene videre framover er tilsvarende hårete, og inkluderer mål om åtte-ti milliarder i omsetning i 2022, bygging av en fabrikk for produksjon her i regionen, og opprettelse av et Easee Academy for å tilby opplæring og kompetanseheving.

Typisk eksempel

Selskapet tilbyr produkter og løsninger innenfor et område som gjør at de har alle forutsetninger for å hente ut positive effekter av taksonomien.

Til nå har imidlertid Easee fått kapital- behovene sine dekket gjennom god inntjening og solide samarbeidspartnere. På lenger sikt mener imidlertid Helmikstøl at bedriften vil kunne nyte godt av den forbedrede tilgangen på kapital som talsonomien legger opp til. Dette blant annet for å finansiere betydelige vekstambisjoner i markeder som USA og Kina.

Easee-sjefen er imidlertid opptatt av at taksonomien bygger på de riktige kriteriene.

– Vi er i en aktiv dialog med Teknologirådet om dette, og har gitt dem konkrete innspill til utforming av standarder. Det vil være helt avgjørende at de selskapene som blir definert som «grønne», leverer teknologi som, faktisk og reelt, gir miljøgevinster som reduserte utslipp av klimagasser, sier Helmikstøl.

Han poengterer at det finnes mer enn nok av aktører som hevder å tilby produkter som ved ettersyn er langt mindre bærekraftige enn de gir inntrykk av.

– Teknologien som tilbys kan ikke bare løse utfordringene for en enkelt husstand, eller en enkelt bedrift. Løsningene må også bidra i en større sammenheng, som å optimalisere strømnettet. Teknologien må være smart, og den må ha overføringsverdi. Hvis de standardene som til slutt vil utgjøre taksonomien fyller disse kriteriene, har jeg stor tro på at den vil bidra til en mer bærekraftig utvikling, avslutter Jonas Helmikstøl i Easee.

ANNONSE - artikkelen fortsetter etter annonsen

Bidrag til en bredere energinæring

For mange i oljetunge rogaland kan taksonomien lett fortone seg som en trussel mot petroleumsnæringen, men Benedicte Solaas i Norsk olje og gass vil gjerne bidra til å nyansere bildet.

Interesseorganisasjon for selskaper som driver eller er leverandører til olje- og gassvirksomhet, havbasert fornybar energiproduksjon og havbasert mineralvirksomhet på norsk sokkel og har over 100 medlemsbedrifter.

Benedicte Solaas er fagsjef klimapolitikk i Norsk olje og gass. Hun forteller at olje- og gassnæringen som sådan ikke er definert som en bærekraftig næring etter definisjonene i taksonomien.

Samtidig anerkjenner EU at både Europa og resten av verden vil ha behov for olje- og gass i årene framover, og at denne industrien sitter på mange av løsningene som er nødvendige for at vi skal nå målene i Paris-avtalen.

CCS en del av løsningen

Norsk olje og gass stiller seg bak målene i Paris-avtalen, og EUs klimamål som innebærer 55 prosent reduksjon i utslippene innen 2030, og bortimot nullutslipp i 2050. Når vi diskuterer konsekvensene av taksonomien er det lett å stirre seg blind på problemene og de utfordringene dette gir for næringslivet her hjemme. Utgangspunktet vårt er imidlertid at taksonomien gir spennende muligheter for den høyteknologiske olje- og gassnæringen vår, sier Solaas.

– Å lykkes i arbeidet med å etablere fungerende verdikjeder for fangst og lagring av CO2 (CCS), er en av de avgjørende forutsetningene for å nå klimamålene. Derfor inngår CCS-investeringer som egne økonomiske aktiviteter i taksonomien. Dette kan bidra til å realisere det viktige, norske Langskip-prosjektet.

– Å etablere en verdikjede for CO2-fangst og lagring vil legge til rette for en industriell infrastruktur som vil sikre eksisterende arbeidsplasser, og skape nye. Taksonomien vil trolig bidra til å drive fram nye CCS- prosjekter i Europa. Dette fordi blant de 70 aktivitetene som foreløpig er klassifisert som bærekraftige, er de aller fleste knyttet til industriell produksjon og energi. Her settes det ambisiøse krav som mange næringer vil ha problemer med å innfri.

Solaas påpeker at dette særlig gjelder krav til CO2-intensitet. Med taksonomien åpnes det for at man kan ta i bruk CCS for å møte kravene som settes. – Hvis vi lykkes med å etablere CCS-løsninger, vil dette være et vesentlig bidrag til å sikre fortsatt sementproduksjon, og annen «CO2-intensiv» virksomhet i Norge og Europa. Vi må altså fokusere på mulighetene. Taksonomien kan bidra til å øke kapitaltilgangen til investeringer innen CCS. I tillegg til å skape arbeidsplasser, vil dette kunne bli en ny, viktig eksportnæring for Norge, avslutter Benedicte Solaas.

ANNONSE - artikkelen fortsetter etter annonsen

Oppfordrer til oppdatering

Som landets største finansinstitusjon har DNB mange engasjementer knyttet til grønn omstilling. regionbanksjef Terje R. Fanebust oppfordrer alle bedrifter som blir berørt av nye rammebetingelser fra EU, om å holde seg godt oppdatert.

Fanebust har gjort en interessant observasjon de siste seks-syv årene. – Reaksjonene i næringslivet etter det kraftige fallet i oljeprisen i 2014 var mer preget av tilpasning enn av omstilling. Bedriftene hadde akutte behov for å redusere kostnader og justere driften i tråd med et lavere aktivitetsnivå. Dette lyktes de godt med. Nå har bedriftene generelt styrket lønnsomheten og økt kompetansen. Dermed har virksomheten dreid fra tilpasning til omstilling, sier Fanebust.

Grønn vekst

For bedriftsmarkedet sin del har denne utviklingen ført til en markant dreining mot etterspørsel etter lån knyttet til produksjon av fornybar energi, elektrifisering, grønne bygg med mer.

Endringene er betydelige også i privatmarkedet. Her opplever vi en sterk vekst i interessen for å investere egne penger i bærekraftige fond og aksjer.

Regionbanksjefen forventer at taksonomien, sammen med øvrige deler av EUs handlingsplan for bærekraftig finans, vil bidra til å akselerere tempoet i det grønne skiftet ytterligere.

– Det nye rammeverket betyr blant annet at vi som bank får en plikt til å oppgi hvor stor andel av utlånene våre som er «grønne» i henhold til kriteriene som taksonomien setter. Dette innebærer at kundene våre må rapportere tilsvarende til oss, ut ifra egen virksomhet. Dette vil både påvirke lånebetingelser, og virke bevisstgjørende med tanke på bærekraft. Over tid vil dette bidra til mer grønn omstilling, poengterer Fanebust.

Bygg og anlegg

Bygg- og anleggsbransjen er eksempel på en næring der konsekvensene av taksonomien blir tydelige.

– Her vil prosjekter som kvalifiserer

til «grønne» lån, få gunstigere lånebetingelser. Vi kan også strekke oss lengre på finansieringsgrad og noe lengre løpetid. På toppen av dette vil eierkostnaden bli lavere og etterspørselen blant leietakere og investorer høyere. Dette monner for investorer som er på jakt etter best mulig avkastning på egenkapitalen.

– DNB har lenge jobbet med en bærekraftig og grønn eiendomsstrategi og har utarbeidet ESG-retningslinjer for både næringseiendom og bygg og anlegg. I henhold til retningslinjer for næringseiendom vil DNB fra 1. januar i år kreve energiattest ved ny finansiering av bygg større enn 1.000 kvadratmeter og årlig energirapportering for bygg over 5.000 kvadratmeter. For finansiering av nye kontorbygg over 5.000 kvadratmeter vil vi fra 1. juli 2021 kreve Breeam Nor- sertifisering minimum «Very good». Det samme kravet vil også treffe øvrige yrkesbygg fra 1. januar neste år.

– Dette framstår som strenge krav, men disse vurderingene og prosessene skjer i en tett og konstruktiv dialog mellom kunden og oss, opplyser Fanebust.

Omstilling i olje- og gass

Hvis taksonomien fungerer etter hensikten, vil det gi bedre tilgang på kapital for bedrifter som er definert som bærekraftige. Olje- og gassnæringen er dominerende i vår region, og er ikke definert som bærekraftig i taksonomien. – Har denne næringen grunn til å være bekymret?

– Ja, i den forstand at de delene av olje- og gassnæringen som ikke viser nødvendig evne og vilje til omstilling vil oppleve at kapitalen blir dyrere, mens de omstillingsdyktige blir premiert. Hele hensikten med taksonomien, og de andre delene av EUs handlingsplan for finansiell bærekraft er jo å premiere de selskapene i olje- og gassnæringen som viser evne og vilje til omstilling. Heldigvis har den norske olje- og gassnæringen allerede vist at den har stor evne til nyskaping og innovasjonen, avslutter Terje R. Fanebust.

ANNONSE - artikkelen fortsetter etter annonsen